Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Når man lytter til dem som har skoa på, er det viktigst å høre hva som blir sagt

Publisert: 02.12.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

I et innlegg i Agenda Magasin 25.11. kommenterer Hannah Gitmark et innlegg som jeg skrev på Facebook om NRK Debatten i forrige uke.

Etter min mening fremsto diskusjonen mellom Kari Elisabeth Kaski (SV), Tore Sandvik (Ap) og investorene Benn Eidissen og Kristian Adolfsen som et eksempel på dårlig dialog. Dette er veldig vanlig å høre når politikere møtes til debatt med hver sin liste med talepunkter, men det ble ekstra tydelig, på en lite konstruktiv måte, når to drevne politikere møtte to personer som ikke er like vant med denne typen politisk debatt.

Gitmark er tydeligvis uenig, men begrunner det ikke på annen måte enn at hennes «opplevelse» var at Kaski og Sandvik lyttet, og at de bare var uenig med de to investorene.

Jeg forventer ikke akkurat at politiske debatter skal følge salige Arne Næss’ regler for saklig meningsutveksling. Men det er rart å lytte til en debatt der den ene part kommer den andres argumenter i møte – mens den andre parten ikke engang reagerer på det, men bare fortsetter å argumentere som om det ikke ble sagt.

For å være helt konkret: Kaski og Sandviks argumenter om at de er bekymret for at de rikeste ikke skal betale nok skatt, eller at det ikke skal komme nok skatt inn til fellesskapet, ble besvart. Også de to investorene var enig i dette, men de mente at man burde forsøke å få dette til på en annen og bedre måte. De uttalte dette flere ganger og veldig tydelig, men hverken Kaski eller Sandvik lot seg merke med det overhodet. De kom snarere med argumenter som etterlot inntrykk av at de to investorene hadde sagt det motsatte.

På den annen side kom hverken Kaski eller Sandvik de to investorene i møte, når de i ganske stor detalj forklarte hvor galt formuesskatten er utformet og hvilke uheldige virkninger den kan få. Det var overhodet ingen tegn til at Kaski eller Sandvik var interessert i å diskutere dette eller høre mer om det.

Resten av Gitmarks innlegg handler om andre ting – som at Adolfsen har sagt noe dumt ved en annen anledning (som han for øvrig har beklaget). Jeg kunne kontret med at også Kaski har sagt dumme ting ved andre anledninger, men jeg syns det er helt på siden av poenget. Jeg kritiserte en helt konkret debatt i et konkret TV-program, hverken mer eller mindre.

Gitmark mener at man ikke uten videre skal lytte til folk med skoa på, hvis de er rike. Kanskje er de bare ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Ja, det kan hende, og det gjelder nok ikke bare de rike. Det er mange i vårt samfunn som har (eller tilsynelatende har) skoa på, og som kanskje først og fremst er ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Derfor er antagelig det lureste å lytte til argumentene, uansett hvem som har skoa på – og å la argumentene avgjøre om man er enig eller ikke.

Akkurat når det gjelder formuesskatten tror jeg uansett hun kan ta det helt med ro. Borgerlige partier, i lange perioder inkludert Senterpartiet og av og til med en viss støtte også fra Ap/LO-hold, har i over 60 år ment at formuesskatten burde fjernes eller reduseres (de konkrete løftene har selvsagt variert). Men løftene er gang på gang brutt.

I forbindelse med skattereformen i 2005/06, som jeg selv var med på å legge frem som medlem av Bondevik II-regjeringen, var vi nådd et punkt der «alle» trodde at det endelig ville skje. Da innførte man nemlig utbytteskatten, og regjeringen lovet samtidig å fjerne formuesskatten som ledd i en større skattereform.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut.

Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte.

Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

 

Teksten er publisert i Agenda Magasin 29.11.2020.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Er det noe poeng å høre etter i en politisk debatt?

    26. november 2020

    Noen ganger blir det overtydelig hvor lite dialog det er, og hvor lite mange politikere egentlig hører etter. Det fikk vi et eksempel på i NRK Debatten i forrige uke, da temaet var formuesskatt, skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Vi bør være mer opptatt av hva som blir sagt, ikke hvem som sier det

    27. juli 2020

    ««Oss» mot «dem»-retorikken fører til at vi blir mer opptatt av hvem som sier noe enn hva som blir sagt», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Arv blir solgt og beskattet

    11. februar 2020

    «Jeg mener at dynamikken i markedsøkonomien bidrar til at arvede verdier stort sett blir solgt før eller siden. Det vil føre til at verdistigning blir gevinstbeskattet og derved gi inntekter til staten i form av kapitalskatt.»

    Les mer »
  • EU viktigst, ikke Storbritannia

    13. oktober 2016

    Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

    Les mer »
  • La meg høre Holocaust-benekterne

    17. februar 2015

    Paul Joakim Sandøy skriver på Aftenposten.no: «Dersom det finnes Holocaust-benektere i Norge, la meg vite det. Om ikke annet, så for å vite at de finnes, og hvorfor de tror som de gjør. Vi står fritt til å møte dem slik vi måtte ønske. Med øredøvende stillhet, eller med sterke motytringer. Men ikke dømme. Vi trenger ingen domstol for å huske.»

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »