Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Kan skolepolitikk bli et tema i valgkampen enda en gang?

Publisert: 31.08.2020
Kristin Clemet Kristin Clemet

Skolepolitikk er et av de temaene som har holdt seg forbausende godt på listen over temaer som velgerne syns er de viktigste når de skal gå til valg.

Skole og utdanning var det viktigste temaet, sett med velgernes øyne, både i 2001, 2005 og 2009.

I 2013 var helse viktigst, mens skole og utdanning kom på plass nummer to.

I 2017 kom skole og utdanning på plass nummer tre – etter innvandring og skatt.

Det er ikke godt å si hvilke temaer velgerne vil synes er viktigst når de går til valg i 2021. Mange hadde forventet at klima nå ville bli den viktigste saken, men korona-krisen gjør at det er blitt vanskeligere å spå. Håndteringen av smittesituasjonen og, ikke minst, hvordan vi skal greie å skape nye jobber til alle dem som er blitt ledige, kan fort vise seg å bli et mye viktigere tema enn det ellers ville blitt.

Samtidig skal man ikke se bort fra at skole og utdanning nok en gang vil bli viktig. For det første er mer kunnskap og kompetanse nå en del av løsningen for mange av dem som må omstille seg. For det andre er det viktig for at vi skal greie å inkludere og integrere flere, noe som igjen er viktig for dem det gjelder og for evnen til å finansiere fremtidens velferdsstat. Og for det tredje står vi midt i implementeringen av en ny reform, nemlig Fagfornyelsen, som mange skolefolk, foreldre og elever vil være opptatt av.

Jeg har selv bakgrunn som skolepolitiker for Høyre og vet at det ofte har vært vanskelig å få til en god skolepolitisk debatt med Arbeiderpartiet. Det er ikke så lett å si hva årsaken er, men det har kanskje vært en mangel på Ap-politikere nasjonalt som har interessert seg spesielt for skole- og utdanningspolitikk. Unntaket er Trond Giske, men han har i dag andre ansvarsområder som medlem av familie- og kulturkomiteen.

Det er derfor bra at Jonas Gahr Støre nå kommer med skolepolitiske utspill og utfordrer Erna Solberg til debatt.

Det er nok av temaer å ta fatt i, og jeg har beskrevet noen av dem både i et blogginnlegg tidligere i sommer og i Aftenposten i går.

For meg er det imidlertid uklart hva de to største partiene egentlig er enige og uenige om.

I en nylig VG-podcast sa Hadia Tajik, til min overraskelse, at Høyre og Arbeiderpartiet stort sett er enige i skolepolitikken, bortsett fra på to områder.

Det ene området gjaldt private skoler (egentlig friskoler), der Tajik sa en hel del, blant annet om segregering, som ikke kan dokumenteres, og der hun etterlot et stort spørsmålstegn med hensyn til hva som skal være Arbeiderpartiets alternative politikk. Hun har rett i at det ikke er uproblematisk å tillate religiøse friskoler. Men det er heller ikke lett å forby dem, noe blant andre SV innså for noen år siden – før partiet, nærmest ved at arbeidsuhell, holdt på å programfeste at de skulle forbys.

Det andre området som Tajik mener at Høyre og Arbeiderpartiet er uenige om, ble ikke berørt, fordi programlederne gjerne ville snakke om noe annet.

Synet på de frittstående skolene og hva slags politikk man vil føre overfor dem, er prinsipielt viktig og selvsagt også viktig i praksis for de elevene og foreldrene det gjelder. Men i og med at det er veldig få, er dette ikke et skolepolitisk spørsmål som har stor betydning i praksis eller som fortjener stor plass i en valgkamp. At noen av mer symbolpolitiske grunner vil ønske å gjøre det til et stort spørsmål, er en annen sak.

Jeg vet som sagt ikke hva det andre uenighetspunktet var, men jeg er forbauset over at det bare er ett.

Slik jeg hører Arbeiderpartiets representanter i den skolepolitiske debatten, er de uenige med Høyre og regjeringen om ganske mye. Det er blant annet uenige om gratis skolemat og fysisk aktivitet; om selve kunnskapssynet som skal ligge til grunn for skolepolitikken, og som de mener bør være “bredere”; om satsingen på grunnleggende ferdigheter; om fritt skolevalg (og/eller karakterbasert opptak); om kartleggingsprøver og nasjonale prøver, og dermed også om hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Arbeiderpartiet har også, såvidt jeg husker, sagt at det vil innføre en “tillitsreform” i skolen, samtidig som det er uklart hva det betyr. Og er Arbeiderpartiet enig med SV om heldagsskolen?

Signalene er på mange områder uklare, men siden Hadia Tajik var så tydelig i VGs podcast (og siden det ikke var hennes skyld at hun ble avbrutt), burde det være mulig å bringe mer klarhet inn i debatten:

Er det riktig at Arbeiderpartiet i skolepolitikken bare er uenig med Høyre på to områder, og hva er i så fall det andre området – utenom friskolene?

Det har vært perioder hvor de aller fleste har visst hva som var forskjellen på partiene i skolepolitikken.

Det hadde vært fint å vite mer om det nå også!

Innlegget var publisert på Clemets blogg 31. august 2020.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kunnskapsbasert skolepolitikk

    7. januar 2018

    «Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • NRK kan bli enda viktigere

    2. april 2014

    «NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk,» skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

    Les mer »
  • Arbeiderpartiets skolepolitikk

    17. februar 2013

    «Arbeiderpartiet har for meg, helt siden regjeringsskiftet i 2001, virket både fraværende og lite interessert i skolepolitikk. Siden 2005 kan man si at det har sammenheng med at det er SV som har hatt kunnskapsministeren, men jeg syns ikke det er en helt god forklaring», blogger Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Friskolene – nok en gang

    3. september 2012

    Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?,» spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: «Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake – ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag.»

    Les mer »
  • Skolepolitikk og skoleretorikk

    7. oktober 2011

    «De rødgrønne må naturligvis føre den skolepolitikken de vil. Men de burde slutte å snakke i et så ekskluderende språk at de barna som går på en Montessori-skole, blir stående utenfor fellesskapet. Ingen barn går hjemmefra for å «gå på fellesskolen». De går på skolen – enten de setter kursen mot den offentlige nærskolen, Steinerskolen eller Nyskolen,» skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »