Formuesskatt

Særskatt på norsk eierskap må avskaffes

Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles, skriver Mathilde Fasting i sitt svar til Kaia Storvik i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 16. mai 2020

I Dagsavisen 11.5. skriver redaktør i Agenda Magasin, Kaia Storvik, at det er «koronamisbruk» av Kristin Clemet og meg å mene at det er ekstra viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital nå.

Storvik mener blant annet at jeg overser muligheten til å utsette formuesskattebetalingen, men det gjør jeg ikke. Problemet er bare at ordningen knapt ble brukt da den kom i 2016, på grunn av høy rente. Storvik mener kanskje at det er greit å få dobbel eller trippel formuesskatt om et par år fordi man kan utsette nå, men da forsvinner soliditeten i bedriftene raskt, og arbeidsplasser kan gå tapt.

Storvik skriver også om «den minimale formuesskatten vi har igjen i Norge etter sju blåblå år». Men hun tar feil. Regjeringen har nemlig både gjennomført lettelser og skjerpelser av formuesskatten, og mange betaler i dag mer formuesskatt enn de gjorde i 2013. Inntektene til staten fra formuesskatten er høyere enn før, og den samlede eierbeskatningen har økt. Og det er ikke helt tilfeldig: Eierne må ta ut utbytte for å ha råd til å betale formuesskatt, og de må ta ut mer enn de trenger til formuesskatten, fordi de også må betale utbytteskatt.

Norske bedrifter som nå går dårlig, kan gå på billigsalg til utenlandske eiere. Utlendinger behøver nemlig ikke å betale formuesskatt. Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 14. mai 2020.

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd