Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Har EØS-avtalen alltid skylden for alt?

Publisert: 17.10.2019
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

Klassekampen rapporterer for tiden fyldig fra Fellesforbundets landsmøte i Folkets Hus, primært om den interne striden om EØS-avtalen.

Enkelte av forbundene i den overordnete alliansen er svært skeptiske til den frie bevegelsen av arbeidskraft mellom EØS-landene. Motstanden er forståelig når lønninger og arbeidsforhold er under press, slik særlig deler av byggenæringen, transportsektoren og industrien har opplevd.

Men EØS-avtalen handler som Fellesforbundet om en overordnet allianse med et felles regelverk for norske bedrifters viktigste marked.

Riktignok er det handlingsrom i EØS-avtalen som i liten grad eller aldri har vært forsøkt brukt fra norske myndigheters side. Men når landsmøtedeltakere i Fellesforbundet trekker frem sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og svekking av organisasjonsgraden og arbeidslivsreguleringer som et grunnlag for å si opp avtalen, må vi spørre om disse problemene skyldes EØS-avtalen eller manglende oppfølging nasjonalt, og ikke minst manglende moral i de utsatte næringene.

I alle tilfeller har den sittende firepartiregjeringen, i sitt arbeidsprogram for samarbeidet mellom Norge og EU i 2019, tatt opp disse utfordringene og krevd at Norge må delta i EUs nye arbeidslivsbyrå som blant annet skal bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene i Europa.

Utfordringene med sosial dumping vil vi også kunne oppleve dersom ikke lønns- og arbeidsvilkår i land norske bedrifter eksporterer til, blir bedre enn i dag: EØS-avtalen er ikke et ras mot bunnen, slik mange motstandere påstår, men et forsøk på å bevege alle de 31 landene i samarbeidet mot høyere standarder på reguleringer i arbeidslivet.

Når det gjelder arbeidslivskriminaliteten, er det et anliggende for kontrollerende myndigheter og for den enkelte arbeidsgiver, arbeidstaker og ikke minst noe vi som kjøper varer og tjenester må motarbeide.

Det har i seg selv ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.

Innlegget var publisert i Klassekampen onsdag 16. oktober 2019.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kan sentrum-venstre sikre EØS-avtalen?

    15. oktober 2019

    Når leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, tar til orde for å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen, fremstår det mest som et taktisk grep for å sikre samholdet på venstresiden. Torstein Ulserød i Minerva.

    Les mer »
  • Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

    24. juni 2019

    Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

    Les mer »
  • 25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?

    13. februar 2019

    I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973  ikke er noe alternativ.

    Les mer »
  • Hva skjer med EØS-avtalen?

    14. juli 2018

    Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?

    Les mer »
  • Hva er sosial dumping?

    13. februar 2018

    Sosial dumping handler i dag først og fremst om konkurranse som følge av tjeneste- og arbeidskraftmobilitet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »