Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Feil om skatterapport

Publisert: 12.08.2019
Kristin Clemet Kristin Clemet
Mathilde Fasting

 

Ole Gjems-Onstad skriver i DN torsdag 8. august om hvorfor det ikke er meningsfylt å snakke om nullskattytere og refererer til en Civita-rapport, «Skatt og samfunnsbidrag». Den omtaler hva som betales i skatt av mennesker i formuesskatteposisjon. Han skriver at vi ikke har inkludert selskapsskattebidraget, men det stemmer ikke. Vi gjør derimot et poeng av å vise at selskapsskatten er et viktig skattebidrag fra mennesker med formue i arbeidende kapital.

Blant annet skriver vi at i den øverste netto likningsformuesgruppen over 100 millioner kroner er det gjennomsnittlige utvidede skattebidraget minst 12,6 millioner kroner. Selskapsskattebidraget er hoveddelen, med 56,8 prosent, etterfulgt av formuesskatt på næringsrelatert kapital med 23,6 prosent og inntektsskatt utenom formuesskatt på 17,8 prosent. Dette er over 100 ganger mer enn det gjennomsnittlige skattebidraget i Norge.

I analysene vi har gjort av nullskattytere ser vi på det personlige skattebidraget, uten selskapsskatten, og finner at det også med denne definisjonen over tid ikke er mulig å være nullskattyter i Norge om formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Vi er enige i premisset fra Ole Gjems-Onstad om at selskapsskatten er en skatt som eierne betaler gjennom selskapet, men vi vet også at dette er noe som ofte utelates i skattedebatter. Derfor viser vi også i analysen at selv personer i en identifisert gruppe med stor formue som i ett enkeltår ikke betaler personlig skatt, noe som ofte skyldes at virksomheten de driver går med tap, likevel bidrar til samfunnet ved sitt bedriftseierskap.

Vi mener, som Gjems-Onstad, at det å snakke om nullskattytere ikke er meningsfylt i debatten om formuesskatt på arbeidende kapital. Mennesker som har formue i Norge, betaler skatt.

 

Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 10.8.19. Se også:

Skatt og samfunnsbidrag

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Null nullskatteytere

    19. april 2019

    En gjennomgang av tallene viser at mennesker med formue ikke vil bli nullskatteytere i Norge, skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

    12. april 2019

    I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

    Les mer »
  • Bedriftseierne bidrar med store skatteinntekter

    6. april 2019

    «Mennesker med formue har ikke pengene sine banken, og bare en svært liten andel brukes til forbruk. Pengene er investert i næringsvirksomhet landet rundt, og bidrar til sysselsetting og skatteinntekter til fellesskapet.»

    Les mer »
  • Skatt og samfunnsbidrag

    3. april 2019

    Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

    Les mer »
  • Hva er formuesskatt?

    16. januar 2019

    Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »