Kjønn er en viktig skillelinje i politikken, men om du arbeider i privat eller offentlig sektor betyr kanskje mer?
Betydningen av de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk, mellom sentrum og periferi, by og land, eier og arbeider, har avtatt de siste årene. Nye skillelinjer, som vekst mot vern eller et åpent kontra lukket samfunn, har vokst frem. Samtidig har partilojaliteten gått tilbake, og velgerne er blitt mer saksorienterte i sitt valg av parti.
I årets kommunevalg spørs det om en ny politisk skillelinje kan komme til å bli avgjørende for utfallet, uavhengig av hvor godt de fremvoksende protestpartiene og bompengelistene kommer til å gjøre det. Det er skillelinjen mellom privat og offentlig sektor. I et nytt notat fra tankesmien Civita viser jeg at ved norske stortingsvalg er ansatte i privat sektor langt mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske høyresiden enn ansatte i offentlig sektor, som er langt mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske venstresiden.
Vi har ikke data som viser forholdet mellom sektor og stemmegivning på individnivå ved norske kommunevalg, men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at når det gjelder kjønn, så gjorde den samme tendensen seg gjeldende i kommunevalget i 2015 som ved stortingsvalgene i 2013 og 2017: Kvinner stemte rødt, og menn stemte blått.
Kvinnestemmegivningen var likevel ikke entydig rød. Med 68 prosent andel kvinner blant velgerne var SV det store kvinnepartiet, med Ap på en god annenplass med 60 prosent. Men KrF fulgte tett på med 59 prosents kvinneandel og MDG deretter med 58 prosent.
På motsatt side viste Frp seg å være mennenes parti med 60 prosents andel, etterfulgt av Sp med 57 prosent og Venstre med 53 prosent. Litt overraskende kanskje, scoret Høyre og Rødt begge 50/50 på kvinner og menn blant sine velgere, til tross for at deres politiske profil kanskje skulle tilsi at kvinner ville være mer tilbøyelig til å stemme på Rødt og menn på Høyre.
I en spørreundersøkelse Norstat gjorde for Aftenposten tidligere i år, viste det seg nemlig at kvinner er langt mer opptatt av politiske spørsmål som partiene på venstresiden prioriterer høyere enn partiene på høyresiden, og vice versa for menn.
Kvinner er mer opptatt enn menn av helse, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk, miljø og sosiale forskjeller, mens menn er mer opptatt enn kvinner av forsvar og sikkerhet, innvandring, arbeidsliv, distriktspolitikk, samferdsel og skatter og avgifter.
Forklaringen er sammensatt når det gjelder hvorfor kvinner og menn interesserer seg for forskjellige politiske saker. Det er vanskelig å si hva som påvirker hva: Arbeider kvinner i offentlig sektor fordi de er opptatt av disse sakene, eller er det fordi de arbeider i offentlig sektor at de er opptatt av dem?
Uansett er det ifølge Statistisk sentralbyrå store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sektortilhørighet. I 2017 var 63 prosent av de ansatte i privat sektor menn og 37 prosent kvinner, mens kvinneandelen i offentlig sektor var 70 prosent mot 30 prosent for menn.
Forskjellene er spesielt markante på kommunalt nivå, hvor for eksempel ni av ti ansatte i skoler og barnehager er kvinner, mens kvinneandelen blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning er på 84 prosent.
Det finnes imidlertid også motsatte tendenser, for eksempel at menn i større grad enn tidligere velger utdanninger som tradisjonelt har vært kvinnedominerte, og at utdanningsnivået over tid er blitt langt høyere i gjennomsnitt for kvinner enn for menn. Men kjønnsrollemønsteret i privat og offentlig sektor har knapt endret seg de siste ti årene, og det ser ut til at dette også påvirker kvinners og menns stemmegivning.
Organisasjonsgraden er også høyere blant kvinner enn menn, og det er spesielt kvinner med høy utdannelse i offentlig sektor som i dag organiserer seg i fagforeninger.
Som Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo har vist, er organisasjonsgraden blant kvinner 37 prosent i privat sektor og 83 prosent i offentlig sektor, mens tilsvarende tall for menn er 41 prosent i privat sektor og 77 prosent i offentlig sektor. Totalt gir dette en forskjell i organisasjonsgrad på 11 prosentpoeng, med 59 prosent for kvinner og 48 prosent for menn.
Andelen sysselsatte i offentlig sektor har økt sterkere enn i privat sektor i Norge de siste årene, og i 2018 arbeidet 68,3 prosent i privat sektor og 31,7 i offentlig sektor. Dette er langt mer enn de rundt 17 prosent av årsverkene som ble utført i offentlig sektor i 1970. Veksten har vært spesielt sterk i kommunale omsorgstjenester, og totalt sett vokste kommuneforvaltningen i disse årene tre ganger sterkere enn statsforvaltningen.
Spørsmålet er hvordan veksten i kommunal sektor, som primært har fremmet kvinners sysselsetting, vil innvirke på resultatet av årets kommunevalg. Hvis kvinner og menn i økende grad stemmer ut fra egeninteresse, ser det ut til at sektortilhørighet kan bli en viktig skillelinje. Men dette avhenger selvsagt av hvilke saker som vil dominere den politiske dagsordenen frem mot valget.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 23.7.19. Se også:
Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?