Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?

Publisert: 25.07.2019
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

 

Kjønn er en viktig skillelinje i politikken, men om du arbeider i privat eller offentlig sektor betyr kanskje mer?

Betydningen av de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk, mellom sentrum og periferi, by og land, eier og arbeider, har avtatt de siste årene. Nye skillelinjer, som vekst mot vern eller et åpent kontra lukket samfunn, har vokst frem. Samtidig har partilojaliteten gått tilbake, og velgerne er blitt mer saksorienterte i sitt valg av parti.

I årets kommunevalg spørs det om en ny politisk skillelinje kan komme til å bli avgjørende for utfallet, uavhengig av hvor godt de fremvoksende protestpartiene og bompengelistene kommer til å gjøre det. Det er skillelinjen mellom privat og offentlig sektor. I et nytt notat fra tankesmien Civita viser jeg at ved norske stortingsvalg er ansatte i privat sektor langt mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske høyresiden enn ansatte i offentlig sektor, som er langt mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske venstresiden.

Vi har ikke data som viser forholdet mellom sektor og stemmegivning på individnivå ved norske kommunevalg, men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at når det gjelder kjønn, så gjorde den samme tendensen seg gjeldende i kommunevalget i 2015 som ved stortingsvalgene i 2013 og 2017: Kvinner stemte rødt, og menn stemte blått.

Kvinnestemmegivningen var likevel ikke entydig rød. Med 68 prosent andel kvinner blant velgerne var SV det store kvinnepartiet, med Ap på en god annenplass med 60 prosent. Men KrF fulgte tett på med 59 prosents kvinneandel og MDG deretter med 58 prosent.

På motsatt side viste Frp seg å være mennenes parti med 60 prosents andel, etterfulgt av Sp med 57 prosent og Venstre med 53 prosent. Litt overraskende kanskje, scoret Høyre og Rødt begge 50/50 på kvinner og menn blant sine velgere, til tross for at deres politiske profil kanskje skulle tilsi at kvinner ville være mer tilbøyelig til å stemme på Rødt og menn på Høyre.

I en spørreundersøkelse Norstat gjorde for Aftenposten tidligere i år, viste det seg nemlig at kvinner er langt mer opptatt av politiske spørsmål som partiene på venstresiden prioriterer høyere enn partiene på høyresiden, og vice versa for menn.

Kvinner er mer opptatt enn menn av helse, skole og utdanning, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk, miljø og sosiale forskjeller, mens menn er mer opptatt enn kvinner av forsvar og sikkerhet, innvandring, arbeidsliv, distriktspolitikk, samferdsel og skatter og avgifter.

Forklaringen er sammensatt når det gjelder hvorfor kvinner og menn interesserer seg for forskjellige politiske saker. Det er vanskelig å si hva som påvirker hva: Arbeider kvinner i offentlig sektor fordi de er opptatt av disse sakene, eller er det fordi de arbeider i offentlig sektor at de er opptatt av dem?

Uansett er det ifølge Statistisk sentralbyrå store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sektortilhørighet. I 2017 var 63 prosent av de ansatte i privat sektor menn og 37 prosent kvinner, mens kvinneandelen i offentlig sektor var 70 prosent mot 30 prosent for menn.

Forskjellene er spesielt markante på kommunalt nivå, hvor for eksempel ni av ti ansatte i skoler og barnehager er kvinner, mens kvinneandelen blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning er på 84 prosent.

Det finnes imidlertid også motsatte tendenser, for eksempel at menn i større grad enn tidligere velger utdanninger som tradisjonelt har vært kvinnedominerte, og at utdanningsnivået over tid er blitt langt høyere i gjennomsnitt for kvinner enn for menn. Men kjønnsrollemønsteret i privat og offentlig sektor har knapt endret seg de siste ti årene, og det ser ut til at dette også påvirker kvinners og menns stemmegivning.

Organisasjonsgraden er også høyere blant kvinner enn menn, og det er spesielt kvinner med høy utdannelse i offentlig sektor som i dag organiserer seg i fagforeninger.

Som Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo har vist, er organisasjonsgraden blant kvinner 37 prosent i privat sektor og 83 prosent i offentlig sektor, mens tilsvarende tall for menn er 41 prosent i privat sektor og 77 prosent i offentlig sektor. Totalt gir dette en forskjell i organisasjonsgrad på 11 prosentpoeng, med 59 prosent for kvinner og 48 prosent for menn.

Andelen sysselsatte i offentlig sektor har økt sterkere enn i privat sektor i Norge de siste årene, og i 2018 arbeidet 68,3 prosent i privat sektor og 31,7 i offentlig sektor. Dette er langt mer enn de rundt 17 prosent av årsverkene som ble utført i offentlig sektor i 1970. Veksten har vært spesielt sterk i kommunale omsorgstjenester, og totalt sett vokste kommuneforvaltningen i disse årene tre ganger sterkere enn statsforvaltningen.

Spørsmålet er hvordan veksten i kommunal sektor, som primært har fremmet kvinners sysselsetting, vil innvirke på resultatet av årets kommunevalg. Hvis kvinner og menn i økende grad stemmer ut fra egeninteresse, ser det ut til at sektortilhørighet kan bli en viktig skillelinje. Men dette avhenger selvsagt av hvilke saker som vil dominere den politiske dagsordenen frem mot valget.

 

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 23.7.19. Se også:

Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Er det galt med egne klubber for kvinner og menn?

    9. september 2020

    Debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020. Men går det an å ha en dameklubb, spør Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Hersketeknikker handler ikke bare om menn som manipulerer kvinner

    20. oktober 2017

    Lars Kolbeinstveit anmelder boken «Hersketeknikker – nyttige og nådeløse» av Sigrid Sollund.

    Les mer »
  • Menn som avbryter kvinner

    17. august 2017

    «Kommentatorenes dom viser at bøllete oppførsel belønnes, særlig når den består av menn som snakker over og avbryter kvinner,» skriver Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Syke kvinner

    19. mars 2012

    «Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?» Mathilde Fasting skriver for Minerva.

    Les mer »
  • LIKESTILLING: Kvinner som arbeider hjemme

    14. mars 2011

    "8. mars skrev Adresseavisen på lederplass at jeg har tatt til orde for at kvinner og menn er forskjellige, og at jeg har «gått langt i å si at flere kvinner bør velge å være hjemme». Dette er ikke riktig. […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »