Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Nei, vi har ingen demokratisk krise

Publisert: 28.03.2019
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

Bjørn Stærk skriver i Aftenposten 20. mars at «folkevalgte politikere styrer verden mot noe ingen ønsker» og at «det er en demokratisk krise.»

Stærk fortsetter der 25 intellektuelle begynte med sitt klimaopprop. Retorikken minner om deres påstand om «Styresmaktens bevisste medvirkning til ødeleggelse av natur i strid med folkeviljen».

Legitime uenigheter

Retorikken er velkjent fra populistisk og mer eller mindre autoritært hold. Det er derfor flere med rette har reagert.

Hvis vi velgere ønsker en annen retning på klimapolitikken, har vi full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning. Velgere som er spesielt opptatt av klima stemmer kanskje på partier som Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne eller Venstre.

Dette betyr imidlertid ikke at velgere som stemmer på Høyre eller Arbeiderpartiet ikke bryr seg om klimaet. De vekter kanskje bare saken litt annerledes, eller har et annet syn på hva som er fornuftig klimapolitikk. Slike uenigheter er selvsagt helt legitime.

Stærk mener at vi som er kritiske til oppropet, «snakker som om de ikke har hørt om demokratiske protestbevegelser før. Som om det bare finnes én måte å være demokratisk på».

Manglende forståelse

Det er imidlertid ikke protest vi reagerer på, men den manglende forståelsen av hva det liberale demokratiet handler om.

Stærk sammenligner oppropet med støtte til mindretallsrettigheter som blir overkjørt av et flertall. Han skriver, og det er helt riktig, at demokrati er mer enn flertallsstyre.

For å illustrere sitt poeng lager Stærk et tenkt eksempel hvor Stortinget vedtar å sette homofile i fengsel. Dette eksempelet er dårlig, fordi mindretallet i den klimapolitiske debatten blir ikke overkjørt på en måte som er i strid med mindretallsvernet innenfor det liberale demokratiet.

Krenker ikke individuelle rettigheter

Man må gjerne være uenig i norsk klimapolitikk og streike for at kursen skal legges om, men personer som for eksempel ønsker en raskere avvikling av norsk oljeindustri får ikke krenket sine individuelle rettigheter. Slike krenkelser hadde vi hatt hvis Stortinget vedtok lover mot kritikk av norsk oljeindustri, men Norge er ikke i nærheten av å føre en slik politikk.

Det finnes et stort mangfold av politisk legitime synspunkter i Norge. Vi som for eksempel ønsker lavere vekst i offentlige utgifter, blir ikke undertrykt om et flertall vil noe annet. Det er legitime prioriteringer, som vi må respektere.

Vi kan streike og lage opprop. Eller vi kan forsøke å argumentere saklig og lage analyser av hvordan vi kan redusere offentlige utgifter på en mest mulig skånsom måte, slik at velferdsstatens bærekraft blir ivaretatt.

Klimautfordringene fordrer mer kunnskap

Jeg tror den siste måten å argumentere på er bedre, blant annet fordi det skaper en mindre polarisert og mer kunnskapsbasert debatt.

I et av bakgrunnsdokumentene til Extinction Rebellion, som oppropet baserer seg på og som blant annet har et svært radikalt syn på økonomi, står det at polarisering kan være bra. Klimautfordringene, som er såpass komplekse og samtidig viktige å løse, fordrer imidlertid med all sannsynlighet mer kunnskap og mindre polarisering.

 

Artikkelen er publisert hos Aftenposten 25.3.19.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Metode – humanioras egentlige krise?

    28. november 2018

    Forståelse av metode er av stor betydning for at studenter skal forstå hvordan kunnskap i et fag dannes. Målet med dette notatet er å undersøke om studenter på bachelorgrader i humanistiske fag får for lite undervisning i metode.

    Les mer »
  • Saudi-Arabias feminisme i krise

    29. mai 2018

    «Regimet har erklært krig mot likestillingsaktivister, satt ledende kvinnesaksaktivister i fengsel og truet de øvrige til taushet», skriver Iyad El-Baghdadi.

    Les mer »
  • Ingen ønsker regjeringskrise. Men hvem kan sørge for at vi unngår det?

    19. mars 2018

    «Når vi først har kommet dit vi er i dag, hviler mye av ansvaret på Sylvi Listhaug. Hun har nå en mulighet til å sette hensynet til både statsministeren, regjeringen, sin partileder og sine statsrådskolleger i Fremskrittspartiet foran hensynet til seg selv», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Mediene sett fra innsiden: Fra overflod til krise.

    20. juni 2017

    Mediene, både i Norge og i resten av verden, har de siste årene gjennomgått fundamentale endringer i brukermønsteret. Forretningsmodellene har sviktet, avisenes papiropplag har stupt. Journalister blir sagt opp. Dette notatet, skrevet av Geir Salvesen, gir en gjennomgang av noe av det som skjedde de siste tiårene, sett fra innsiden av norsk presse, før det snudde og mens det snudde. 

    Les mer »
  • Nr. 24 2016: Liberalt demokrati i krise?

    2. november 2016

    Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »