Erna Solberg undervurderer Norges klimarisiko

Tre premisser for å gasse på

Erna Solberg la i sin tale vekt på at norsk gass kan erstatte kullkraft og dermed redusere EUs utslipp. Det er et resonnement det er vanlig å høre i Norge.

Det er riktig at å erstatte kullkraft med gasskraft er en billig og effektiv måte å kutte klimautslipp på, i hvert fall til et visst punkt, før gassen også må vekk. Det er slik USA har redusert sine utslipp kraftig de siste årene, uten egentlig å prøve.

Det er imidlertid tre premisser som må holde for at det skal skje:

1. Det første er at EUs medlemsland faktisk velger en kostnadseffektiv klimapolitikk heller enn å beskytte arbeidsplasser i kullindustrien.

Arbeiderne i kullgruven i polske Katowice, like ved der verdens ledere nå er samlet til klimatoppmøte, bryr seg nok mer om egne arbeidsplasser enn om kostnadseffektiv klimapolitikk. Det samme gjelder politikere i Tyskland som er bekymret for partiet Alternative für Deutschlands fremgang i kullavhengige deler av Nord-Tyskland.

Håpet for norsk gass er at prisen på utslipp i EU nå blir høy nok til at kullkraftverk legges ned. Dermed kan gasskraftverk drives videre en stund til tross motstand fra nasjonale politikere rundt i Europa.

2. Det andre premisset er at ny teknologi ikke gjør gasskraft overflødig.

Prisen på fornybar energi har falt dramatisk de siste årene og er mange steder konkurransedyktig på pris, men har fortsatt den ulempen at man ikke kan stole på at den vil være tilgjengelig når vinden ikke blåser og solen ikke skinner.

Derfor trengs det også fossil kraftproduksjon. Kostnadseffektive metoder for å lagre energi kan endre på dette og være en trussel mot norsk gass.

3. Det tredje premisset er at klimapolitikken ikke strammes inn så mye at det uansett ikke blir rom for norsk gass.

EU har tatt klimamålene fra Paris på alvor og laget nylig en langsiktig klimastrategi frem til 2050. I den er målet at EU skal ha netto null utslipp innen 2050. Det er svært ambisiøst, men sannsynligvis nødvendig dersom 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen skal nås.

Lyset kan bli slukket

Med netto null i utslipp kan ikke EU bruke særlig mye norsk gass i 2050. Det strider mot norske prognoser for utvinning.

Prognosene sier at vi i 2060 fortsatt vil produsere en fjerdedel av dagens produksjon.

Hvis EU gjør alvor av sine klimaambisjoner, kan lyset bli slukket på norsk sokkel tidligere enn Erna Solberg tror. Det ville vært bra for klimaet, men er en økonomisk risiko for oss som norsk politikk må ta høyde for.

Innlegget var publisert i internrevisjonen i Aftenposten onsdag 5. desember 2018.