Ta tak i sykelønnsordningen, Solberg!
Regjeringen liker å snakke om velferdsstatens bærekraft og behovet for å øke arbeidsinnsatsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnsordningen viser at det er mest snakk.
Publisert: 28. september 2018
Regjeringen liker å snakke om velferdsstatens bærekraft og behovet for å øke arbeidsinnsatsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnsordningen viser at det er mest snakk.
Heidi Nordby Lunde foreslo nylig at det er på tide at Høyre går inn for å reformere sykelønnsordningen. Det er et standpunkt hun deler med alle de borgerlige ungdomspartiene og regjeringspartiet Venstre. Erna Solberg gjorde likevel raskt klart at det ikke er aktuelt nå, og at hun ikke mener Høyre skal gå til valg på det i fremtiden heller.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen løper ut i år, uten at målene om redusert sykefravær er nådd. NHO har sagt at det kan være aktuelt å se på sykelønnsordningen til våren. Det er derfor skuffende at statsministeren, i stedet for å benytte anledningen til å sette i gang en viktig reform, sier nei til endringer.
Regjeringen har ofte uttrykt bekymring for velferdsstatens bærekraft og sysselsettingen. Reform av sykelønnsordningen er et godt sted å begynne for å møte de utfordringene. Norge har høyere sykefravær enn de fleste andre land.
Å redusere sykefraværet øker den totale arbeidsinnsatsen og kan også bidra til at færre havner på uføretrygd. Staten bruker over 40 milliarder kroner i året på sykelønnsordningen, en viktig grunn til at Norge bruker en vesentlig større andel av BNP på helserelaterte ytelser enn sammenlignbare land.
En måte å få ned både statens utgifter og fraværet på, er å redusere kompensasjonsgraden fra dagens 100 prosent. All forskning tilsier at det vil virke.
Erna Solberg har uttalt at det er vanskelig å gjennomføre, fordi enkelte arbeidstagere vil få en større belastning enn andre fra en slik endring. Dersom man kun skal gjennomføre reformer som slår helt likt ut for alle, ville viktige reformer som pensjonsreformen eller uførereformen vært umulig å få til. En bedre løsning er å reformere velferdsordninger slik at de gir riktige incentiver til flertallet av arbeidstagere, og heller ha målrettede unntak for spesielt utsatte grupper.
Selv uten å røre kompensasjonsgraden finnes det måter man kan forbedre sykelønnsordningen på. I dag betaler arbeidsgivere sykelønnen de første 16 dagene, mens staten betaler alt deretter. Det er et paradoks, når arbeidsgivere i liten grad kan påvirke kortsiktig fravær, men er svært viktig for å tilrettelegge for at langtidssyke kommer raskest mulig tilbake. Å gi arbeidsgiver økt ansvar for sykepenger også etter 16 dager vil gi stor effekt, noe erfaringer fra blant annet Nederland viser.
Det er en slik endring Jens Stoltenberg prøvde å få til i 2006. Han ble stoppet av Gerd-Liv Valla, men viste i hvert fall en vilje til å ta tak i problemene med dagens sykelønnsordning. Det er det på høy tid at Erna Solberg også viser.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 26.9.18.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting