Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Fortsatt usaklig fra Marsdal

Publisert: 06.08.2018
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

Magnus Marsdal påstår at han i et innlegg i Klassekampen 30. juni. «antydet» at jeg polariserer den politiske debatten (2. august). Det må være århundrets understatement. Innlegget hans den 30. juni inneholdt ingen antydninger. Det var et dypt usaklig angrep, der han med en voldsom retorikk, og godt hjulpet av Klassekampens illustrasjon, påsto at jeg er en populist som lyver og polariserer. Han fikk et saklig svar fra meg den 3. juli, der jeg gikk gjennom hans tre argumenter mot private, kommersielle tjenestetilbydere – nemlig en tvilsom meningsmåling, anekdoter og synsing om problemene med privat drift. Dette er, etter min mening, argumenter med liten verdi som dokumentasjon og styringsinformasjon.

Men, som jeg også skrev, finnes det andre, mer faglige, saklige og relevante innvendinger mot privat drift, og dette er innvendinger Civita selvsagt har belyst og drøftet både bredt og grundig i våre utredninger. Vi har blant annet skrevet utredninger om hvorfor det kan være viktig og riktig at det finnes muligheter for å oppnå profitt; om fordeler og ulemper ved bruk av private aktører; om hvilke forutsetninger som må være til stede for at private skal kunne spille en positiv rolle; om hvordan de private tjenestetilbyderne virker i praksis; om ulike måter å bringe inn private aktører på og så videre. Arbeidene vi har gjort, er blant annet basert på den forskningen og faglitteraturen som finnes på feltet.

Marsdal mener at jeg burde gått grundigere inn i en stor foreldreundersøkelse som viser at de private barnehagene jevnt over skårer bedre enn de kommunale. Det ser jeg ingen grunn til. Jeg har ikke brukt denne undersøkelsen som argument for at alle barnehager bør bli private. Men den er jo heller ikke et argument for at alle barnehager bør bli kommunale.

Bruken av enkeltstående eksempler på til dels tragiske feil som er begått i private virksomheter, tjener ingen hensikt. Det finnes barn som er mobbet så mye i den offentlige skolen at de har tatt sitt eget liv. Men det kan umulig tjene som bevis på at alle offentlige skoler er dårlige, eller at alle skoler bør bli private.

På systemnivå er det lett å se hvordan både privat og offentlig tjenesteproduksjon kan føre til feil, mangler og sløsing. Samtidig er det lett å finne eksempler på både offentlig og privat drift som har gått galt – og mange på det som fungerer helt utmerket. Den politiske oppgaven kan ikke være å stenge noen ute av ideologiske årsaker, men å finne frem til de rammebetingelser og forutsetninger som skal til for at den offentlige finansierte tjenesteproduksjonen skal bli best mulig, uavhengig av om den er utført av private eller offentlige aktører.

 

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 4.8.18.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Private barnehager – er de egentlig ønsket?

    17. desember 2019

    Regjeringen ønsker et mangfold av barnehager, men Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag som kan føre til at innslaget av private barnehager gradvis dør ut. Dette notatet ser på forslagene i høringsnotatet og fraværet av analyser av tiltakenes konsekvenser.

    Les mer »
  • Fagforbundet og de private

    18. juli 2018

    «Hvis det blir forbudt å få avkastning på kapitalen, har man i virkeligheten forbudt kommersiell virksomhet, og da blir spørsmålet: Skal det gjelde alle private virksomheter som selger tjenester og produkter til det offentlige, eller bare noen?»

    Les mer »
  • Velferd: Lavmål fra Marsdal

    5. juli 2018

    «At virksomheten går med overskudd, eller at det tas ut utbytte, er ikke i seg selv et argument mot privat drift», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Magnus Marsdal misforstår og villeder om velferdsprofitt

    4. juli 2018

    «Å kalle utbytte et «kommersielt sugerør ned i fellesskapets velferdskasse» er like meningsløst og dumt som å kalle den lønnen offentlig ansatte får, for et «sugerør i fellesskapets velferdskasse».»

    Les mer »
  • Søndag vil fortsatt være annerledesdag

    9. februar 2018

    «Særlig KrF bør jo vite at vi ikke bør regulere alt bare på flertallets premisser,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »