Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Pisa og norsk skole

Publisert: 18.07.2018
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

Jeg var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005 og har, sammen med de som da var mine kolleger, førstehånds kunnskap om hvordan Kunnskapsløftet ble til. Jeg har ved gjentatte anledninger skrevet og uttalt meg om dette, men Svein Sjøberg vet alltid bedre, også i Klassekampen 12. juli. Han, som ikke var involvert i arbeidet i det hele tatt, mener at min forklaring «neppe» er sann.

Så la meg si det en gang til: Pisa og det såkalte Pisa-sjokket var, på godt og vondt, og på ulike måter, enormt viktig i mange land for den offentlige debatten om skolepolitikk. Men funnene som ble gjort i Pisa-undersøkelsen, var ikke bakgrunnen for at vi fikk Kunnskapsløftet. Det ville vært svært uansvarlig bare å ha denne ene kilden til kunnskap om norsk skole som bakgrunn for en reform.

Heldigvis hadde og fremskaffet vi mye mer kunnskap, og poenget er: All denne kunnskapen viste omtrent det samme. Vi fant blant annet at mye var veldig bra i norsk skole:

* Det var høy tilfredshet med skolen i befolkningen.

* Et stort flertall av elevene trivdes i skolen.

* Vi brukte mer ressurser på skolen enn nesten noe annet land i verden.

* Det var god tilgang til utdanning for alle. Skolen var skattefinansiert og åpen for alle, og det var mange skoler i spredtbygde strøk.

* Vi hadde et høyt utdanningsnivå.

* Mange elever lærte mye på skolen, og vi gjorde det godt i engelsk muntlig, i kunst- og kulturfag og i praktisk-estetiske fag.

* Det var ganske små forskjeller mellom skoler i Norge (et funn som senere er problematisert).

Men vi fant også at det var mye som kunne bli bedre:

* Mange elever oppnådde svake faglige resultater. Nesten 20 prosent av elevene gikk hvert år ut av grunnskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de kunne få problemer med videre skolegang og arbeid.

* Det var store forskjeller mellom elevenes prestasjoner. Ulikhet som følge av sosial og kulturell bakgrunn ble reprodusert i skolen.

* Det var stort frafall i videregående opplæring, særlig innenfor yrkesfagene. Særlig minoritetsspråklige gutter hadde stort frafall.

* Det var, slik elever, lærere og skoleledere opplevde det, mye bråk, uro og sløsing med tid i skolen.

* Norske elever utmerket seg med å ha et svakt repertoar av gode læringsstrategier.

* Det var for lite opplæring som var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger.

* Det hadde utviklet seg en «ettergivenhetskultur» i videregående skole: en slags stilltiende kontrakt mellom elev og lærer om ikke å stille krav til hverandre.

* Det var en manglende kultur for læring og evaluering i skolen. Man hadde vegret seg for å stille krav og for å skaffe kunnskap om resultater.

Det var denne samlede kunnskapen som førte til at det var bred enighet om at noe måtte gjøres, og om det som ble gjort.

Sjøberg vil fortsatt ikke anerkjenne den sterke bedringen blant annet i elevenes leseferdigheter som har skjedd siden vi fikk Kunnskapsløftet. I stedet skriver han at han «tror» at vi har fått «en kaldere og mer instrumentell skole, der lærere og elever opplever et hardere kjør med prestasjonspress, testing og rapportering».

Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro. 90 prosent av elevene trives godt eller svært godt, mens under tre prosent ikke trives. Og tilfredsheten med skolen blant foreldrene er fortsatt meget høy.

 

Artikkelen er på trykk i Klassekampen 16.7.18.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Norsk skole på 2000-tallet

    9. juli 2018

    «Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Valgkamp 2017: Hvordan kan norsk skole bli bedre?

    28. august 2017

    Lisa gikk til skolen – men hvordan bør neste vers lyde? Hvilke faglige og strukturelle endringer ønsker høyresida og venstresida for en bedre skole for barn og lærere? Hva annet enn blanke ark og fargestifter må til for at norsk […]

    Les mer »
  • Norsk skole: På feil spor – eller på rett vei?

    3. april 2014

    Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.

    Les mer »
  • Misvisende fra Aabø om skole

    27. februar 2014

    «I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» – og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med,» skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

    Les mer »
  • Feil om PISA og politikk – igjen

    4. desember 2013

    «Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander,» skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »