Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Marx-debatt: Å kritisere de store

Publisert: 20.06.2018
Lars Peder Nordbakken Lars Peder Nordbakken

 

Kalle Moene besvarte i siste utgave av Morgenbladet min kronikk fra uken før, som var en kritikk av Moenes artikkel om Karl Marx i DN 5. mai. Som vanlig skriver Moene mye interessant og innsiktsfullt, selv om han viker unna essensen i mine to hovedinnvendinger, om Marx og demokrati og om hvor mye av æren for Joseph Schumpeters innovasjonsteori det er rimelig å tilegne Marx.

Min kritikk handler ikke, slik Moene feilaktig fremstiller den, om en anklage om dogmatiske holdninger fra Moenes side. Jeg velger å tro at leserne lett vil kunne kvittere ut dette ved å lese min kronikk. Kritikken handler om Moenes selektive Marx-hyllest og overdrevne festtale, som i sum er egnet til å tegne et villedende glansbilde av Marx’ tenkning.

Mine kritiske bemerkninger til spenningen mellom Marx’ grunnleggende teori om kapitalismens historisk determinerte utvikling og endelikt, på den ene side, og et fullverdig liberalt demokrati, på den annen side, søker Moene å løse på denne måten: Ved å vise til at «Marx og Engels insisterte på at allmenn stemmerett og demokrati var nødvendige og tilstrekkelige betingelser for å nå sosialistiske mål», forsterket med et sitat av Friedrich Engels fra 1891 om at «vårt parti og arbeiderklassen kan bare komme til makten gjennom den demokratiske republikken». Dette demokratiet tolker Moene som «majoritetsbeslutninger i parlamentet», og bekrefter dermed berettigelsen av mine opprinnelige kritiske spørsmål.

Opp mot dette «tynne» demokratibegrepet står det liberale demokratibegrepet, som i tillegg til flertallsbeslutninger også garanterer grunnleggende friheter og rettigheter, samt sprer og balanserer makt, og dermed setter grenser for flertallets makt over et mindretall. I Marx’ tenkning møter vi ikke på normative forestillinger om et demokrati tuftet på politisk frihet som et mål i seg selv. I stedet møter vi på forestillingen om et «flertallsstyre» som et middel som blir helliget av et historisk determinert mål om proletariatets revolusjon og maktovertagelse. Siden Moene her viker unna det vanskelige, og ikke gjør noe forsøk på å gi et direkte svar på mine kritiske demokratispørsmål, henger disse spørsmålene fortsatt i luften.

Min henvisning til Raymond Arons tolkning av marxismen som en sekulær religion var ment som en sidekommentar, og ikke som en påstand om noe Moene selv hadde skrevet. Men Moene er sikkert kjent med at Schumpeter også fant dette religiøse aspektet ved marxismen interessant.

Schumpeter skrev blant annet følgende i 1942: «Now, to millions of human hearts the Marxian message of the terrestrial paradise of socialism meant a new ray of light and a new meaning of life. Call Marxist religion a counterfeit if you like, or a caricature of faith, but do not overlook or fail to admire the greatness of the achievement (…) preaching in the garb of analysis and analyzing with a view to heartfelt needs, this is what conquered passionate allegiance and gave to the Marxist that supreme boon that what one is and stands for can never be defeated but must conquer victoriously in the end.» Stort nærmere går det vel ikke an å komme en tolkning av marxismen som en slags religion, forkledd som vitenskap.

I min kronikk skrev jeg: «Poenget til Moene om at Marx’ teori om kapitalismens utvikling var en viktig inspirasjonskilde for Schumpeter står seg.» Jeg forstår derfor ikke hvorfor Moene hevder at jeg protesterer mot at Schumpeter «burde betraktes som en stor økonom sterkt inspirert av Marx.» Det jeg satte et stort spørsmålstegn ved var Moenes overdrevne fremstilling av Marx’ innflytelse på Schumpeters forståelse av dynamiske innovasjoner og kreativ ødeleggelse, når han i DN skrev dette: «Han ga all ære til opphavsmannen bak forståelsen av mekanismen: Karl Marx.»

Jeg blir heller ikke overbevist av Moenes svar, i form av to sitater av Schumpeter, som på ingen måte underbygger påstanden om «all ære» fra 5. mai. Riktignok reviderte Moene selv dette utsagnet i Morgenbladet 8. juni til at Schumpeter ga «æren for mye av sin innsikt nettopp til Marx».

For å understreke min opprinnelige kritikk og samtidig uttrykke mitt håp om å gi nyansene større plass, vil jeg minne Moene om at Schumpeter også skrev følgende i 1942: «Now Marx saw this process of industrial change more clearly and he realized its pivotal importance more fully than any other economist of his time. This does not mean that he correctly understood its nature or correctly analyzed its mechanism. With him, that mechanism resolves itself into mere mechanics of masses of capital. He had no adequate theory of enterprise and his failure to distinguish the entrepreneur from the capitalist, together with a faulty theoretical technique, accounts for many cases of non sequitur and for many mistakes. But the mere vision of the process was in itself sufficient for many of the purposes that Marx had in mind.»

Men ingenting av dette får meg til å protestere mot Moenes gode innledende poeng om at vi alle kan «lære mye av å lese bøker, også gamle bøker.» Jeg er hjertens enig, uansett om det er snakk om Marx, Schumpeter, Keynes, Smith, eller Mises, Einaudi og Eucken m.fl. Mitt lille tilleggspoeng får være at ekte læring og kunnskapsvekst er betinget av åpenhet for kritikk, også av Marx og Schumpeter. La oss derfor også sette de store under et kritisk lys.

 

Artikkelen er publisert hos Morgenbladet 18.6.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Toleranse er å kritisere

    1. juli 2019

    Toleranse er ikke det samme som fravær av kritikk. Kanskje særlig Stavanger – midt i bibelbeltet – er et sted som nettopp burde forstå dette godt. Uten kritikk hadde bedehuskulturens klamme hånd fortsatt dominert i regionen. Kritikk har vært nødvendig […]

    Les mer »
  • Opium for de intellektuelle?

    4. juni 2018

    «Økonomiprofessor Kalle Moene er tidstypisk når han feirer den Marx som passer ham best», skriver Lars Peder Nordbakken.

    Les mer »
  • Karl Marx 200 år: Profeten som umyndiggjorde dem han ville befri

    7. mai 2018

    «Karl Marx var ikke bare en profet som umyndiggjorde dem han ville befri. Han var også en av historiens største fiender av det åpne, liberale samfunnet.» Lars Peder Nordbakken hos Minerva.

    Les mer »
  • MDG: Venstreside uten Marx

    8. september 2015

    «MDG er åpenbart på venstresiden, men de er heller ikke et tradisjonelt venstreorientert parti.» Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Det store barneregnskapet

    26. juni 2013

    Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »