Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Likestilling og ansvar

Publisert: 02.04.2018
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

Liberalere sier ofte at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. I spørsmålet om pappaperm snus argumentet til å påby det vi liker.

I fjor høst sa Linda Hofstad Helleland at hun hadde feilvurdert fedres ønske om å ta ut foreldrepermisjon. Den reduserte fedrekvoten, som i prinsippet gav foreldrene mer valgfrihet, var tilsynelatende bare viktig og riktig hvis fedre faktisk valgte å ta ut perm. Dette vitner om et ganske så pragmatisk syn på valgfrihet. Hellelands endrede syn er også et uttrykk for hvor konsensusdrevet norsk likestillingspolitikk er. En mer konservativ eller liberal politiker ville satt grenser for politikkens ansvarsområde og understreket at fordelingen av foreldrepermisjonen var et familieanliggende.

Et slikt standpunkt er likevel vanskelig å forfekte i norsk offentlighet, for, som vi også ser på velferdsområdet, blir det å avstå fra å politisere noe fort forstått som at man ikke bryr seg. Liberalere sier ofte at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. I spørsmålet om pappaperm snus argumentet til å påby det vi liker. Også i konservative miljøer som Minerva er fedrekvoten blitt forsvart med at konservative, til forskjell fra liberale, i noe større grad anerkjenner at strukturer kan hindre frie valg. Arbeidsgiveres motstand mot at fedre tar ut perm, blir brukt som argument.

Men Fafo har nylig gjort undersøkelser på dette feltet, og forsker Inger Marie Hagen skrev i DN i desember i fjor at «maksgrensen for fars permisjon settes andre steder enn hos arbeidsgiver». Dette utelukker selvsagt ikke at fedre kan møte hindre når de ønsker å ta ut permisjon, men et interessant trekk med argumentet er at det i mindre grad ansvarliggjør individet for å stå opp for sine valg og ønsker. Konservative burde også forfekte at man ikke kan forvente at valg vi tar, skal skje uten friksjon. Enten en far tar mye eller for lite permisjon, så vil han oppleve at noen rynker på nesen.

Mangelen på ansvarliggjøring av individet ser vi også i debatter om likestilling i arbeidslivet eller kulturlivet. Det er ikke slik at «gutteklubben grei», hersketeknikker og lignende overhodet ikke finnes lenger. Særlig #MeToo-kampanjen har vist at kvinner fortsatt møter hindre som hemmer likestilling. Samtidig er struktur-argumentet for dominerende. Kvinners individuelle ansvar for å komme seg opp og frem nedtones. Det er et paradoks fordi kvinnelige ledere ofte utmerker seg med at de har stått på og tatt ansvar for sin egen karriere.

Et mer liberalt syn på likestilling som ansvarliggjør individet, samt en konservativ realitetsorientering som påpeker at kjønnsroller ikke bare handler om strukturer, men også frie valg, er avgjørende hvis vi skal oppnå mer likestilling i samfunnet.

Kommentaren står på trykk i Minervas papirutgave 1/2018.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er likestilling?

    9. november 2018

    Likestilling dreier seg om at alle mennesker skal ha like rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller livssyn.

    Les mer »
  • Kvinner må også ta selvstendig ansvar

    11. juli 2018

    «En konservativ realitetsorientering som påpeker at kjønnsroller ikke bare handler om strukturer, men også frie valg, er avgjørende hvis vi skal oppnå mer likestilling i samfunnet», skriver Lars Kolbeinstveit.

    Les mer »
  • Foreldrepermisjonen bør bli kortere for å finansiere selvstendig opptjeningsrett for fedre

    11. mai 2018

    Lars Kolbeinstveit hos Verdidebatt: Fedre bør få selvstendig opptjeningsrett. Men foreldrene må ordne opp selv og kutte i den totale permen. Reduseres den totale foreldrepermlengden litt får vi råd til å gi fedre fulle rettigheter.

    Les mer »
  • Hva er ansvar?

    28. november 2017

    Grunnbetydningen av ansvar er det personlige, og gjerne moralske, ansvaret som følger oss gjennom livet fra vi har oppnådd en moralbevissthet.

    Les mer »
  • Likestilling er også kvinners ansvar

    18. juli 2017

    «Strukturargumentet kan virke mot sin hensikt hvis det blir for dominerende, for eksempel ved at det gis en særstilling i lovverket,» skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »