Jeg håper at du koser deg når du leser denne artikkelen. Det er nemlig søndag, og da skal vi, ifølge opposisjonspartiene på Stortinget, «kose oss»!
Hvis du jobber, har de «respekt for det», men det er ikke noe de vil «tvinge» flere til å gjøre. Søndagen skal, ifølge én partileder, være «annerledesdagen der folk kan gå på fotballkamp, være med familien, gå på tur, i kirken eller rett og slett gjøre ingenting». Eller som en annen partileder spurte: «Ønsker vi at de som går på tur i marka på søndager, skal handle i stedet?»
14 kompetente mennesker, med Erling Lae i spissen, har nylig avgitt en offentlig utredning på over 200 sider om hvordan vi kan forbedre reglene for søndagshandel i Norge. Utredningen er, i likhet med alle andre utredninger, sendt på høring før regjeringen tar stilling til om den vil følge opp noen av forslagene eller fremme alternative forslag.
Men nå har opposisjonspartiene på Stortinget avbrutt hele prosessen. De trenger ingen råd, og de trenger ikke å lytte til flere argumenter – de vet allerede hva de mener: Reglene for søndagshandel i Norge er gode nok som de er.
Jeg har ingen problemer med å respektere et slikt standpunkt. Det jeg syns er problematisk, er to ting:
Jeg syns det er underlig at Ap, SV, Sp, KrF, Rødt og MDG nå vedtar så mange forslag uten å ta hensyn til det norske utredningsinstituttet. Det svekker interessen og respekten for måten vi utreder og forbereder beslutninger på i Norge. Det fører også til at vi tar dårligere beslutninger enn vi ellers ville gjort.
Det andre som er problematisk, er begrunnelsen som brukes, der politikere snakker om oss og til oss som om vi var barn. De vet, av en eller annen grunn, hva som er best for oss, og de har ingen tro på at vi kan ivareta våre egne interesser: Det er bedre at vi går på tur og koser oss med familien på søndag enn at vi går i butikken og handler.
Men siden vi ikke skjønner det selv, må staten beskytte oss mot oss selv og sørge for at butikkene holder stengt.
Det er selvsagt riktig at mange liker å kose seg med familien og gå på tur på søndag. Det virker bare litt merkelig å legge til grunn at alle ønsker det samme. Statlige løsninger egner seg ofte best når noe må være likt for alle. Men fritiden vår og meningene våre om hva som er det gode liv, er mangfoldig.
I Norge bor for eksempel 40 prosent av befolkningen alene. Det er ikke sikkert at alle de kan presses inn i det livet som de nevnte partilederne beskriver. For noen passer det kanskje bedre å jobbe på søndag, trene på tirsdag og gå på kafé med venner på torsdag.
Det er heller ikke riktig at alle føler at arbeidet er noe de blir tvunget til. Det er svært høy trivsel i arbeidslivet i Norge. For mange er arbeidsplassen den viktigste sosiale møteplassen de har, et sted der de får venner og kanskje til og med en kjæreste. Over 70 prosent mener at det sosiale er like viktig som det faglige på jobben, og godt over 60 prosent ser på kollegene som venner.
I debatten legges det stor vekt på at spørsmålet om søndagsåpne butikker er et verdispørsmål. Det sies ikke ofte at det har med religion å gjøre, så verdiene man vil hegne om, er gjerne «rytmen» i livet vårt, «annerledesdagen» og muligheten til å gå tur og kose oss. Det legges også stor vekt på hensynet til arbeidstakerne og delvis til de næringsdrivende, som heller ikke ønsker mer søndagsåpent. Men hensynet til forbrukerne synes å være mindre viktig.
Men hverken arbeidstakere eller forbrukere har så like interesser som noen synes å tro. 28 prosent (av de som arbeider på disse dagene, red.anm.) fremhever lørdags- og søndagsarbeid som noe de personlig ønsker, og i de yngste aldersgruppene er andelen enda høyere (2004).* Og det er kanskje ikke så rart. Det er 290.000 studenter i Norge, og mange av dem vil gjerne arbeide litt ved siden av studiene.
I 2015 gjennomførte SIFO en undersøkelse om søndagsarbeid. Hele 35 prosent svarte at de arbeider på søndager. Litt under halvparten av dem svarte «både-og» på spørsmål om hvorvidt de likte eller mislikte å arbeide på søndag. Resten fordelte seg ganske likt mellom dem som «liker» og «misliker» å arbeide på søndag. Særlig innen salg og service er det mange som ønsker å arbeide på søndag, men også blant for eksempel bønder, håndverkere og kontorfolk er det mellom en femtedel og en fjerdedel som ønsker å arbeide på søndag.
Også blant forbrukerne er det stort mangfold. Nesten 20 prosent gjør allerede innkjøp på søndag. Det er langt færre enn de andre dagene. Noen handler mindre på søndag fordi de gjerne vil ha søndagen som en annerledesdag, mens andre lar være å handle fordi det ikke er noe sted å handle. Men på nett handles det omtrent like mye på søndager som på andre dager.
Det var delte meninger i utvalget som vurderte åpningstidene. Noen ville ha full liberalisering – andre ville ikke endre noe. Men flertallet i utvalget samlet seg om en subsidiær løsning som ville ført til en moderat endring av dagens regler, blant annet for å få likere behandling på tvers av bransjer, slik at reglene ikke virker så absurde og konkurransevridende som de gjør i dag. En konstruktiv opposisjon ville antagelig vurdert å gjøre noe med dette fremfor bare å avbryte prosessen.
Mange mener denne saken er altfor liten til å bruke krefter på. Men prinsipielt sett er den interessant, slik enkelte politikere argumenterer. I dag kan vi altså kose oss, gå i kirken og gå på tur, enda det finnes dagligvarebutikker på 100 kvadratmeter, åpne hagesentre, turistkommuner der alt er åpent, sterkt økende netthandel, mathaller og bydeler i Oslo der nesten ingen butikker følger reglene. Man skulle tro at vi ville greid det også med litt andre regler.
Det er fint at opposisjonen på Stortinget ønsker at vi skal kose oss. Det er mer problematisk at den ønsker å bestemme hvordan vi skal kose oss og når vi skal gjøre det. En viktig grunn til at vi lever så gode liv i Norge, er at vi kan leve forskjellige liv. Muligheten til å foreta egne valg er nemlig også en verdi.
Derfor er ikke min søndagstur i marka truet av at naboen tar seg en tur i butikken. Den er heller ikke avhengig av at alle andre gjør det samme som meg.
*: Se diskusjon av denne setningen her.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.2.18.