Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Hvorfor synker oppslutningen om fagforeningene?

Publisert: 03.11.2017
Steinar Juel Steinar Juel

Store og brede organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er sentrale elementer i den norske og nordiske arbeidsmarkedsmodellen. Dette er en modell som har fungert godt, særlig etter 1990. Lønnstagerne har hatt en god utvikling i kjøpekraften, inflasjonen har vært lav, ledigheten lav, store omstillinger i næringslivet har kunnet finne sted, relativt lave inntektsforskjeller er opprettholdt, og samarbeidsklimaet mellom arbeidstagere og arbeidsgivere er gjennomgående godt. Organisasjonsgraden blant arbeidstagere er betydelig høyere i de nordiske landene enn ellers i OECD-området, se figur. Det har bidratt til fagforeningenes autoritet som aktører i arbeidsmarkedet, og legitimert dem som kontaktpunkt for myndighetene.

Organisasjonsgraden i Norge har imidlertid sunket jevnt over en årrekke, fra omlag 60 prosent i 1960 til omlag 52 prosent nå (2014-tall). Dette er ikke dramatisk, andre land har opplevd langt større nedgang. I Portugal har for eksempel organisasjonsgraden falt fra omlag 55 prosent i 1980 til snaut 20 prosent nå, og gjennomsnittet for OECD er nær halvert etter 1980, til 17 prosent. Selv ikke da finans- og eurokrisen herjet, og arbeidsledigheten gikk kraftig opp samtidig som lønninger ble kuttet, var det noen klar tendens til økt oppslutning om fagforeningene. Organisasjonsgraden gikk litt opp i Spania og Irland mellom 2007 og 2010, men er deretter kommet ned igjen.

Hvorfor er det så stor forskjell i organisasjonsgrad, og hvorfor har den trendmessig falt i stort sett alle vestlige OECD-land? Det er det ikke noe klart svar på. Spørsmålet ble analysert i et notat fra det franske finansdepartementet (Trésor Economics, nr. 129, mai 2014). Situasjonen i Frankrike er forøvrig ganske særegen, fagforeningene har relativt stor makt, men få medlemmer. Frankrike har laveste organisasjonsgrad i OECD, snaut 8 prosent. Mange medlemmer har ikke vært så viktig, da fagforeningene i stor grad finansieres av arbeidsgiverne og staten, og tariffavtalene de inngår allmenngjøres innenfor de ulike yrkesgruppene. Det gjør at andelen arbeidstagere som er dekket av kollektive avtaler er svært høy i Frankrike, faktisk høyere enn i de nordiske landene.

Det franske systemet fungerer klart dårligere enn det nordiske. Indikatorer om kvaliteten på forholdet mellom ansatte og ledelse rangerer Frankrike lavest i OECD-området, Sverige, Danmark og Norge høyest.

Når man står i en økonomisk valgsituasjon, er kostnader veid opp mot nytte normalt avgjørende for det valget en gjør. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også gjelder når den enkelte vurderer medlemskap i en fagforening. Medlemskontingentene i fagforeninger er høye, i Norge opp mot 1½ prosent av brutto lønn. Så vidt jeg har kunnet sjekke, er nivået på kontingentene i Sverige, Danmark og Frankrike ikke så veldig forskjellig fra hva det er i Norge. Det som synes å skille de nordiske landene fra andre, er at det enkelte medlem får mer igjen for medlemskap i form av individuelle fordeler. Det gjelder rådgivning og juridisk hjelp knyttet til sitt arbeidsforhold, forsikringsordninger og rabatter på andre tjenester. I Sverige og Danmark er i tillegg ordninger for arbeidsledighetspenger knyttet til fagforeningene, noe som nok bidrar til at organisasjonsgraden er høyere enn i Norge.

I flere land er det som i Norge adgang til å trekke fra utgifter til fagforeningskontingent i skattbar inntekt. Slik er det i Frankrike, i Danmark og det var det i Sverige, inntil den borgerlige regjeringen fjernet ordningen i 2007. I studien fra det franske finansdepartementet ser de på om det er noen sammenheng mellom organisasjonsgrad og adgang til skattefradrag. Konklusjonen er at det er det ikke. Ser en på hva som skjedde i Sverige etter 2007, er det heller ingen tegn til at fjerningen av skattefradraget reduserte organisasjonsgraden.

”Hva får jeg igjen som medlem” synes å være sentralt for nivået på organisasjonsgraden. Videre nevnes tradisjon, men det er noe som fort kan endres når yrkesstrukturene endres. Det synes ikke lenger å være attraktivt nok å være med i en kollektiv bevegelse bare for å støtte en bedring av arbeidsforholdene generelt. Til det er nok kontingenten for høy og de alminnelige arbeidsforholdene nå for uproblematiske. Norske fagforeninger har vært flinke til å utvikle individrettede tjenester, og veien fremover synes å være å fortsette med det, samt vurdere nivået på kontingentene. Fremover kunne en særlig søke å gjøre seg mer attraktive overfor innvandrere, hvor organisasjonsgraden er lav, e

n gruppe jeg har inntrykk av at synes kostnadene er høye i forhold til fordelene.

 

Innlegget er også publisert i DN 31.10.2017

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kanskje ikke så rart at LO synker?

    31. oktober 2017

    «Kan det tenkes at noen rett og slett syns det er vanskelig å være medlem av en organisasjon som nærmest har limt seg fast til ett bestemt parti?» Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Hvorfor har næringslivet så dårlig omdømme?

    15. juni 2017

    Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige? Og hvorfor heier nordmenn på idrettsprestasjoner, men ikke på mennesker som lykkes med å skape arbeidsplasser og verdier for samfunnet? Se video fra frokostmøtet her!

    Les mer »
  • Hvorfor venstresiden bør støtte studieavgift

    17. august 2016

    Egenandeler ved norske utdanningsinstitusjoner vil være en indirekte skatt på samfunnets mest privilegerte og ressurssterke. Burde i så fall forslaget om en moderat studieavgift egentlig komme fra venstresiden?

    Les mer »
  • LIKELØNN: Hvorfor skal alle etterligne menn?

    6. mars 2008

    – Jeg synes ikke det tradisjonelle mannlige livsløpet skal være "gullstandarden" i likestillingspolitikken. Jeg synes heller ikke at staten skal bry seg for mye. Staten bør ikke tvinge oss, og den bør slett ikke fremheve én levemåte som mer attraktiv […]

    Les mer »
  • «Världens besta grannar» uten bærekraftig velferd

    10. juni 2005

    En ny rapport fra OECD påpeker den manglende bærekraftigheten i den svenske velferdsmodellen. Ifølge OECD lar en så omfattende velferdsstat seg ikke kombinere med lav yrkesdeltagelse og lite effektiv offentlig sektor.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »