Temaside: Civita om private aktører og profitt i velferden

Under har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene. Oppdatert 26.8.19.

Notater:

Et forsvar for profitt

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund

Profitt og konkurranse er viktige drivkrefter for stadig bedre og mer effektive tjenester og varer i samfunnet. Profitt trekker ressurser til de områdene hvor de trengs mest. Konkurranse betyr at de som leverer dårligst og minst effektivt, forsvinner, mens de aktørene som klarer å levere bedre og mer kostnadseffektive tjenester enn andre, belønnes. I noen tilfeller fører ikke konkurranse i markedet til det beste resultatet for samfunnet, og det offentlige tar over ansvaret. Men det finnes mange mellomløsninger mellom fritt marked og offentlig monopol, som tar vare på konkurransens mange fordeler.

Velferdsinnovatørene

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund

Private aktører kan bidra til valgfrihet, mangfold, nyskaping og mer effektiv ressursutnyttelse. Fritt brukervalg kan gi hver enkelt borger langt mer innflytelse over sitt velferdstilbud. Men for at konkurranse skal kunne fungere er det flere forutsetninger som må være oppfylt. Det er blant annet avgjørende at en leverandør som reduserer kvaliteten, også risikerer å miste inntekter. Velferdsdebatten handler ofte om «for eller imot» private aktører. I realiteten finnes det svært mange ulike former for konkurranseutsetting, og spørsmålet bør heller være hvordan vi kan skape en velfungerende konkurranse til borgernes beste.

Profitt og kvalitet i praksis

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund

Konkurranse i offentlige tjenester kan gi bedre og mer effektive tjenester. Profitt kan være en positiv drivkraft til å gjøre de riktige prioriteringene, de som gir mer velferd for pengene.I dette notatet gjennomgås en rekke studier, rapporter og undersøkelser for å belyse hvordan konkurranseutsetting påvirker kvalitet i offentlige tjenester, både målt som brukeropplevd kvalitet, og med mer objektive kvalitetsmål. I notatet drøftes det også om konkurranseutsetting kan ha negative utilsiktede konsekvenser i form av segregering eller forverrede arbeids- og lønnsvilkår.

Holdninger til private aktører i velferden

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund

I en tid der mange snakker om at den klassiske venstre-høyre-aksen i politikken er i ferd med å miste relevans, er den i aller høyeste grad tilstede i debatten om private aktører i velferden. Sorterer man partiene basert på hvilket inntrykk programmet gir, ser man at partiene sprer seg relativt jevnt ut over den klassiske høyre-venstre-aksen. Og Senterpartiets dreining mot venstre kan få viktige, realpolitiske utslag.

En drøfting av argumenter for og mot private, kommersielle aktører i velferden

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund og Marius Doksheim

Et mangfold av velferdsaktører kan gi bedre tjenester for brukerne, bidra til viktig nytekning, redusere kostnadene og øke kapasiteten i tilbudet. Samtidig er noen bekymret for om konkurranse og kommersielle aktører i velferden kan ha negative konsekvenser. Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører med kommersielle interesser som leverandører av velferdstjenester, og viser hvorfor forfatterne mener det er mer å vinne enn å tape på å slippe til de private.

Holdninger til private aktører i velferden i Oslo

Av Anne Siri Koksrud Bekkelund

Hva mener egentlig partiene i Oslo om private aktører og valgfrihet i velferden? Hvem får slippe til i velferdstjenestene i Oslo etter valget? Hvilke partier vil ha fritt brukervalg, og hvem er mest opptatt av å stanse profitt eller rekommunalisere tjenester? Dette notatet går gjennom valgprogrammene til partiene som stiller til valg i Oslo, og gir en oversikt over hvem som mener hva om private velferdsaktører.

Utvalgte artikler:

• Kristin Clemets blogg, 9.7.19: Både Ap, Høyre og NRK har et problem i debatten om privat velferd. Kristin Clemet skriver om retorikken i debatten.
• Minerva, 10.2.19: Støres omsorgspolitikk kan øke klasseskillene. Om hvorfor valgfrihet for mottakerne av offentlig finansierte velferdstjenester kan være bra.
• Dagsavisen, 1.2.19: Hva skal vi med økonoimsk gevinst? Anne Siri Koksrud Bekkelund kritiserer Tone Tellevik Dahl og det røde byrådet i Oslo for å veldrevne, godt likte velferdstilbud bare fordi de er private.
• Dagbladet, 4.1.19: Private kan på sitt beste bidra til bedre tjenester og innovasjon. Lars Kolbeinstveit svarer Roman Linneberg Eliassen. Ja, det et forskjell på å selge kaffe og å drive en sykehjemsplass — men det betyr ikke at vi bør utelukke kommersielle aktører fra å drive sykehjem.
• Aftenposten, 13.9.18: Vi trenger en miks av offentlig og privat. Kristin Clemet forsvarer at man slipper til private aktører i offentlige tjenester, gitt at spillereglene er godt utformet.
• Aftenposten, 2.9.18: Velferdsinnovatørene. Kristin Clemet skriver at tilbudet til borgerne blir best dersom både offentlige, idelle og kommersielle tjenestetilbydere får være med.
• Dagsavisen, 6.7.18: Den norske modellen er avhengig av private velferdstilbydere. Kristin Clemet skriver om hvordan det finnes et utall modeller der stat og privat sammen løser oppgavene, og at dette er nødvendig for at det offentlige skal kunne oppfylle sine forpliktelser overfor borgerne.
• Aftenposten, 2.7.18: Magnus Marsdal misforstår og villeder om velferdsprofitt. Blant annet om at holdningene til private (også kommersielle) aktører er langt mer positive enn Marsdal vil ha det til.
• Dagbladet, 2.7.18: Velferdssektoren trenger private. Kristin Clemet skriver om hvordan private kan bidra til en mer effektiv offentlig sektor.
• Dagbladet, 19.6.18: Å tøyle et udyr. Anne Siri Koksrud Bekkelund svarer på kritikk mot private barnehager.
• Tidsskrift for velferdsforskning, mars 2018: «Hvordan får vi kvasi-markeder til å fungere?«
• Bergens Tidende, 11.01.18: Velferdsdebatten trenger kunnskap, ikke anekdoter. Forslag om nytt offentlig utvalg for konkurranse i offentlig finansierte tjenester.
• Minervanett.no, 6.12.17: Hvordan kan markeder for offentlig finansiert velferd fungere? Omtale av boken «Promoting active citizenship» redigert av Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie.
• Vårt Land, 20.10.17: Det er lov å utlyse konkurranse kun for ideelle aktører. Men er det lurt? Kommentar til ESA-avgjørelsen om egne anbudskonkurranser for ideelle.
• LOs nettsider, 9.10.17: LO bommer i sin kritikk av anbudsutsetting av attføring. Kritikk av LO/FLT-rapport som kritiserer regjeringens anbudsutsetting av attføringsoppgaver.
• Nye Meninger, 5.9.17: Private aktører kan øke både kapasiteten og kvaliteten i velferden. Et forsvar for konkurranse og private aktører.
• Dag og Tid, 11.8.17: Mer eller mindre velferd med private? Et forsvar for konkurranse også i velferden.
• Aftenposten, 27.6.17: Hvem får lov til å yte velferdstjenester etter valget? Omtale av notat med gjennomgang av partienes holdninger, herunder Senterpartiets venstredreining.
• Minervanett.no, 23.6.17: SV har forstått konkurransens positive mekanismer. Nesten. Innlegg som påpeker det selvmotsigende i at SV heier på Montessorri-skolen, men ikke vil ha private aktører i velferd og omsorg.
• Dagens Næringsliv, 5.5.17: Regulert velferd – eller konkurranse? Innlegg som tar til orde for bedre konkurranse, i stedet for å fjerne konkurransen.
• Nationen, 24.4.17: Private aktører sentrale for velferdsvekst. Kritikk av professor Noralv Veggelands selektive kildebruk når han bl. a. påstår at konkurranse og private aktører blir dyrere enn offentlig velferd.
• Aftenposten, 20.4.17: Hvorfor vil Fagforbundet avvikle veldrevne velferdstilbud? Kritikk av innlegg fra Mette Nord.
• Aftenposten, 22.2.17: Hvor blir det av valgfriheten i kommunene? Kritikk av at regjeringen og de borgerlige politikerne landet rundt ikke har gjort mer for å sikre mer valgfrihet og konkurranse i helse- og omsorgssektoren i landets kommuner.
• Civita.no, 13.2.17: Private velferdsaktører kan gi større valgfrihet og bedre tjenester. Foredrag til LO Ungdom i Trondheim 27. januar 2017.
• Minervanett.no, 3.11.16: Blodsugerne. Tilsvar til Rødt, som beskylder private aktører i velferd for å være «parasitter».
• Vårt Land 18.10.16: Den vesentlige valgfriheten. Det viktigste man kan oppnå ved å slippe til flere aktører i velferdstjenestene, er å la mennesker få større grad av selvbestemmelse i eget liv.
• Bergens Tidende 28.9.2016: Slipp til velferdsinnovatørene. Det viktigste er kvaliteten på omsorgen man får, ikke organisasjonsformen eller overskuddet til den som utfører tjenestene.