Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Stor velferdsstat tilsier høy skatt

Publisert: 08.02.2017
Lars Gauden-Kolbeinstveit

 

 

Økt skatt er feil medisin, men har de borgerlige noe godt alternativ?

I sin regjeringsperiode har Solberg-regjeringen redusert samlet skattetrykk med 21 milliarder kroner. Arbeiderpartiet vil reversere 15 milliarder kroner frem mot 2021. Differansen på seks milliarder kroner er en svært liten andel av det totale statsbudsjettet. På begge sider av den politiske midtstreken overdrives effekten av motstanderens skattepolitikk. For eksempel blir det påstått at pensjonister vil bli skattet i hjel med Aps skattepolitikk.

Det er ikke bare skattenivået som er avgjørende for en bærekraftig økonomi og velferdsstat. Skattesystemets utforming er viktig også for størrelsen på det effektivitetstapet skatter og avgifter skaper. Her er det en del med Arbeiderpartiets skatteforslag som det er grunner til å kritisere.

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase der vi trenger et innovativt næringsliv – og da er ikke mer formueskatt løsningen. De endringene som Ap foreslår på inntektsskatt er minimale, men rammer de med høyest inntekt sterkest. Dette er tilsynelatende sympatisk sett med omfordelingsøyne, men virker også negativt på incentivene til å utdanne seg til og tilby kompetent arbeidskraft.

På den annen side er en utvikling hvor offentlige utgifter bare vokser, og regningen sendes til privat norsk næringsliv ikke en langsiktig bærekraftig løsning, hvis vi vil bevare oppslutning om rause og brede velferdsordninger. Hvis skatte- og avgiftsnivået skal opp, er det mindre skadelige avgifter man heller bør øke. For eksempel kan matmomsen økes, slik at den harmoniserer med vanlig sats. Det vil bety minst 10 milliarder kroner i økte inntekter, som kan gi en mer effektiv og målrettet omfordeling. En lik og høy klimaavgift for alle norske utslipp er et annet forslag.

Fremskrivninger fra blant annet produktivitetskommisjonen og i perspektivmeldingene tilsier at vi i møte med den fulle virkningen av en eldre befolkning om noen tiår må regne med skatteøkninger, men det vil i seg selv ikke være nok. Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferd, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. For eksempel viste produktivitetskommisjonen at skattenivået for gjennomsnittsfamilien må over 60% i mangel av andre reformer. Et slikt skattenivå er ikke bærekraftig og gir alvorlige effektivitetstap. Verken venstresiden eller høyresiden kommer utenom kutt i offentlige utgifter, tiltak som fremmer produktivitetsvekst i offentlig sektor og økt arbeidsinnsats generelt.

Det er likevel i dag rom for skattelettelser i norsk økonomi. Etter tiår med betydelig vekst er de offentlige utgiftene nå rekordhøye, og den offentlige andelen av BNP har passert 50 %. Problemet med skattelettelsene som dagens regjering har gjennomført, er ikke at de i seg selv er ufornuftige. Det som er problematisk, er at de i så høy grad er finansiert ved hjelp av økt oljepengebruk. En vanlig kritikk av de rødgrønnes oljepengebruk var at de brøt med handlingsregelens intensjon om at innfasingen av oljepenger skulle brukes til skattelettelser, infrastruktur, utdanning og forskning. Det var på mange måter en riktig kritikk, men dagens regjering har dessverre ikke vridd denne politikken i vesentlig grad – det føres snarere en Ole Brumm-politikk som sier ”ja takk, begge deler” – mer til pensjonister, forsvar og samferdsel – og litt skattelette på toppen av dette.  Velgere som synes skattenivået er for høyt, bør ikke glemme at uten overføringer fra Oljefondet – i 2017 budsjettert til rekordhøye 260 milliarder kroner – måtte skattenivået vært mye høyere, eller de offentlige utgiftene måtte vært betydelig lavere.

Det vil være riktig å redusere veksten i oljepengebruken fra det nivået Solberg-regjeringen har lagt seg på. Skal den ned, betyr det mindre vekst i offentlige utgifter. Høyresiden protesterer selvsagt på Aps forslag om økt skatt, men viser foreløpig ikke i tydelig nok grad hvilke offentlige utgifter som skal begrenses. Mangel på utgiftskutt nå gir relativt høyere skatt i fremtiden. Og hvem er morgendagens skattebetalere? Jo, nyutdannede og andre unge arbeidstakere som ikke har klatret så høyt på lønnsstigen, og som Ap med sitt forslag vil gi moderate inntektsskatteletter og dels skjerpede avgifter. Vi som er liberale eller konservative, og i utgangspunktet har tilbøyelighet til å stemme ikke-sosialistisk, fortjener et troverdig alternativ som leverer skattelettelser, men da kommer man ikke utenom lavere vekst – og helst kutt – i offentlige utgifter.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv mandag 6. februar 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er forskning?

    5. juni 2018

    Forskning er aktiviteter og prosesser som på systematisk vis og ved hjelp av bestemte metoder tar sikte på å frambringe nye data, ny kunnskap eller nye perspektiver.

    Les mer »
  • Hva er skatt?

    30. april 2018

    Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter.

    Les mer »
  • Skattenivået – sett fra husholdningene

    7. september 2017

    Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

    Les mer »
  • Hvor stor offentlig sektor tåler vi?

    21. august 2017

    Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

    Les mer »
  • Hva er en velferdsstat?

    26. juni 2017

    En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »