Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

En skattepolitikk for folk flest

Publisert: 25.12.2016
Mats Kirkebirkeland Mats Kirkebirkeland

Da det ikke-sosialistiske samarbeidet holdt på å ryke under høstens budsjettforhandlinger, var uenigheten om et grønt skatteskifte som oppfyller de norske klimaforpliktelsene, tilsynelatende den største. Samtidig sliter Solberg-regjeringen med å kontre venstresidens argumentasjon om at man bare har gitt skattelette til de rike gjennom å redusere formueskatten. Det er altså ingen tvil om at både nivået og innretningen på skatte- og avgiftspolitikken vil kunne bli et viktig tema i valgkampen til neste år.

Selv om skatteletter til næringslivet og norske eiere kan være fornuftig for å stimulere til vekst og arbeidsplasser, bør de ikke-sosialistiske partiene, også føre en skattepolitikk som reduserer skattene til folk flest. Innføring av jobbskattefradrag til brede deler av befolkningen, slik den borgerlige Alliansen i Sverige gjorde, er et slikt skattereformforslag.

Jobbskattefradrag er, kort fortalt, et spesifikt skattefradrag for personer som er i arbeid, der intensjonen er å forsterke arbeidslinjen, i betydningen at det alltid skal lønne seg å arbeide. I Sverige har det gitt vanlige arbeidstakere, som for eksempel sykepleiere, en netto skattelette tilsvarende en ekstra månedslønn utbetalt i året.

To medlemmer i Høyres programkomité har tatt ut mindretallsdissens og ønsker å innføre et flatt jobbskattefradrag for alle som er i arbeid. Fremskrittspartiets programutkast nevner ikke jobbskattefradrag spesifikt, men bombepunktet (678) om et flatere og mer oversiktlig skattesystem med solide bunnfradrag, indikerer at partiet ikke ville protestert mot en jobbskattefradragsreform. Venstres programkomité ønsker å utrede innføring av skattefradrag, for eksempel jobbskattefradrag, eller tilsvarende ordninger, som gjør det mer lønnsomt å arbeide. KrFs programkomité nevner ikke jobbskattefradrag i sitt program.

SSB publiserte forrige uke interessant forskning på effektene av å innføre to ulike typer av jobbskattefradrag i Norge. I Sverige innførte man jobbskattefradrag (JSA) i 2007, som ble gradvis utvidet frem mot 2011, for personer med en arbeidsinntekt opp til et forhåndsbestemt tak. Den andre ordningen er en amerikansk jobbskattefradragsmodell (EITC), innført i 1975, der fradraget fases gradvis ut etter et gitt punkt og i takt med at inntekten øker. Se figur under.

SSB-forskningen viser at innføring av den svenske og amerikanske jobskattefradragsmodellen i Norge vil ha flere positive effekter. For det første estimerer man at det totale arbeidstilbudet (antall arbeidstimer) øker med 0,9 prosent ved en svensk modell og 0,3 prosent med den amerikanske modellen.

Forskningsresultatene viser også at det er de med de i utgangspunktet laveste inntektene som øker arbeidstilbudet mest. I den svenske modellen vil ti-prosenten med lavest inntekt øke sitt arbeidstilbud med rundt 10 prosent, sammenlignet med en økning på litt under én prosent for den øvrige befolkingen. Den amerikanske modellen har betydelig effektforskjell på arbeidstilbudet i innvandrerbefolkningen, der innvandrere øker arbeidstilbudet med 0,75 prosent, norskfødte med innvandrerforeldre med 0,55 prosent, og befolkningen for øvrig med 0,28 prosent.

Som følge av disse effektene vil en innføring av jobbskattefradrag også redusere de økonomiske ulikhetene, målt ved Gini-koeffisienten, med 1,8 prosent ved den svenske modellen og 4 prosent ved den amerikanske modellen. Den amerikanske modellen ville økt inntekten etter skatt i alle grupper, bortsett fra de 10 prosent rikeste enslige mennene (side 28 i rapporten).

Begge modeller vil altså ha en omfordelende effekt og vil såldes være et godt borgerlig svar på økte økonomiske forskjeller.

Ifølge forskningsrapporten vil jobbskattefradrag redusere det totale skattegrunnlaget med 9,5 prosent og 11,3 prosent, tilsvarende rundt 25 og 30 milliarder kroner, med henholdsvis en amerikansk og en svensk modell. Dette fikk en av forskerne bak rapporten, Rolf Aaberge, til å uttale følgende til NRK:

De som tror at man kan stimulere arbeidstilbudet gjennom reduserte skatter, uten at det reduserer skattetilgangen, må tenke nytt. Tidligere trodde mange at man ville gå i null eller i pluss fordi flere kom ut i jobb. På 1970-tallet, da flere kvinner var utenfor arbeidsmarkedet, ville den tesen trolig stemt, men ikke nå

Aaberge mener altså at det ikke eksisterer noen stor restarbeidsstyrke i Norge som i tilstrekkelig grad lar seg motivere av lavere skatt på inntekt, noe som betyr at man neppe får tilbake hele gevinsten i form av økt skatteinngang. Men målet med å innføre jobbskattefradraget handler først og fremst om å forsterke arbeidslinjen, og da har fradraget tross alt størst effekt på gruppene med lavest inntekt. En innføring av en amerikansk skattefradragsmodell, der knekkpunktet for maksimalt fradrag inntreffer på et mye lavere inntektsnivå og med en sterkere fallende trend, kan også være en løsning for ytterligere å styrke arbeidslinjen i denne gruppen.

Det er ingen tvil om at rommet for store skattelettelser er relativt begrenset i de fremtidige statsbudsjettene, men da er det desto viktigere at skattelettene man prioriterer, er gode. Jobbskattefradrag bør i så fall være høyt på en slik prioriteringsliste. Videre bør man heller ikke overdramatisere de reduserte skatteinntektene.

Civita-kollega Haakon Riekeles viste i et notat i høst, at man kan finne ganske greie kutt i statsbudsjettet som reduserer statens utgifter med rundt 50 milliarder kroner. Dette er mer enn nok til å finansiere innføringen av både den svenske og amerikanske skattefradragsmodellen. Man kan også øke grønne skatter og avgifter for å delfinansiere innføring av jobbskattefradrag.

En annen grunn til at skattegrunnlaget faller såpass mye mer enn det økte skatteinntekter fra det økte arbeidstilbudet kan kompensere for, er at SSB regner med at mange velger å arbeide mindre til fordel for mer fritid som følge av redusert skatt (side 31):

Våre resultater tyder på at en del personer i de midtre eller øvre delene av inntektsfordelingen vil velge en slik løsning, der de får redusert konsum, men likevel høyere velferd

Særlig det siste punktet er viktig er her. Reduserte skatter bidrar til større valgfrihet for den enkelte, uavhengig av om personen velger å ta ut gevinsten i form av økt konsum eller fritid, som totalt sett gir økt velferd. Høyresiden i norsk politikk kan ikke bare betrakte skattenivået instrumentelt. Et samfunn med et lavere skattenivå, der folk får beholde større deler av egen lønnsinntekt, har også en egenverdi. Dette bør ikke-sosialistiske partier oftere minne seg selv om.

 

Innlegget er publisert hos Dagbladet 20.12.16.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Å ta klimamålene på alvor vil koste, men folk flest kan gå i pluss

    10. september 2019

    Om vi øker prisen på bensin og diesel med to kroner og prisen på oksekjøtt med 18 kroner kan Norge nå sin del av 1,5-gradersmålet. Om vi fordeler inntektene flatt blant alle skattebetalere, blir det 4675 kroner per person. For de aller fleste vil det bety at de får klart mer igjen enn de betaler i økt pris på kjøtt og drivstoff, skriver Haakon Riekeles i Harvest Magazine.

    Les mer »
  • Folk flest flytter til Oslo, men hater byen likevel

    2. februar 2017

    At Oslo-hatet bygger på en myte, er ikke vanskelig å vise. Men hvordan har myten om Oslos udugelighet oppstått? Og hvorfor har den eksistert så lenge? Mats A. Kirkebirkeland i nettavisen Minerva.

    Les mer »
  • Når folk flest er statsråd

    8. august 2016

    Kristin Clemet om eliten, folket og Sylvi Listhaug i Vårt Land.

    Les mer »
  • En straffeprosess for folk flest

    27. juli 2016

    Prinsipper som vanligvis veier tungt settes til side i kampen mot ulovlig rus. Torstein Ulserød i Dagbladet.

    Les mer »
  • Folk flest vil ikke kvoteres

    18. februar 2015

    Mathilde Fasting blogger: «Nederlandske forskere har undersøkt hva som skjer når bedrifter kvoterer. De ville finne ut hvordan arbeidssøkende menn og kvinner reagerte dersom bedrifter aktivt hadde kvoteringsordninger for å sikre likestilling internt. Dette er altså ikke lovpålagt kvotering, men selvpålagt kvotering brukt som virkemiddel for å tiltrekke seg flere kvinner. Resultatene viser at det motsatte skjedde.»

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »