Vi trenger et krafttak mot unødvendige regler.
I høst er det på tide å vinke farvel til Ekstra lett melk. Betegnelsen, som er blitt brukt på de grønne melkekartongene med litt lavere fettinnhold enn vanlig lett melk, forsvinner inn i historiebøkene.
Hvorfor? Fordi Mattilsynet frykter at det vil bli «uheldig» for forbrukerne dersom produsentene av mat og drikke «lovlig kunne ta i bruk nye og ustandardiserte utsagn som inneholder gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer», ifølge en uttalelse til NTB.
Du trodde kanskje Mattilsynet arbeidet med å sikre at det vi spiser og drikker er trygt, og at restauranter sørger for å holde kjøkkenet rent?
Jo da, selvsagt gjør de det. Men i tillegg har de altså ansatte som sitter og bestemmer om melken kan merkes ekstra lett, ultra lett eller hyper lett – og svaret er nei. Riktignok må tilsynet, i denne som i andre saker, også basere seg på EU-reglementet.
Samtidig er det lite som tyder på at de forsøker å strekke seg for å la en godt innarbeidet produktbetegnelse få bli.
Det stadig voksende byråkratiet
Men hva har egentlig ekstra lett melk med Regjeringens politikk å gjøre? Ganske enkelt:
Denne saken er en bitte liten illustrasjon på hvorfor ikke engang «tidenes blåeste regjering» kommer til å få bukt med det stadig voksende, norske byråkratiet.
Det står neppe på gode intensjoner, og noe skjer. Regjeringen har lagt inn et fornuftig effektiviseringspress i statsbudsjettarbeidet, gjennom en underregulering av pris- og lønnsjusteringen med 0,5 prosent.
Støttepartiene er også med på notene. Sist ute var Venstres Trine Skei Grande med å fremme forslaget om «én byråkrat inn – én byråkrat ut» på et frokostmøte i regi av Abelia mandag morgen. Det gjøres også en viss innsats for å øke takten i digitaliseringen av offentlig sektor.
Slike initiativer er selvsagt vel og bra, men de begynner i feil ende. Norsk byråkrati kan nok effektiviseres, men det er sannsynligvis mer kompakt og effektivt enn i mange andre land. Hvis Regjeringen skal ha håp om å få til en betydelig reduksjon i antallet byråkrater, må den gå løs på årsakene, ikke symptomet.
Et myriader av unødvendige regler
Størrelsen på byråkratiet er i stor grad en følge av de myriader av kompliserte og ofte helt unødvendige regler som norske bedrifter må forholde seg til.
Slike regler har tre ting til felles:
- De er skrevet med de beste intensjoner.
- Problemene de er ment å løse er ofte langt mindre enn hva man innbiller seg.
- Og ikke minst: De koster samfunnet dyrt, både i form av direkte utgifter til byråkrater, og indirekte gjennom næringslivets kostnader ved å følge opp regelverket.
Et skritt i riktig retning er Regjeringens oppnevnelse av Regelrådet, som skal vurdere om konsekvensene av lovforslag er godt nok utredet. Men rådets potensielle innflytelse er kraftig begrenset ved at det bare skal se på nye lovforslag.
Det vi trenger, er et krafttak mot unødvendige eksisterende regler, altså alle regler som det koster mer å følge opp, direkte og indirekte, enn nytten av at reglene finnes.
Innlegget er en del av Aftenpostens «Internrevisjon» og ble publisert mandag 10. oktober 2016.