Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Ekstra lett melk kan forklare hvorfor Regjeringen ikke klarer å redusere byråkratiet

Publisert: 12.10.2016
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

Vi trenger et krafttak mot unødvendige regler.

I høst er det på tide å vinke farvel til Ekstra lett melk. Betegnelsen, som er blitt brukt på de grønne melkekartongene med litt lavere fettinnhold enn vanlig lett melk, forsvinner inn i historiebøkene.

Hvorfor? Fordi Mattilsynet frykter at det vil bli «uheldig» for forbrukerne dersom produsentene av mat og drikke «lovlig kunne ta i bruk nye og ustandardiserte utsagn som inneholder gradsangivelser, forsterkninger eller superlativer», ifølge en uttalelse til NTB.

Du trodde kanskje Mattilsynet arbeidet med å sikre at det vi spiser og drikker er trygt, og at restauranter sørger for å holde kjøkkenet rent?

Jo da, selvsagt gjør de det. Men i tillegg har de altså ansatte som sitter og bestemmer om melken kan merkes ekstra lett, ultra lett eller hyper lett – og svaret er nei. Riktignok må tilsynet, i denne som i andre saker, også basere seg på EU-reglementet.

Samtidig er det lite som tyder på at de forsøker å strekke seg for å la en godt innarbeidet produktbetegnelse få bli.

Det stadig voksende byråkratiet

Men hva har egentlig ekstra lett melk med Regjeringens politikk å gjøre? Ganske enkelt:

Denne saken er en bitte liten illustrasjon på hvorfor ikke engang «tidenes blåeste regjering» kommer til å få bukt med det stadig voksende, norske byråkratiet.

Det står neppe på gode intensjoner, og noe skjer. Regjeringen har lagt inn et fornuftig effektiviseringspress i statsbudsjettarbeidet, gjennom en underregulering av pris- og lønnsjusteringen med 0,5 prosent.

Støttepartiene er også med på notene. Sist ute var Venstres Trine Skei Grande med å fremme forslaget om «én byråkrat inn – én byråkrat ut» på et frokostmøte i regi av Abelia mandag morgen. Det gjøres også en viss innsats for å øke takten i digitaliseringen av offentlig sektor.

Slike initiativer er selvsagt vel og bra, men de begynner i feil ende. Norsk byråkrati kan nok effektiviseres, men det er sannsynligvis mer kompakt og effektivt enn i mange andre land. Hvis Regjeringen skal ha håp om å få til en betydelig reduksjon i antallet byråkrater, må den gå løs på årsakene, ikke symptomet.

Et myriader av unødvendige regler

Størrelsen på byråkratiet er i stor grad en følge av de myriader av kompliserte og ofte helt unødvendige regler som norske bedrifter må forholde seg til.

Slike regler har tre ting til felles:

  1. De er skrevet med de beste intensjoner.
  2. Problemene de er ment å løse er ofte langt mindre enn hva man innbiller seg.
  3. Og ikke minst: De koster samfunnet dyrt, både i form av direkte utgifter til byråkrater, og indirekte gjennom næringslivets kostnader ved å følge opp regelverket.

Et skritt i riktig retning er Regjeringens oppnevnelse av Regelrådet, som skal vurdere om konsekvensene av lovforslag er godt nok utredet. Men rådets potensielle innflytelse er kraftig begrenset ved at det bare skal se på nye lovforslag.

Det vi trenger, er et krafttak mot unødvendige eksisterende regler, altså alle regler som det koster mer å følge opp, direkte og indirekte, enn nytten av at reglene finnes.

Innlegget er en del av Aftenpostens «Internrevisjon» og ble publisert mandag 10. oktober 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Ikke lett å tenke klart om selvmord og aktiv dødshjelp

    4. mars 2020

    Det er ikke lett å tenke klart og prinsipielt om så vanskelige spørsmål. Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • Hva er Regjeringen?

    7. januar 2020

    Regjeringen omtales i Grunnloven som statsrådet, og er den sterkeste statsmakten i Norge.

    Les mer »
  • Hvorfor er regjeringen og Senterpartiet så uenige om kommunereformen?

    17. juli 2017

    Spørsmålet som diskuteres i dette notatet, er hvordan regjeringen og Senterpartiet kan ha så ulike syn på fremtidens utfordringer i kommunesektoren.

    Les mer »
  • Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

    3. november 2016

    I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.

    Les mer »
  • Solveig Horne gjør det radikale feminister ikke klarer

    23. oktober 2016

    Barne- og likestillingsministeren vil frata Likestillingsombudet rollen som lovhåndhever. De som har grunn til å være mest fornøyd er, ironisk nok, venstresidens feminister. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »