Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Kunnskapsbasert politikk

Publisert: 19.09.2016
Kristin Clemet Kristin Clemet

 

Cathrine Holst og Johan Christensen er i gang med et stort forskningsprosjekt som skal studere endringer i det norske kunnskapsregimet. De skal blant annet se på «ekspertiseringen» og europeiseringen av offentlige utvalg.

I et litt overordnet perspektiv dreier forskningsprosjektet seg om forholdet mellom forskning og politikk. «Alle» vil gjerne ha en kunnskapsbasert politikk, men hva menes egentlig med det?

Det høres enkelt ut: Først fremskaffer man all tilgjengelig kunnskap, og deretter «legger man på» et lag med verdier og politikk. Og dermed blir det demokrati.

I praksis er det ikke like enkelt. Politikere misbruker og misforstår forskning, og forskerne er ikke uten politiske meninger og verdier.

Men det er også mye annet som forstyrrer denne enkle modellen:

Forskning kan være dårlig. Funnene kan være usikre. Forskningsresultater er ofte motstridende, og forskningen ser bare stykkevis og delt.

Også politikere, som tolker og bruker forskningen, kan forstyrre. De misforstår, og de misforstår med vilje. De plukker ut den forskningen som passer best, og de overser forskning som ikke passer.

Men vel og merke: Det er forskjell på den løpende politiske debatten og et dokument som legges frem av regjeringen. I Norge har vi et så solid embetsverk, så seriøse statsråder og så sterke institusjoner at det formelle beslutningsgrunnlaget, som for eksempel en stortingsmelding eller en proposisjon, som regel vil være både balansert og nyansert. Men folkelesning blir det sjelden.

Av og til får noen forskere så stor betydning at de kan endre hele debatten. De fremstår nærmest som popstjerner som forblinder fansen, noe som kan forstyrre debatten om hvordan man kan møte det problemet de foregir å være opptatt av.

Thomas Piketty er et slikt eksempel.

Økonomisk ulikhet er både et potensielt og aktuelt problem som bør oppta oss. Men den enorme oppmerksomheten om Piketty, og den manglende kritiske sansen overfor hans forskning, bidro til å avspore en viktig diskusjon. Hans teorier og løsninger var så enkle at mange forsto hva han mente, men det var, i bunn og grunn, til liten hjelp for å forstå og motvirke en uheldig utvikling.

Piketty har møtt motstand fra mange andre forskere, og hans hypoteser anses som spesielt irrelevante for land som Norge. Virkeligheten er altså mer kompleks enn Piketty la til grunn.

Også resultatene fra andre innflytelsesrike forskere, som for eksempel den tidligere økonomen i Verdensbanken, Branko Milanovic, blir nå nyansert: En verdensberømt figur, som viser at deler av den lavere middelklassen, særlig i USA, har tapt på globaliseringen, forteller kanskje likevel ikke alt. Andre forskere påpeker nå at det ikke er globaliseringen, men dårlig nasjonal politikk, som har ført til at noen grupper har gjort det dårlig. Og det er selvsagt viktig å vite, hvis man skal gjøre noe med problemet.

Både forskere og politikere gir, på hver sin måte, svært viktige bidrag til den opplyste samtalen som trengs i et demokrati.

Men de bør ikke dyrkes som guder.

Ingen av dem er uten verdier, og ingen av dem kan overskue alt.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 16. september 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er politikk?

    8. oktober 2018

    Politikk er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater.

    Les mer »
  • Hva er forskning?

    5. juni 2018

    Forskning er aktiviteter og prosesser som på systematisk vis og ved hjelp av bestemte metoder tar sikte på å frambringe nye data, ny kunnskap eller nye perspektiver.

    Les mer »
  • Kunnskapsbasert skolepolitikk

    7. januar 2018

    «Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Sentrum-periferi – en grunnleggende skillelinje i norsk politikk?

    5. september 2017

    Partiprogrammene uttrykker kun små forskjeller i prioriteringer av verdier langs skillelinjen sentrum-periferi. Men motsetningene forsterkes gjennom retoriske utspill i den løpende politiske debatten.

    Les mer »
  • Nr. 12 2015: En kunnskapsbasert mobbepolitikk?

    15. juni 2015

    Djupedal-utvalget har foreslått en ny mobbepolitikk med om lag 100 nye tiltak mot mobbing i skolen. Utvalget legger vekt på at mobbepolitikken skal være kunnskapsbasert. Men det er på ingen måte sannsynliggjort at alle disse tiltakene vil ha noen effekt. Last ned og les Civita-notatet her!

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »