Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Klassekampens uredelige praksis

Publisert: 02.06.2016
Bård Larsen Bård Larsen

Klassekampen annonserte nylig at de arrangerer debattmøte om Venezuela på Kulturhuset i Oslo 9. juni.

I begynnelsen av mai var Civita i kontakt med Klassekampen for å undersøke muligheten for et felles arrangement om Venezuela og Latin-Amerika. På dette tidspunktet hadde vi leid oss inn på Kulturhuset, og møtedatoen var satt til den 14. juni. Vi hadde laget en preliminær møtetekst og sondert terrenget for paneldeltagere. Vårt tilbud til Klassekampen var at både møtetekst og andre paneldeltagere skulle utarbeides i fellesskap. Den møteansvarlige i Klassekampen var i utgangspunktet positiv og ba oss sende en formell forespørsel per e-post. Noen dager senere takket likevel avisa nei, fordi de av prinsipp gjerne vil komme tidligere inn i prosessen, hvis de skal samarbeide om et møte. Men Klassekampen ville gjerne samarbeide med oss ved senere anledninger. Dette syntes vi var helt greit.Vi har gode relasjoner til Klassekampen som avis. Vi har også hatt hyggelig samarbeid på andre måter – og blant annet har vi stilt opp når avisa har henvendt seg til oss for å lære, blant annet om erfaringene med kurs, møter og seminarer.

Derfor ble vi svært overrasket over at Klassekampen mandag 30. mai annonserte et eget møte på Kulturhuset 9. juni. På samme sted, med samme tema, fem dager før vårt møte og med en møtetekst ganske lik vår egen, som Klassekampen hadde fått innsyn i.

Klassekampen visste altså at Civita skulle ha møte på Kulturhuset 14. juni, som de var invitert til å samarbeide om – og valgte deretter å arrangere et eget møte om det samme temaet på samme stedet fem dager før. Dette reagerer vi sterkt på, fordi det nærmest aktivt er å forsøke å ødelegge for andre.

Selv hadde vi satt sammen et variert panel, hvorav ingen fra høyresiden. Forfatteren og forsker Vegard Bye og Marianne Gulli fra Latin- Amerikagruppene var blant dem som hadde takket ja. Klassekampen har på sin side satt sammen et rent venstreorientert panel. Det kan vanskelig tolkes som annet enn at Klassekampen vil sette agendaen selv, og at dette er viktigere enn redelighet.

Det som uansett er det åpenbare i denne saken, er at Klassekampens fremgangsmåte bryter alminnelig etikette mellom seriøse aktører. Det er rett og slett utenkelig at noen i avisa seriøst har vurdert at to møter om samme tema, med samme dagsorden, på samme sted, med fem dagers mellomrom, er liv laga. Og hvis de likevel har gjort det, ville det vært naturlig å høre med oss hva vi mente om dette.

Vi har nå besluttet å avlyse vårt eget arrangement. Ikke minst fordi det vil fremstå useriøst og amatørmessig med to slike møter på rappen.

Vi er selvsagt klar over at noen vil innkassere Klassekampens fremgangsmåte som en seier (for saka). Noe annet er kanskje naivt å forestille seg. Likevel håper vi at Klassekampens journalister og ledelse tenker annerledes.

Klassekampen har under Bjørgulv Braanens ledelse etablert seg som en seriøs mediebedrift og en dagsavis hvor leseren ikke blir overfalt av ideologisk dogma, slik avisen fremsto den gang den var et aktivistisk organ for den ytterste venstrefløyen i Norge. Det tar tid å bygge tillit. Det er langt enklere og mindre tidkrevende å rive den ned igjen.

Innlegget var publisert i Klassekampen torsdag 2. juni 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Klassekampens fordreide syn på globalisering

    26. juni 2020

    Ny studie fra Center for Economic Policy Research tilbakeviser Klassekampens skråsikre påstand om at globale verdikjeder går på bekostning av både helse og beredskap, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

    Les mer »
  • Klassekampens nærtagende eliter

    12. januar 2019

    De som demonstrerte mot ulven i Oslo sentrum her om dagen er neppe veldig opptatt av Karl Marx’ analyse av det kapitalistiske systemet. Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Nr. 22 2016: Profitt og kvalitet i praksis

    25. oktober 2016

    I dette notatet gjennomgås en rekke studier, rapporter og undersøkelser for å belyse hvordan konkurranseutsetting påvirker kvalitet i offentlige tjenester, både målt som brukeropplevd kvalitet, og med mer objektive kvalitetsmål.

    Les mer »
  • Klassekampens jubel-journalistikk

    6. januar 2015

    «I flere oppslag den senere tid – også i dag – nærmest jubler Klassekampen over resultatene av ulike meningsmålinger som tilsynelatende viser at store deler av befolkningen er enige med venstresiden eller motstandere av høyresidens politikk. Det er ikke akkurat rakettforskning som er bedrevet, og derfor er heller ikke svarene som meningsmålerne kommer frem til, så veldig sjokkerende,» skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

    Les mer »
  • Polske Janusz – sosial jumping i praksis

    12. desember 2013

    «Arbeidsinnvandring er også sosial jumping, ikke bare sosial dumping. Den polske bussjåføren på forsiden av Aftenposten tjener nok penger i Norge til å finansiere barnas utdannelse, bygging av villa i Polen, nedbetaling av lån og til og med ferie med familien en gang i året,» skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »