Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Kidsa skaper også jobber

Publisert: 02.05.2016
Mathilde Fasting Mathilde Fasting
Villeman Vinje

 

Joacim Lund mener i sin kommentar i Aftenposten 22. april at alder ikke er noen hindring når nye arbeidsplasser og verdier skal skapes.

Men «Mora di» redder ikke Norge alene. Kidsa er viktige pådrivere og jobbskapere. Dessuten er det de unge bedriftene som trenger mest hjelp.

Både norsk og internasjonal statistikk viser at det er de unge bedriftene som står for netto jobbskaping, mens det normalt er en netto nedgang i arbeidsplasser i modent næringsliv.

Fra 2013 til 2014 viser en studie fra Statistisk sentralbyrå at positiv jobbskaping skyldtes 66.500 nye arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter, under ett år gamle.

I etablert næringsliv gikk det tilsammen tapt 31.500 arbeidsplasser, men bak dette tallet skjuler det seg betydelig dynamikk. I bedrifter som var operative, ble det skapt 185.000 arbeidsplasser og lagt ned 163 000 arbeidsplasser.

Samtidig gikk 53.500 arbeidsplasser tapt som følge av at bedrifter stengte.

Tiltak i vekstfasen

Selv om det er riktig at mye innovasjon og jobbskaping skjer i eksisterende bedrifter, er det viktig å vurdere hvor offentlige penger skal settes inn.

Vi mener unge selskaper bør prioriteres.

De har ikke et etablert nettverk, et kommersielt fundament eller oppbygde verdier, som kan brukes som sikkerhet ved låneopptak, eller til investeringer i nye prosjekter.

Nye, ambisiøse oppstartsbedrifter har gode ideer, men ofte tar kommersialiseringen tid. De går med underskudd i vekstfasen. Det er i denne fasen tiltakene trengs.

Det er i tillegg en myte at nyetablerte bedrifter ikke overlever de første fem årene.

Ser man på oppstartsbedrifter som har omsetning, ansatte og reelt operativ, verdiskapende virksomhet, overlever mellom 50 og 60 prosent de første fem årene.

Hadde man satset konsistent på startup-miljøer, tilgang til kommersialiseringsnettverk og god tilgang til risikokapital for nyetablerte selskaper, ville denne andelen kunne økes.

Svært mange oppstartsbedrifter har ingen store ambisjoner. Om man i tillegg er villig til å skille ordentlig mellom oppstartsbedrifter som har ambisjoner og «levebrødsbedrifter», ville det ytterligere forsterket jobbvekst og verdiskaping.

Drive frem innovasjon og vekst

Eksisterende, modne bedrifter utfordres kontinuerlig av nye bedriftsetableringer. Det krever at de hele tiden endrer seg.

Noen ganger blir oppstartene kjøpt opp av eksisterende bedrifter, noen ganger klarer bedriftene selv å innovere, og noen ganger blir oppstartsselskapene egne lokomotiver.

Å tilrettelegge for at så mange bedrifter som mulig startes opp og driver frem innovasjon og vekst, er derfor et poeng i seg selv.

Bedre generelle rammevilkår for verdiskaping, herunder lavere selskapsbeskatning og lavere eierbeskatning, er det viktigste for å støtte omstilling og innovasjon i etablerte bedrifter.

Det er de siste kronene i bedriftene som brukes på risikofylte utviklingsprosjekter.

For oppstartsbedriftene er det i tidligfasen at markedssvikten og risikoen er størst.

I omstillingen av norsk økonomi bør fremvekst av nytt innovativt næringsliv prioriteres høyt. Det er privat risikokapital og privat kommersialiseringskompetanse som vil redde Norge.

Innlegget var publisert i Aftenposten søndag 1. mai 2016

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Banerjee, Abhijit og Esther Duflo: Poor Economics. A Radical Rethinking of the Way to Fight Global Poverty

    14. oktober 2019

    De fattige er oppfinnsomme, energiske og får mye ut av lite, men energien brukes på bedrifter som er for små og for like bedriftene rundt. Strevet gjør at man får en inntekt, men inntekten er liten og utsiktene til å gjøre det bedre i fremtiden små.

    Les mer »
  • Ingen utvikling uten jobbskaping – hvorfor vi trenger mer «næringsfremvikling» i Afrika

    12. august 2019

    Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

    Les mer »
  • Velferdstjenester skaper også verdier

    25. juli 2018

    «Barnehager, sykehjem med videre skaper i aller høyeste grad verdier. Det som skiller disse tjenesteprodusentene fra rørleggerbedrifter, som Lie nevner som eksempel, er at betalingen for «produktene» i hovedsak finner sted ved at vi alle spleiser gjennom skattesystemet, mens vi individuelt betaler rørleggerne for det de leverer hver av oss.»

    Les mer »
  • Nye bedrifter startes ikke av politikere fra MDG

    7. september 2017

    Mathilde Fasting blogger: «Selv om Aftenposten roser MDGs gründerstrategi, er det verdt å påpeke at politikerne ikke skal velge bransjer, men bidra med generelle rammebetingelser og tilrettelegging. Nye bedrifter startes ikke av politikere.»

    Les mer »
  • Nr. 2 2017: TISA-avtalen og Norges handel med tjenester

    16. januar 2017

    I dette notatet gis det en introduksjon til TISA-avtalen, og det sees nærmere på dens demokratiske grunnlag og hvilke muligheter og utfordringer TISA-avtalen skaper for norske bedrifter og arbeidsplasser.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »