Hvorfor skal mediestøtte skjermes fra budsjettprioriteringer?
Aftenposten refererer 19. februar at det på Stortinget er en viss stemning for å erstatte dagens NRK-lisens med en egen medieskatt.
Foruten å finansiere NRK, pekes det på at skatten også kan brukes til å finansiere pressestøtten og støtte til TV 2 som allmennkringkaster.
Et flertall på Stortinget ber ekspertgruppen som er oppnevnt til å vurdere finansieringen av NRK, se på en slik finansieringsmodell.
Skal kunne velges bort
En medieskatt er imidlertid en dårlig idé.
Det er forskjell på skatt og lisens. Lisens er mer å betrakte som betaling for en tjeneste. Hvis man velger ikke å ha TV, betaler man heller ikke lisens.
Skatt kan ikke velges bort, selv om man ikke bruker tjenesten den finansierer.
Det er lett å forstå at mediehus som er avhengig av offentlig støtte, sammen med kulturpolitikere, kan være positive til en medieskatt som skal finansiere all mediestøtte.
En egen medieskatt vil jo skjerme slike støtteordninger fra de årlige prioriteringene i statsbudsjettet. Men hvorfor skal mediestøtte skjermes mer fra budsjettprioriteringer enn sentrale velferdsoppgaver som sykehus, skole og omsorg?
Slik jeg forstår det, vil en eventuell medieskatt også komme i tillegg til de inntekts- og formuesskatter en nå søker en samlet reform for på Stortinget.
Fallet i oljeprisen kombinert med den sterke veksten vi nå har i personer over 67 år, gjør at regjering og storting i årene som kommer må prioritere mye hardere enn de har vært vant til.
Ellers vil skattenivået bli kvelende høyt, noe som sist ble illustrert i Produktivitetskommisjonens rapport.
Jo mer man har laget av ordninger som beskytter bestemte utgiftsposter, enten ved egen skatt, en regel om at en viss prosent av budsjettet eller av bruttonasjonalproduktet skal brukes på et område, eget fond eller på annen måte, jo mer blir andre budsjettposter prioritert ned.
Når opptrappingen i bruken av oljepenger er over om tre til syv år, vil nesten hele den årlige veksten i statens inntekter måtte gå med til økte pensjoner og økte utgifter til helse- og omsorgstjenester.
Tidspunktet for å skjerme nye budsjettposter fra prioriteringer og innføre nye støtteordninger (til TV 2) er derfor usedvanlig dårlig.
Knyttet til TV-apparatet
Med den teknologiske utviklingen vi er inne i, er det helt klart behov for å tenke nytt rundt finansieringen av NRK.
Et alternativ jeg ikke ser har vært oppe, kunne være at man fortsetter som i dag med NRK-lisens knyttet til TV-apparatet, men at NRK i tillegg hadde en abonnementsordning for tilgang via internett.
Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 24. februar 2016.