Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Forskere gründer ikke nok bedrifter

Publisert: 16.10.2015
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Regjeringen la denne uken frem en gründerstrategi. Der bevilges det 40 millioner i tilskudd til pre­såkornfond. «Tilskuddet skal benyttes til å delfinansiere og utløse privat kapital til unge innovative bedrifter, som er lokalisert i en TTO eller en inkubator,» forklarer meldingen. Det er bra at Regjeringen satser på presåkorn og kapital til tidligfasen i en bedrift, men det ser ut til at satsingen på samarbeid mellom forskere og universiteter gjennom såkalte TTO’er ikke har vært vellykket.

En TTO (Technology Transfer Office) skulle være en driver for forskerbasert innovasjon, men etter 2003 har det vært et stort fall i antallet innovasjoner og patenter fra forsker- og universitetsmiljøer. Når en forsker hadde en god idé, kunne han eller hun tidligere søke om et patent eller starte en bedrift, basert på den kunnskapen og ideen han eller hun hadde. Universitetet vedkommende arbeidet ved var ikke involvert i oppstarten. I 2003 ble det vedtatt en reform som skulle øke forskeres innovasjoner og bedriftsstartups. Tanken var at det ville hjelpe forskerne å ha universitetet med på laget og ha et miljø som kunne bistå med etableringer. Dermed fikk man TTO’er, som er miljøer som skal bidra til at forskere med gode ideer får skapt lønnsomme bedrifter.

TTO-systemet fra 2003 innebærer en rettighetsdeling mellom forskeren og universitetet på 1/3 og 2/3 av bedriftene som skapes, det vil si at forskeren og forskningsinstitusjonen deler inntektene fra innovasjonen. Tidligere fikk forskeren beholde rettighetene selv, uten at forskningsinstitusjonen var involvert. Til gjengjeld skulle byråkratiet rundt TTO’ene bidra til å hjelpe flere forskere i gang med prosjekter.

Professor Hans K. Hvide ved NHH har undersøkt hva som faktisk har skjedd, og resultatet er nedslående. Satsingen på TTO skulle bidra til mer innovasjon blant forskere ved universiteter og høyskoler. Etter reformen har det motsatte skjedd. I 2000 sto forskere for 27 prosent alle IT-bedriftsetableringer (hightech). Det var i 2007 falt til 17 prosent av alle hightech startups i Norge (2000-2007). Forskernes andel av registrerte patenter har falt fra 12 til to prosent (1995?2010). Dessuten har Hvides forskning vist at kvaliteten på bedriftene som er gründet har falt. De både dør fortere og har lavere vekstambisjoner enn før reformen med TTO kom i 2003. Likevel satser Regjeringen fortsatt penger på TTO’ene.

Hvide presenterte sine funn på NHHs Høstkonferanse, og han avsluttet med å si at man burde gjøre som svenskene som følger den tidligere politikken, heller enn å satse på TTO-modellen. Forskningen viser at også forskere reagerer på insentiver. Da de gikk fra å få 100 prosent eierskap av bedriftene før reformen, til 33,3 prosent etter reformen, reagerte de som folk flest og sluttet å gründe bedrifter.

Gründerstrategien bør bidra til at det er det private initiativet som støttes. Min kollega Villeman Vinje og jeg har fremmet forslag om blant annet matchingordninger her, og Abelia har liknende forslag her.

Når det viser seg at virkemiddelapparatet gjennom TTO’er ikke fungerer slik det var tenkt, er det grunn til å gå gjennom resten av virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge. Når Regjeringen nå bruker 400 millioner kroner ekstra på gründere, er det for det første viktig å se om insentivene fungerer, og for det andre viktig at det stimulerer det som man vet gir sysselsetting og verdiskaping, nemlig de startup-selskapene som har (internasjonale) vekstambisjoner.

Om man skal fortsette med TTO’er, må insentivsystemet gjennomgås.

Innlegget var publisert på Fastings blogg og Nettavisen fredag 16. oktober 2015.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • «Forskere er ikke uten verdier og politiske holdninger»

    11. februar 2020

    Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.

    Les mer »
  • Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten

    20. desember 2019

    «Politiske holdninger blant forskere kan komme til uttrykk på mange måter – for eksempel i hvilke spørsmål som blir stilt, hva det forskes på, hvordan forskningsresultatene blir brukt og tolket og hvilket bidrag de gir til den offentlige debatt.»

    Les mer »
  • Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

    12. april 2019

    I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

    Les mer »
  • Nye bedrifter startes ikke av politikere fra MDG

    7. september 2017

    Mathilde Fasting blogger: «Selv om Aftenposten roser MDGs gründerstrategi, er det verdt å påpeke at politikerne ikke skal velge bransjer, men bidra med generelle rammebetingelser og tilrettelegging. Nye bedrifter startes ikke av politikere.»

    Les mer »
  • Nr. 19 2015: En politikk for styrket gründer- og entreprenørskap

    4. august 2015

    En styrket satsning på nyetableringer og unge bedrifter er avgjørende for å drive frem den omstillingen som det er behov for i norsk næringsliv. Dette notatet tar for seg flere tiltak som vil være effektive for å stimulere til økt entreprenørskap i Norge, og som bør inngå i en diskusjon av bedrede rammevilkår for omstilling og nyskaping. Last ned og les notatet her:

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »