Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati
  • Økonomisk frihet og utvikling

Økonomi for dummies

Publisert: 19.07.2015
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen – for leserne.

Jeg er siviløkonom.  Sett i ettertid burde jeg nok studert noe jeg har større anlegg og interesse for, men jeg angrer ikke.

Bergen er en vakker by, NHH har et fantastisk studentmiljø, og jeg fikk en god allmennutdannelse. Og selv om jeg ikke ble verdens beste bedriftsøkonom, fikk jeg innsikt i noen økonomiske «tyngdelover», som har vært til nytte siden, både i livet, arbeidslivet og det politiske liv.

Norsk politikk er ekstremt opptatt av penger. Vi tror nesten alltid at problemer kan løses med mer penger, og vi har nok også en følelse av å ha ubegrenset med penger. Politikere konkurrerer om å bevilge mest mulig, og de fleste journalister ser også ut til å mene at mest er best.

Men så enkelt er det naturligvis ikke. Selv i Norge gjelder de økonomiske «tyngdelovene». Her er fem av dem jeg lærte på Handelshøyskolen i Bergen:

1. Inntektene må være større enn utgiftene i det lange løp.

Da jeg var student, var utgiftene mine større enn inntektene. Derfor måtte jeg låne. Det går for en stund, men hvis man tar opp nye og stadig dyrere lån for å betale gamle, har man et problem. Drives det for langt, går man konkurs, og da overtar banken styringen over livet ditt. Det kan hende at banken ettergir deler av gjelden, men samtidig blir man satt under administrasjon. Man mister sin egen frihet.

I bunn og grunn er det dette som skjer med Hellas. Landets politikere har i lang tid sørget for at utgiftene har vært større enn inntektene. De har lånt stadig mer, men til slutt ville landet gått konkurs, hvis det ikke hadde vært for EU. Nå er landet, langt på vei, satt under administrasjon.

Norge er i en svært heldig situasjon sammenlignet med Hellas. Men også Norge vil, bl.a. fordi vi blir flere eldre, gradvis få større problemer med å finansiere velferden. Stoltenberg II-regjeringens perspektivmelding anbefalte derfor at vi gjør de nødvendige justeringene i offentlige budsjetter nå fremfor å risikere store skatteøkninger eller kraftige nedskjæringer siden. Med «justeringer» menes tiltak som kan øke inntektene og redusere utgiftene vi får i fremtiden.

2.  Vi må ta hensyn til kostnaden ved ikke å bruke pengene på den beste måten – nemlig alternativkostnaden.

Hvis jeg kan kjøpe samme kjole til 500 eller 600 kroner, er alternativkostnaden ved å velge den dyreste kjolen 100 kroner.

Et godt eksempel fra politikken er samferdselssektoren, der man i mange år har prioritert noen av de minst lønnsomme prosjektene fremfor de mest lønnsomme. Man har f.eks. prioritert å bygge veier der det bor få mennesker fremfor å bygge der det bor mange.  I forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan 2014-23 ble det gjort beregninger som viste et samfunnsøkonomisk tap på nesten 70 milliarder kroner, dersom man skulle fulgt rådene fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Ingen av dem prioriterte de mest lønnsomme prosjektene.

Reformene som nå gjennomføres, har bl.a. som mål å realisere flere lønnsomme prosjekter raskere.

3. Vi må huske loven om avtakende grensenytte, dvs. at nytten ved å bruke én enhet til av en gitt vare eller tjeneste gradvis blir mindre.

Min glede, eller nytte, av å spise én sjokolade til når jeg allerede har spist to, er ikke så stor. Har jeg allerede spist tre, har jeg kanskje ingen glede av den fjerde overhodet – og har jeg spist fem, vil «nytten» av den siste sjokoladen bli direkte negativ.

Slik kan det også være med offentlig pengebruk.

Forleden publiserte Civita et notat om betydningen av lærertetthet for elevenes læring. Norge har den høyeste lærertettheten blant de rike landene i verden – i snitt ca. 10 elever pr lærer. Er det da lurt å øke lærertettheten enda mer?

Forskningen viser at det neppe er fornuftig. Det kan ikke dokumenteres at elevene lærer mer av at det blir flere lærere.  En årsak er kanskje loven om avtakende grensenytte, dvs. at det er vanskelig å oppnå positive effekter av å øke lærertettheten enda mer når den allerede er høy.

Det betyr ikke at man ikke skal bruke mer penger på skolen, men at pengene kanskje skal brukes på noe som gir bedre læring.

4. Brukt er brukt.

Begrepet «sunk cost» henspiller på at mange kostnader er irreversible, det vil si brukt på noe som ikke kan gjøres om. Da er det ikke fornuftig å la disse kostnadene avgjøre hva man skal gjøre i fremtiden.

Det må være slik Politidirektoratet og Regjeringen tenkte da de forleden bestemte seg for å stoppe politiets store IT-prosjekt. Det var allerede brukt 240 mill. kroner på å forberede prosjektet, men en konsulentrapport viste at overskridelsene fremover kunne bli på mer enn én milliard. Den risikoen kunne ikke politiet å ta, bare fordi det allerede var brukt mye.

Saken illustrerer hvor viktig det er at reformer i det offentlige både er godt utredet og godt gjennomført.

5. Riktig politikk krever at ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. Omvendt: Kan man gjøre det bedre for ett menneske uten å gjøre det verre for andre, bør man gjøre det.

De store oljeinntektene og høy økonomisk vekst har lenge gjort det lett for norske politikere å gjøre det bedre for noen uten å gjøre det verre for andre.

Men i fremtiden blir det ikke like lett, for da vil utgiftene til velferdsstaten vokse raskere enn inntektene. Så hva gjør vi da?

En mulighet er å øke produktiviteten og få mer igjen for pengene.

Hvis vi de neste 20 år greier å øke produktivtetsveksten til det høye nivået den hadde i perioden før 2005, vil det gi en økning i fastlands-BNP på 85 prosent. Men hvis produktivitetsveksten blir like lav som den har vært etter 2005, vil veksten bare bli på 17 prosent.

Forskjellen er dramatisk og illustrerer bl.a. hvor viktig det er å ha en mest mulig effektiv økonomi og, ikke minst, en effektiv offentlig forvaltning. Det vil nemlig ha meget stor betydning for politikernes mulighet til å gjøre det bedre for noen uten at andre får det verre.

Innlegget var publisert i Aftenposten søndag 19. juli 2015.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Barnefamiliers økonomi

    15. oktober 2018

    Dette notatet ser på hvordan en barnefamilie med vanlig inntekt kommer ut i skattesystemet, og med velferdsstatens kontantytelser, sammenlignet med en familie uten barn. Notatet sammenligner situasjonen i 2017 med situasjonen i 1997, som er før mange store endringer ble iverksatt. Konklusjonen er at barnefamilier kom vesentlig bedre ut etter denne målestokken for 20 år siden enn i dag.

    Les mer »
  • Hva er økonomi?

    25. juni 2018

    Helt siden mennesker begynte å produsere varer utover det de behøvde til eget forbruk, har det eksistert en form for økonomi. Frem til den industrielle revolusjon var imidlertid økonomibegrepet nærmest synonymt med handel, og noe overordnet teoretisk rammeverk fantes ikke.

    Les mer »
  • Økonomi: Stram igjen, Jens

    28. august 2013

    «Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.

    Les mer »
  • ØKONOMI: En økonomi der ingen svetter

    22. oktober 2010

    "The claim that real wealth can only be achieved by making things falls on receptive ears. You can’t have an economy of hairdressers, the saying goes. Yet you can’t have an economy of steelworkers either. Mao Tse Tung tried this: […]

    Les mer »
  • ØKONOMI: Hernes og kapitalismen

    8. oktober 2010

    – Finanskrisen har ikke bare vært en vekker for aktører i finansbransjen, men også for politikere og byråkrater som forvalter rammeverket. I stedet for å legge skylden på kapitalismen og å se på kapitalister som noe utenfor fellesskapet, burde man […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »