Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

KrF og kristendemokratiet

Publisert: 23.03.2015
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Alle partier strever fra tid til annen med å ta standpunkt i enkeltsaker.

Noen partier strever også, mer enn andre, med å avklare sitt ideologiske grunnlag.

SV, for eksempel, sliter med å forklare hva «sosialisme» skal bety i Norge i 2015.

Også i KrF er det en tilbakevendende debatt om hvor partiet står ideologisk. Debatten er revitalisert gjennom etableringen av Kristendemokratisk Forum, som ble opprettet for å være en arena for ideologisk debatt og bevisstgjøring av kristendemokrater, særlig i KrF. Lederen i forumet, Erik Lunde, har bidratt med svært interessante perspektiver – nå sist i debatt med Mathilde Fasting, som er idehistoriker i Civita og i disse dager utgir en bok om «Borgeren og fellesskapet». Lunde og Fasting er enige om at kristendemokratiet er tydelig ikke-sosialistisk, og de er også enige om at kristendemokratiet er borgerlig, dersom «borgerlig» beskrives med et sett av ideer, slik Fasting og de kristendemokratiske partiene i Europa gjør.

Partiet KrF står i en litt annen tradisjon enn f.eks. Angela Merkels CDU gjør. KrF er riktig nok, sammen med det norske Høyre, medlem av den samme internasjonale partiorganisasjonen som CDU, men KrF er likevel nølende til å kalle seg et «borgerlig» parti. Partiet er tydelig «ikke-sosialistisk», men en del i KrF vil likevel ikke si at partiet er «borgerlig». Det skyldes nok, som bl.a. Lunde har påpekt, at begrepet forstås på en helt spesiell og til dels negativ måte. For meg er «borgerlig» et honnørord, som gir assosiasjoner til borgeren, til den liberale rettsstaten og til alle fellesskapene av frie og ansvarlige borgere.

Begrepet borgerlig favner vidt og er en slags overbygning over liberalismen, konservatismen og kristendemokratiet. Det kan diskuteres hvorvidt konservatismen og kristendemokratiet overhodet er «ideologier», men jeg skal la det ligge her. Uansett kommer de sjelden i sin mest rendyrkede form. Som Civita har vist gjennom utgivelse av flere antologier, finnes det mange retninger innenfor hver av de ideologiske «ismene». Høyre kaller seg f.eks. et borgerlig og «liberal-konservativt» parti, mens Venstre er et borgerlig «liberalt» og «sosialliberalt» parti. KrF bygger sin politikk på en «kristendemokratisk ideologi», mens FrP har «liberalismen» som sitt ideologiske grunnlag.

Fremfor å kalle seg selv et borgerlig parti, pleier KrF å fremheve at det er et «sentrumsparti» og et parti som står for «en tredje vei». Om det er betegnelser som appellerer til flere velgere enn om man hadde kalt seg «borgerlig», vet jeg ikke, men jeg tror det er tvilsomt.

Det gir nok mening å si at kristendemokratiet representerer «en tredje vei» mellom liberalismen og sosialismen, slik også konservatismen gjør. Men i praksis løser ikke dette KrFs problem. I praksis befinner nemlig alle norske stortingspartier seg i dag på den tredje vei – uten ytterliggående standpunkter om stat og marked, offentlig og privat, individ og samfunn eller klassekamp. «Vi balanserer mellom sosialisme og liberalisme, mellom kollektivisme og individualisme og mellom stat og marked», har Knut Arild Hareide sagt. Men det gjør i grunnen alle de andre partiene også, og det er, når sant skal sies, ganske lite som skiller dem.

Jeg tror også det er tvilsomt om uttrykket «sentrumsparti» gir tilstrekkelig mening.  «Sentrum» brukes nemlig i mange ulike betydninger – både for å illustrere at KrFs standpunkt ligger mellom f.eks. Arbeiderpartiets og Høyres standpunkter, at det er standpunkter som de fleste deler, at det er moderate og lite ytterliggående standpunkter, at det er standpunkter de tre sentrumspartiene står sammen om – eller at det er noen helt spesielle «sentrumsstandpunkter» som f.eks. «aktiv distriktspolitikk» og «satsing på frivillige organisasjoner», slik Kjell Magne Bondevik har beskrevet det. Kritikere i KrF mener det er et problem at «sentrum» forbindes med lite annet enn viljen til å bruke «stadig mer offentlige penger».

Men det er ett problem til. For det eneste begrepet «sentrum» ikke er dekkende for, er det de fleste forbinder med KrF – altså KrFs hjertesaker. Ingen kan nemlig påstå at ønsket om å få et KRLE-fag, om ikke å tillate homofile ekteskap, om å stramme inn abortloven, gi fastleger muligheten til å reservere seg mot å henvise til abort eller KrFs alkoholpolitikk ligger i sentrum av norsk politikk.  I slike saker får KrF, av og til, støtte fra et lite mindretall i de andre borgerlige partiene – men stort sett står KrF nokså alene. Og det skal skikkelige «hestehandler» til for at KrF skal få gjennomslag i slike saker.

For 20 år siden var jeg redaktør for et politisk magasin som het Tidens Tegn. I en artikkel skrev vår nåværende Europaminister, Vidar Helgesen (H), om hvilken utfordring et åpent og moderne KrF kunne bli for Høyre, dersom KrF ble det partiet som fremsto tydeligst som «bærer av de kristelig-demokratiske tradisjoner som preger mange europeiske samfunn: personlig frihet, sosialt ansvar, vekt på familien og det kristne verdigrunnlaget – uavhengig av den enkeltes personlige tro.» Foranledningen var at KrFs daværende leder hadde luftet muligheten for å fjerne bekjennelsesplikten i partiet, og at partiet var i rask vekst på meningsmålingene.

Men slik gikk det likevel ikke. Høyre er i dag større, og KrF mindre, enn de var i 1995. Og det er et begredelig faktum at KrF, over lang tid, har hatt problemer med å tiltrekke seg nye velgere.

Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere.

 

En forkortet versjon stod på trykk i Vårt Land mandag 23. mars 2015.

 

 

 

 

 

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva betyr ikke-sosialistisk?

    9. november 2018

    Ikke-sosialistisk brukes som en samlebetegnelse for å markere at et politisk parti ikke tilhører den sosialistiske delen av det politiske spektrum.

    Les mer »
  • KrF og kristendemokratiet

    10. oktober 2016

    Skal KrF oppleve en mer varig vekst må partiet gjenskape seg selv som et mer alminnelig, kristendemokratisk parti, og avklare sitt syn på skillet mellom religion og politikk og mellom stat og samfunn, skriver Kristin Clemet i boken «Røtter og vinger – et matpakkeseminar i Jon Lilletuns ånd».

    Les mer »
  • Borgerlig: Bondevik misforstår

    24. april 2015

    «Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt,» skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

    Les mer »
  • KrF og kristendemokratiet

    8. april 2015

    Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: «Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF.»

    Les mer »
  • Borgeren og fellesskapet

    20. mars 2015

    Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »