Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Handel: Vi må tåle konkurranse

Publisert: 07.03.2015
Marius Doksheim Marius Doksheim

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

 

Anniken Storbakk og Aksel Nærstad, representanter for organisasjonen «Handelskampanjen», som (til tross for navnet) hovedsakelig er sammensatt av diverse landbruks- eller venstresideorganisasjoner med interesse av å hindre handel og konkurranse, er forutsigbart nok negative til min kronikk 18.2.

I kronikken argumenterte jeg for at Norge bør gjøre det vi kan for å legge bedre til rette for vekst og velstand i utviklingsland, først og fremst gjennom å åpne våre egne markeder for deres produkter, og at vi bør forsøke å involvere oss i den forventede handelsavtalen mellom EU og USA, fordi vi trenger like rammevilkår som våre konkurrenter, og fordi vi har godt av konkurransen handelen bringer.

Storbakk og Nærstads argument mot handel med utviklingsland, er at det i dag er lite eksport fra utviklingslandene, og at det viktigste derfor er lokale markeder. Men det er ingen motsetning her. Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse.

De argumentene som fremmes mot handelsavtalen mellom EU og USA, er gjengangere i skremmebildet motstanderne forsøker å sette opp. Så langt tyder mye på at forhandlerne tar hensyn til bekymringene, og at sentrale standarder blir opprettholdt. Så lenge vi står utenfor EU og forhandlingene, får vi imidlertid vente og se. Men uansett må Norge tilpasse seg, om vi skal konkurrere på de samme markedene. Det bør vi.

Innlegget er på trykk i VG 7.3.15. Se også:

Civita-notat nr. 2 2015: Frihandel

Frihandel har siden 1800-tallet bidratt til at Norge og andre land er blitt rike. I dag gjennomgår mange av utviklingslandene den samme prosessen.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

Dessverre fører Norge nå en politikk som både er i strid med vår frihandelsvennlige historie, og som gjør oss til et av de landene som drar stigen opp etter seg når de er blitt rike. I notatets siste del argumenteres det for at Norges posisjon i de internasjonale handelsforhandlingene bør endres.

Handelens betydning for norsk verdiskaping og vekst er også aktualisert med den mulige frihandelsavtalen mellom USA og EU. Den vil kunne skape utfordringer for norsk næringsliv, ved å vri handelen fra Norge og til avtalepartene. Samtidig er det betydelige fordeler å hente også for Norge.

Notatet er skrevet av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_02_2015

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Liberal halvtime: Hvor viktig er handel for verdens velstand?

    24. juli 2018

    De aller fleste økonomer mener at handel mellom nasjoner har vært viktig for velstandsveksten i verden. Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten? Er det grupper eller nasjoner som taper på handel? Og ser vi nå konturene av en handelskrig mellom USA og resten av verden? Gjest er Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk institutt, UiO.

    Les mer »
  • Handel mellom stater er bra, men felles markeder er bedre

    29. juni 2018

    «La oss håpe at Trumps bilaterale handelspolitikk og en eventuell Brexit ikke endrer EUs forhold til tredjeland som Norge. Det vil kunne ramme norske bedrifter og arbeidsplasser hardt.»

    Les mer »
  • Hva er konkurranse?

    8. februar 2018

    Sett fra kundenes synsvinkel konkurrerer produkter og tjenester om å tilfredsstille samme eller tilsvarende behov og verdiopplevelser.

    Les mer »
  • Nr. 2 2017: TISA-avtalen og Norges handel med tjenester

    16. januar 2017

    I dette notatet gis det en introduksjon til TISA-avtalen, og det sees nærmere på dens demokratiske grunnlag og hvilke muligheter og utfordringer TISA-avtalen skaper for norske bedrifter og arbeidsplasser.

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: Frihandel

    18. februar 2015

    Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »