Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Liten Gini-variasjon

Publisert: 18.12.2014
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

 

I går kom SSBs tall for formues- og inntektsforskjeller i Norge i 2013, målt i Gini. SSB viser også Gini-utviklingen fra 1986 og frem til i dag, både for hele befolkningen og befolkningen eksklusive studenter. En Gini-verdi på 1 tilsvarer at én person har all inntekt i et land, mens en verdi på 0 tilsvarer at alle tjener eksakt det samme.

I 1986 var Gini-verdien for hele befolkningen i Norge 0,21. Den steg til 0,241 i 1994. Skattereformen i 1992 er en av de viktigste forklaringene på økningen. Videre gjennom 1990-tallet, da Arbeiderpartiet satt mest i regjering, økte Ginien til 0,262 i 2000, for så å gå kraftig ned året etter, da det midlertidig ble innført utbytteskatt. Den høyeste Ginien ble registrert i 2005, et år hvor det var kjent at Bondevik II-regjeringen ønsket å innføre utbytteskatt fra 2006, og mange derfor tok ut utbytte i forkant for å unngå denne skatten. Utbytteskatten innebar en økt marginalskatt på kapitalinntekter fra 28 til 48,16 prosent. Dermed ble tidligere års opptjeninger i bedriftene synliggjort som utbytte det året. Utbyttene hadde ellers blitt værende i bedriftene og blitt brukt til investeringer og innovasjon, noe som viser at Gini eller andre ulikhetsmål ikke gir et fasitsvar på reell ulikhet i et enkelt år.

Ulikheten økte moderat i de åtte årene den rødgrønne regjeringen satt, fra 0,243 i 2006 til 0,25 i 2013. Det siste året økte Ginien fra 0,249 til 0,25, men dette er ikke store endringer.

Ginien som måler befolkningen eksklusive studenter, er enda lavere: 0,241 i 2013. Skal man vurdere ulikheten i Norge, er denne Ginien kanskje riktigere. Studenter har lave inntekter, nettopp fordi de studerer. Ginien, målt på denne måten, var 0,208 i 1986 og ligger i hele perioden lavere enn for hele befolkningen.

I siste tilgjengelige internasjonale sammenligning, der man har tall for 2011/2012, har Norge den nest laveste Gini-scoren i hele OECD, på 0,25. Det kan være verdt å merke seg at Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet.

Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har derimot vært forbausende stabil. Utslaget i grafen under kommer av skattereformen i 2005, som likevel økte skattesystemets omfordelende virkninger.

En annen faktor som gjør seg gjeldende, er innvandring. Etter 2004 har Norge hatt stor arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Mange av dem opplever betydelig inntektsøkning sammenlignet med hva de ville oppnådd i hjemlandet, men arbeider i yrker som har lavere inntekt enn gjennomsnittet i Norge. Det kan bidra til at Ginien i Norge vil øke, men, imponerende nok: Etter ti år har ikke økningen vært særlig stor. I debatten om ulikhet bør man være bevisst at Norge er i verdenstoppen på likhet, og at endringene har ikke vært store de siste 20 år.

 

Innlegget er publisert på Fastings blogg 18.12.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Når klimatankene blir for store og klimapolitikken for liten produseres det fremtidspessimisme

    28. november 2019

    Thomas Hylland Eriksen mener vi trenger en ny samfunnsmodell. Selv har han ingen konkrete og troverdige løsningsforslag, men derimot et sterkt ønske om en alternativ fremskrittstro. Denne kombinasjonen er problematisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

    Les mer »
  • Har Arbeiderpartiet en egen Gini-koeffisient?

    19. mai 2017

    Ulikhetsdebatten er viktig, men det er også viktig at man ikke ukritisk importerer ulikhetsdebatten fra USA – eller holder et så lavt presisjonsnivå at det blir umulig å diskutere gode løsninger på de ulikhetsproblemene vi tross alt har. Kristin Clemet blogger.

    Les mer »
  • SVs forskjellsbudskap – og en liten faktasjekk

    29. september 2016

    Kristin Clemet blogger om SVs reklamefilm om forskjells-Norge.

    Les mer »
  • Ulikhet og økonomisk vekst

    5. januar 2015

    «OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig,» skriver Vinje og Fasting i DN.

    Les mer »
  • Au revoir Piketty

    12. desember 2014

    «På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap», skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »