Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Nordens utfordringer

Publisert: 20.11.2014
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita

 

Fremfor å se de enorme mulighetene, fremstilles innvandrere stadig mer som en trussel.

Den siste uken har Fafo publisert sluttrapporten i forskningsprosjektet «Forvitring eller fornying i Norden 2014-2030», også kalt NordMod. Prosjektet er bestilt av Samarbeidskomiteen for LO og de sosialdemokratiske partiene i Norden, SAMAK, som oppsiktsvekkende nok søkte om å få patent på begrepet «Den nordiske modellen» da prosjektet startet opp. Det vakte, naturlig nok, sterke reaksjoner, blant annet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd og blant forskere.

Fafos forskningsarbeid er tydelig preget av at både oppdragsgiveren og forskergruppen kommer fra den politiske venstresiden.

Men det gjør ikke arbeidet uinteressant. Sluttrapporten inneholder dessuten mange observasjoner som de fleste kan si seg enige i. Fafo konkluderer med at den nordiske modellen står sterkt i alle toneangivende partier og organisasjoner, at den lenge har gitt gode resultater, at både arbeidslivsmodellen, velferdsstaten og hovedtrekkene i den økonomiske politikken i Norden står støtt – men at den nordiske modellen står og faller med evnen til fornyelse.

Rapporten avsluttes deretter med en oversikt over seks «utfordringer for arbeiderbevegelsen» i Norden: Å skape, jobbe, organisere, dele, ta vare på og mobilisere – alle sammen utstyrt med en rekke dilemmaer, avveininger og prioriteringsspørsmål som ikke bare arbeiderbevegelsen i Norden – men stort sett alle i Norden – vil møte i årene som kommer.

En del av spørsmålene som reises, for eksempel om valgfrihet og privat tjenesteyting, vil nok være vanskeligere for arbeiderbevegelsen enn for mange andre.

Den mest åpenbare utfordringen for den nordiske modellen, som mange av Fafospørsmålene handler om, er den som dreier seg om bærekraft. Hvordan skal vi, samtidig som vi tar vare på klimaet, greie å finansiere fremtidens velferdsstat? Spørsmålet kommer til å bli stadig mer påtrengende i den politiske debatten, og om cirka 10 år blir det prekært – for da begynner også det norske statsbudsjettet å gå med underskudd. Blant de viktigste temaene for debatten vil være hvordan vi skal styrke produktiviteten i offentlig sektor, arbeidslinjen og skattesystemet.

Men Faforapporten, og debatten om den, løfter ikke frem alle utfordringer like tydelig – og den greier i liten grad å se utfordringene med andre øyne enn arbeiderbevegelsens egne. Det som representerer store muligheter for noen, og som historisk også har gitt Norden store muligheter, fremstilles derfor nå oftere som trusler for arbeiderbevegelsen.

De nordiske økonomiene har f. eks. tradisjonelt hatt stor nytte og glede av at de er svært åpne, har drevet utstrakt handel over landegrensene og dermed fått muligheten til å bli svært konkurransedyktige. Men nå, når utviklingsland og fremvoksende økonomier gjør seg mer gjeldende i den globale økonomen, fremstilles handel og konkurranse mer som en trussel.

Det samme gjelder på området migrasjon. Fafo har rett i at god integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er svært viktig. Men fremfor å se de enorme mulighetene for fattigdomsbekjempelse og «sosial jumping» for enkeltmennesker fra mindre rike land enn vårt eget, fremstilles innvandrere stadig mer som en trussel mot oss, vår likhet og vår velstand.

Eller for å ta vår hjemlige andedam: Jeg tror at en av sosialdemokratiets store utfordringer frem mot 2030, som er perioden Faforapporten handler om, vil være å bevege politikken fra likhets- og enhetssamfunnet til et samfunn med nesten ekstremt mangfold – uten å kaste vrak på grunntrekkene i den norske samfunns- og velferdsmodellen. Dette strever også andre partier med, men noen greier det bedre enn andre.

Problemet for sosialdemokratiet er bl.a. fellesskapsbegrepet, som i så stor grad er knyttet til staten, til systemer, enhet og likhet. I skolepolitikken, for eksempel, etterlater Arbeiderpartiet inntrykk av at barn som går på offentlig skole i Svolvær, føler mer fellesskap med barna på den offentlige skolen på Hovseter enn de føler med barna som går på Steinerskolen på Hovseter. Men slik er det selvsagt ikke. Ofte oppstår de beste fellesskapene nettopp i møte mellom dem som har gått på litt forskjellige skoler, som har litt ulike erfaringer, og som derfor kanskje kan berike hverandre – slik f.eks. Jonas Gahr Støre beskriver møtet med Jonas Bals.

Skal vi bevare limet i den nordiske velferdsmodellen – der folk flest er villige til å betale skatt for fellesfinansierte goder innen bl.a. skole og helse – må tjenestene som tilbys, tilpasses det større mangfoldet i befolkningen. Vi blir mer kunnskapsrike, mer velstående, mer globale – og får en mer variert kulturell og religiøs bakgrunn. Og så lenge vi er enige om hvilke grunnleggende verdier som gjelder, må dette mangfoldet få utfolde seg uten at staten eller «systemet» hindrer oss. Det betyr, i mitt hode, større valgfrihet, flere skattefinansierte tjenestetilbydere og større mangfold i tjenestetilbudet – enten det gjelder skole, helse eller omsorg.

NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling. Det vi trenger nå, er en god og bred debatt om hvilke reformer som er nødvendige for å bevare Norge som et av verdens beste land å bo i også de neste 50 år, og til den debatten har Fafo gitt et viktig bidrag.

Kronikken er på trykk i Dagsavisen 20.11.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten

    2. juli 2015

    Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.

    Les mer »
  • Den nordiske modellen til Høyesterett

    19. februar 2015

    Kristin Clemet blogger: «Jeg syns det er rart, hvis det ikke er flaut for forskerne i Fafo og for Arbeiderpartiets leder at man er villig til å gå rettens vei for å få enerett til et begrep som også alle andre partier og arbeidsgiversiden i Norden, både føler og har eierskap til, og der man vet at det finnes faglig og saklig uenighet, både om hva den nordiske modellen er og hvordan den har utviklet seg.»

    Les mer »
  • Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

    15. august 2014

    Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

    Les mer »
  • Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

    14. august 2014

    Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

    Les mer »
  • Funfacts om den norske modellen

    30. mai 2013

    «Kombinasjonen av rikdom og likhet, av kapitalisme og en sjenerøs velferdsstat, av kollektive ordninger og stor individuell frihet karakteriserer de nordiske landene. I valgkampen kommer vi til å høre mye om den norske eller nordiske modellen. Venstresiden vil forsøke å etterlate inntrykk av at det er de som har skapt modellen, og at andre vil ødelegge den. Så her er noen fakta om modellen,» skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »