Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Hvor stort er KrFs skolemangfold?

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 16. mai 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Det finnes i virkeligheten bare ett stridsspørsmål i norsk privatskolepolitikk: Er det politikerne som skal bestemme hva som er gode nok grunner til å velge privatskole – eller skal elever og foreldre få bestemme selv?

Høyre, Venstre og FrP mener at elever og foreldre kan bestemme selv. KrF og de rødgrønne mener politikerne vet best. Ifølge stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) må nemlig skolene «utgjøre noe nytt eller alternativt» for å få offentlig støtte.

Inntil 2007 mente disse partiene at skolene enten måtte være religiøse eller tilby en alternativ pedagogikk for å utgjøre «noe nytt og alternativt». I 2007 ble listen forlenget, og nå mener de at skolene må være religiøse, toppidrettsgymnas eller internasjonale, eller tilby en anerkjent pedagogisk retning (et mye mildere krav enn «alternativ pedagogikk») for å kunne motta offentlig støtte.

Tyvand åpner nå for å forlenge listen ytterligere og vil gjerne «gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene til å romme flere former for alternativer» (Vårt Land 14. mai.). Det er interessant, og jeg tillater meg derfor å utfordre Tyvand:

Hvilke andre formål er etter Tyvands mening tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Tyvand nevner selv at han er villig til å akseptere realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser, og allerede det betyr jo en kraftig liberalisering av loven.

Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk eller gym hver dag? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker, elever som ikke trives på skolen eller elever som er skoletrøtte? Eller en skole som, rett og slett, bare har ambisjoner om å være en veldig god skole? Er det nytt og alternativt nok?

Innlegget er på trykk i Vårt Land 16.5.14.

Publisert: 23. januar 2024
Friskoler KrF Privatskoler
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo