Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Barnepsykologene Raundalen og Mørch skriver i Dagbladet 21.3. at jeg, i et intervju med Magasinet 8.3., foretar en «tabloid oppsummering» av mitt syn på barns tidlige utvikling.
De mener åpenbart at jeg ikke har forstått hvor viktig far/barn-kontakten er i barnets første måneder – og de anbefaler meg derfor å lese en viktig bok om dette.
Det er vel kanskje riktigere å si at det er Dagbladet, og ikke jeg, som har foretatt en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette:
Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon – snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er. Hvis Raundalen og Mørch er interessert i min begrunnelse, kan de lese bloggen min «Pappaperm og politikk» på clemet.blogg.no
Jeg er heller ikke i tvil om det positive i at små barn har tett kontakt med mor og far. Jeg undrer meg bare over den voldsomme samfunnsinteressen for foreldre/barn-kontakten i barnets første år sammenliknet med den helt marginale interessen for foreldre/barn-kontakten i barnets neste 17 år. Selv om jeg ikke er barnepsykolog, forekommer det meg at det også finnes mange andre stadier i et barns liv der bedre kontakt med mor og far kunne vært en stor fordel.
For øvrig er det kanskje grunn til å minne om at familiepolitikken både i barnets første år og i de neste 17 år nå ofte blir begrunnet med helt andre forhold enn barnets behov – nemlig ønsket om likestilling mellom kjønnene.
Innlegget er på trykk i Dagbladet 27.3.14.