Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Våren 2012 ble et representativt utvalg 15-åringer i 65 land testet i matte, naturfag og lesing.
De deltok i PISA-undersøkelsen, som tar sikte på å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i konkrete situasjoner. Denne gangen deltok 28 millioner 15-åringer.
PISA ble første gang gjennomført i 2000 og har siden vært gjennomført hver tredje år. Men siden dette er et stort forskningsprosjekt, som involverer svært mange forskere i mange land, blir resultatene først ferdig til å offentliggjøres året etter. Første offentliggjøring skjedde altså høsten 2001, mens den hittil siste skjedde for en uke siden.
Norge ligger, alt oppsummert, omtrent på gjennomsnittet i OECD. Vi ligger såvidt under gjennomsnittet i naturfag, over gjennomsnittet i lesing og på gjennomsnittet i matematikk.
Ser vi på trenden over tid, er det flere måter å betrakte resultatet på, ifølge forskerne:
En betraktning er at PISA har eksistert i så kort tid at man ennå ikke har fanget opp noen trender overhodet.
En annen måte å se det på, er at trenden er helt stabil: Norge ligger stabilt på gjennomsnittet.
En tredje måte å se det på, er at det hele tiden skjer en viss utvikling, også siden siste undersøkelse våren 2009. I så fall kan det konstateres at det for Norges vedkommende er en nedgang i matte, en mindre nedgang eller stabilt i naturfag og en oppgang i lesing.
Ser man på Norden under ett – og på alle tre disipliner under ett – finner vi at Finland ligger over gjennomsnittet i OECD, at Norge og Danmark ligger på gjennomsnittet, og at Island og Sverige ligger under.
Men ser vi på trenden siden siste undersøkelse, er det relativt stabilt for Norge og Danmark, mens det kan registreres en stor tilbakegang for Finland, Sverige og Island.
Om det norske resultatet skal karakteriseres som positivt, negativt eller nøytralt avhenger av øynene som ser. Det kan tolkes negativt at det ikke er en klarere fremgang siden sist – men det er også flere lyspunkter:
- Vi gjør det bedre enn Sverige og Island – og omtrent like godt som Danmark.
- Trenden i Norge er bedre enn den er både i Finland, Sverige og Island – og omtrent som den er i Danmark.
- Det er mindre forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever i Norge enn i resten av Norden
- Det er heller ikke så store forskjeller mellom kjønnene i Norge. Jentene er riktig nok flinkere enn guttene i lesing – men kjønnsforskjellene er ubetydelige i matte og naturfag
- Det er generelt en fremgang når det gjelder læringsmiljøet i Norge. Det er bl.a. en fremgang når det gjelder rektorers og læreres oppfølging av elevene.
- Resutatene i PISA må dessuten sees i sammenheng med resultatene i PIRLS (lesing) og TIMSS (matte og naturfag), fordi PISA foreløpig bare har testet elever som begynte på skolen før Kunnskapsløftet ble innført, mens PIRLS og TIMSS har testet elever som begynte på skolen etter at Kunnskapsløftet ble innført. Og disse elevene har hatt en kraftig fremgang.
Det er gjerne to forhold som vurderes når man – på makronivå – skal vurdere om man har en god skole, nemlig den gjennomsnittlige kvaliteten på de faglige prestasjonene – og forskjellene mellom skoler og elever. Sagt på en annen måte: Dersom kvaliteten er høy, bare fordi noen få elever gjør det veldig bra – eller forskjellene er små, bare fordi «ingen» kan lese, er det ikke en god prestasjon. Målet er at både kvaliteten og likheten skal være høy.
Alt oppsummert skårer de nordiske land høyt når det gjelder små forskjeller mellom skoler og elever. Men Finland demonstrerer mer enn de andre nordiske land at det er mulig å kombinere høy kvalitet med små forskjeller: Finland skårer over gjennomsnittet både når det gjelder matte, naturfag, lesing, små forskjeller mellom skoler og små forskjeller mellom elever.
Men det er også andre ting i PISA som er interessant med tanke på den norske debatten:
Det er f.eks. blitt hevdet at forskjellene mellom skoler og elever i Sverige er blitt mye større som følge av veksten i privatskoler, og at det nå er en tendens til at gode og dårlige elever samler seg på forskjellige skoler.
PISA-tallene underbygger ikke en slik påstand. Tvert om ligger også Sverige helt i topp når det gjelder små forskjeller mellom elever og skoler – og det er ikke noen forskjell av betydning mellom Sverige og de andre nordiske landene.
Det er også verdt å merke seg at Danmark skårer bedre enn Sverige, selv om andelen elever i privatskoler er høyere der enn i Sverige – samtidig som Norge skårer bedre enn Sverige enda andelen elever i privatskoler her er mindre enn den er i Sverige. PISA, som mye annen forskning, etterlater derfor et inntrykk av at det ikke er andelen elever i privatskoler som i seg selv avgjør hvordan elevene skårer.
Et av de mest interessante landene i undersøkelsen er Nederland.
Nederland har hele tiden hatt gode resultater i PISA – men landet har i liten grad blitt trukket frem i debatten, fordi resultatene (av tekniske grunner som jeg ikke skal komme inn på her) ikke alltid har vært publisert. Men nå er landet med på linje med alle andre, og resultatene er verdt å merke seg:
Nederland skårer godt over snittet i både matte, naturfag og lesing.
Nederland har store forskjeller mellom skoler, men små forskjeller mellom elever – og landet skiller seg dermed ut fra det gjengse bildet: Som regel er det slik at små forskjeller mellom skoler korrelerer med små forskjeller mellom elever – og omvendt – men det er altså unntak: I Nederland er forskjellene mellom elevene samlet sett omtrent som i Norden, mens forskjellene mellom skoler er mye større. Det betyr også at forskjellen mellom elevene innad på skolene i Nederland er mindre enn i Norge.
Andelen elever i privatskoler (dvs privatskoler med statsstøtte, også kalt friskoler) er skyhøy i Nederland – anslagsvis 60 – 90 prosent avhengig av trinn.
De senere år har mange delegasjoner fra mange land valfartet til Finland for å lære av den finske skolen. Nå stuper Finland på PISA-rankingen, og landet får kanskje nok med å studere seg selv.
Kanskje er det på tide med en studietur til Nederland?
Ikke for at vi skal kopiere Nederlands tradisjon med mange privatskoler – men fordi det kanskje er noe å lære om opplæring som er tilpasset den enkelte elev?
Innlegget er publisert på Clemets blogg 10.12.13.