Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Feil om PISA og politikk – igjen

Publisert: 04.12.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita og tidligere utdanningsminister.

Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander.

PISA-forskerne kan sikkert svare for seg.  Det kan sikkert også de som har vært skolepolitikere siden 2001, da den første PISA-undersøkelsen kom.

Selv var jeg utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005. Det var i denne perioden skolereformen Kunnskapsløftet ble foreslått og vedtatt av Stortinget. Derfor kan jeg slå fast at Svein Sjøberg tar feil når han påstår at «både Kunnskapsløftet og de nasjonale prøvene er en direkte konsekvens av PISA-undersøkelsens resultater».

Da Kunnskapsløftet ble foreslått i 2004, hadde vi mer kunnskap om norsk skole enn noen gang før. PISA-undersøkelsene fra 2001 og 2003 var bare én kilde til kunnskap, men det fantes mange flere:

  • Vi hadde evalueringen av Reform 97, som ble forestått av et forskerteam under ledelse av professor Peder Haug.
  • Vi hadde evalueringen av Reform 94, det såkalte differensieringsprosjektet, som ble gjennomført under ledelse av professor Erling Lars Dale.
  • Vi hadde resultater fra flere TIMSS-undersøkelser, som er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991, om matematikk og naturfag i grunnskolen, og som for tiden ledes av førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo i Norge.
  • Vi hadde resultater fra flere PIRLS-undersøkelser, som også er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991 om leseferdigheter, og som i Norge ledes av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
  • Vi hadde Civic-underøkelsen, som undersøkte elevenes demokratiske ferdigheter, og som i Norge ble gjennomført under ledelse av Universitetet i Oslo.
  • Vi hadde årlige OECD-rapporter som ga oss store mengder informasjon om ressurssituasjonen i norsk skole.
  • Vi hadde brukerundersøkelser blant både elever og foreldre.
  • Vi hadde karakterstatistikk.
  • Vi hadde en lang rekke andre forskningsrapporter – bl.a. om sosial ulikhet i skolen, om inkludering av funksjonshemmede i skolen, om frafall i skolen, om mobbing i skolen osv.
  • Og i tillegg hadde vi altså to PISA-undersøkelser, der den norske delen er ledet av et bredt sammensatt forskerteam ved Universitetet i Oslo, den gangen under ledelse av professor Svein Lie.

Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige.

«Aldri før har en skolereform hatt en så kraftig forskningsballast som Kunnskapsløftet», konkluderte bladet Forskning etter å ha intervjuet flere forskere om Kunnskapsløftet.

Svein Sjøbergs gjentatte påstander om at politikerne har stirret seg blinde på PISA, ikke forstår dybden i undersøkelsen eller har glemt skolens brede samfunnsoppdrag, er altså feil.

Man kan av og til få mistanke om at Sjøberg ikke ser forskjell på tabloide medieoppslag og en stortingsmelding – eller at han tror at alle politikere er dumme.

Men det er de heldigvis ikke.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.12.13.

 

 

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • 10 år etter finanskrisen: Hva har vi lært? Kan det skje igjen?

    11. september 2018

    Dette notatet sammenfatter noen sentrale, generelle lærdommer ti år etter finanskrisen.

    Les mer »
  • Pisa og norsk skole

    18. juli 2018

    «Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro.» Kristin Clemet i Klassekampen.

    Les mer »
  • Norsk skole på 2000-tallet

    9. juli 2018

    «Kunnskapsløftet ble i tillegg utformet etter en omfattende og bredt forankret prosess i skole-Norge, der alle hadde anledning til å gi sitt besyv, enten det var lærere, elever, forskere eller de lokalpolitikerne som har ansvaret for skolen i det daglige», skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

    16. oktober 2017

    I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

    Les mer »
  • Nr. 19 2015: En politikk for styrket gründer- og entreprenørskap

    4. august 2015

    En styrket satsning på nyetableringer og unge bedrifter er avgjørende for å drive frem den omstillingen som det er behov for i norsk næringsliv. Dette notatet tar for seg flere tiltak som vil være effektive for å stimulere til økt entreprenørskap i Norge, og som bør inngå i en diskusjon av bedrede rammevilkår for omstilling og nyskaping. Last ned og les notatet her:

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »