Adam Smith: An Enlightened Life

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

Nicholas Phillipsons biografi om Adam Smith viser at samfunnsøkonomiens far først og fremst var moralfilosof. 

Adam Smith: An Enlighted Life

Nicholas Phillipson 2011

Allan Lane 346 sider

En av de store politiske historikerne, John Pocock, beskriver Nicholas Phillipsons biografi om Adam Smith som etterlengtet og genuint tillitsvekkende. Adam Smith var en privat person som brant arkivene sine noen uker før han døde, likevel makter Phillipson gjennom denne biografien ikke bare å gi en svært god analyse av Smiths intellektuelle utvikling og karriere, men også et personlig bilde av et beskjedent, men intellektuelt kraftfullt opplysningsmenneske.

Det sentrale ved Phillipsons biografi er at den forsterker inntrykket av at det er The Theory of Moral Sentiments (TMS), og ikke den langt mer kjente Wealth of Nations (WN), som er det viktigste verket for å forstå Smiths hovedprosjekt ”a new science of man”. Smith betraktet seg selv først og fremst som filosof. Jus, historie, økonomi og moral var alle deler av det store opplysningsprosjektet om mennesket. Smith rakk aldri å fullføre alle de utredningene han hadde planer om å skrive, men de to bøkene, samt forelesningsnotater og andre skrifter, er likevel nok til å rekonstruere det ambisiøse prosjektet.

Smith traff og kjente mange av sin samtids intellektuelle, noe som også formet hans tenkning. Han ble tidlig kjent med David Hume da han oppholdt seg i Oxford, og Hume spiller en sentral rolle i Smiths liv frem til sin død, som en god venn og en svært viktig inspirator for Smiths moralfilosofi, men også for hans forelesninger om retorikk og rettsvitenskap. Smith traff imidlertid aldri Rousseau, som sammen med Bernard Mandeville representerte de to viktigste teoretikerne Smith gikk i debatt med i TMS.

Tidlig på 1700-tallet skrev den franske jansenisten Pierre Nicole og litt senere François duc de la Rochefoucauld (som var personlig venn av Smith) om den negative egeninteressen. Deres avdekking av det man kan kalle en sosial maskerade la grunnlaget for en aksept av menneskelig motivasjon som hyklersk. Når egeninteressen lå bak all motivasjon for handling, ble det mye viktigere å se på resultatene av handlingene. Nicole fastslo at egeninteressen, eller amour propre,var en like viktig motivasjonsfaktor som nestekjærligheten. Tilsynelatende altruistisk handling var bare et skalkeskjul for egeninteressen, hevdet han. Denne ”oppdagelsen” gjorde at de franske moralistene stilte spørsmål ved om det i det hele tatt var mulig å handle moralsk, samtidig som de oppdaget at egoistisk handling utgjorde et vellykket og solid grunnlag for sosial og økonomisk samhandling.

Mandevilles satiriske og kyniske oppgjør med dydig moraltenkning, The Fable of the Bees, ble publisert i 1711. Her latterliggjorde Mandeville dydstenkningen og satte maskeraden på spissen. Alle våre handlinger bunner i behovet for sosial aksept, påpekte han. Både for Smith og Smiths tidlige lærer i moralfilosofi, Francis Hutcheson, undergravde denne påstanden hele fundamentet for å kunne være moralsk. Smiths livslange prosjekt ble dermed å forklare menneskelig sosialisering, samhandling og moral bygget på noe annet enn hykleri og negativ egeninteresse. Smith uttalte også på sine eldre dager at han alltid har hadde ansett TMS som et mye viktigere arbeid enn WN.

En annen utfordring for Smith var utgivelsen av Rousseaus Discours sur l’origine et les fondements de l’inégalité parmi les hommes i 1756. Rousseaus bok var en forfallsfortelling om menneskets utvikling. Smith skrev en kort, kirurgisk analyse. Der Rousseau (og Mandeville) ender opp med korrupte mennesker, er Smiths prosjekt det stikk motsatte: Siviliseringsprosessen gjør mennesket bedre. I avslutningen av siste utgave av TMS skrev Smith: ”Man naturally desires, not only to be loved, but to be lovely; or to be that thing which is the natural and propre object to love. He naturally dreads, not only to be hated, but to be hateful; or to be that thing which is the natural and propre object of hatred.”

Phillipsons biografi viser også den nære utvekslingen av ideer mellom Frankrike og England/Skottland på 1700-tallet. Smith utviklet sine teorier ved å bryne seg på franske opplysningstenkere og filosofer. Han snakket dårlig fransk, men tilbrakte flere år i Frankrike, der han møtte Fysiokratene og senere Voltaire i Genève. WN er også et oppgjør med Fysiokratenes økonomiske teorier. Smith førte lengre samtaler med dem, blant annet François Quesnay. Der Quesnay trodde det var mulig å gjøre økonomi til en eksakt, matematisk kunnskap, var Smith grunnleggende opptatt av at økonomi måtte utvikles gjennom en forståelse av historie, rettsvitenskap, sosialisering og moralfilosofi.

Det er WN som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien (political economy). Likevel er inntrykket av Smith et helt annet og mye mer nyansert i Phillipsons biografi. Selv om privatpersonen Smith ikke etterlot seg mye personlig informasjon, klarer Phillipson gjennom sin analyse å tegne et bilde av Smith gjennom en grundig gjennomgang av hans liv og levnet fra landsbyen Kircaldy til 1700-tallets Edinburgh ikke mange mil unna. En kort distanse, men en formidabel intellektuell reise.

 

Artikkelen er publisert hos Minerva 4. oktober 2011.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »