VELFERD: Likhet – ett av flere mål



Likhet – ett av flere mål
Av Kristin Clemet, leder i Civita
 
I VG 9.12. skriver Bård Vegar Solhjell (SV) om hva han tror Civita og jeg mener om ulikhet. Det meste er feil, så her er det jeg egentlig mener:

Det er ingen tvil om at små økonomiske forskjeller er et gode. De vanskelige avveiningene kommer når dette godet skal veies mot andre og vel så viktige goder. I praksis må nemlig økonomisk likhet avveies mot for eksempel likebehandling, belønning av innsats, retten til det som er ens eget, frihet eller økonomisk vekst.

Alle politiske partier har et mål om små forskjeller. Det er også stor oppslutning om de fleste midlene for å oppnå det, som for eksempel velferdsstaten og den liberale markedsøkonomien. De sakene det er uenighet om, som formuesskatten eller større muligheter til å velge private alternativer i velferdsproduksjonen, vil ikke gjøre Norge til et land med store forskjeller. Hvis for eksempel fjerning av formuesskatten øker ulikheten marginalt, kan det være verdt det, siden det vil gi større rettferdighet i skattesystemet, bedre vilkår for verdiskaping, økt økonomisk vekst og mer til fordeling.

Solhjell trekker inn boken The Spirit Level for å argumentere mot høyresiden. Det bør han ikke gjøre. For det første er det få på høyresiden som er uenig i at økonomisk likhet har mange positive effekter. Viktigere er det at The Spirit Level gir dårlige begrunnelser for hvorfor det er slik. Boken er basert på en altfor enkel bruk av statistikk, som ikke gir grunnlag for de sterke konklusjonene den trekker (se Civitanotat 12/2010). Som Kalle Moene sa på vårt frokostmøte forleden: ”Det er en helt ålreit bok, men den overdriver og overselger så veldig. Den er fundert på en nokså svak statistisk analyse…. Det er en bok som man skal lese, men lese fort.”

Solhjell bør heller se på forskning som kanskje er vanskeligere å forstå, men desto mer opplysende. La meg for eksempel vise til Persson og Tabellinis innflytelsesrike artikkel fra 1994, som viser at ulikhet leder til lavere økonomisk vekst. Hvorfor? Jo, fordi ulike land har mye svakere eiendomsrettigheter, manglende markedsøkonomi, høyere skatter og dårligere politikk. Easterly og Levine viser det samme for ikke-økonomiske ulikheter tre år senere.

Berggren kommer i 1999 frem til at det er en positiv sammenheng mellom økonomisk frihet og likhet: Jo mer økonomisk frihet, jo mer likhet. For tre år siden bekreftet Chong og Gradstein bildet: Relativ økonomisk likhet gjør det lettere å etablere gode institusjoner. Gode institusjoner betyr markedsøkonomi, lave skatter, sterke eiendomsrettigheter – og det fører igjen til økonomisk vekst.

Men det er bl.a. disse institusjonene som har gjort at Norge både er et likt og rikt land.

Og om likheten har mange positive virkninger, har den også flere negative. Den omfattende likhetstankegangen i skolen har gjort at forskjellene mellom elevene er blitt større. Likheten i arbeidsmarkedet har kostnader ved at noen ikke passer inn og havner utenfor.

Nettopp av slike grunner er likhet bare ett av flere gode mål som politikerne bør strekke seg etter.

Innlegget står på trykk i VG 15. desember 2010.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »