BUDSJETT: Er det forskjell på partiene?


Er det forskjell på partiene?
Av Kristin Clemet, leder i Civita

Tidligere denne måneden startet Regjeringen arbeidet med statsbudsjettet for 2011. Mange har spekulert i at det er et stort innstramningsbehov, men det er visst ikke tilfellet likevel. Ifølge Dagens Næringsliv er det bare behov for å kutte ca. to milliarder kroner. Det er ca. to promille av hele budsjettet. Verken statsrådene eller folket vil altså merke så stor forskjell.

Men ville det vært en forskjell dersom de borgerlige partiene hadde tatt over? Nestlederen i SV, Audun Lysbakken, mener det. Da han ble konfrontert med de siste meningsmålingene, som viser at de rødgrønne partiene gjør det svært dårlig, mens særlig Høyre og Fremskrittspartiet gjør det bra, svarte han at de rødgrønne måtte bli flinkere
til å få frem politikken. Ikke sin egen, vel og merke, men motstanderens. Ifølge Lysbakken vil nemlig borgerlig politikk føre til en kraftig innstramning i den offentlige velferden.

Men er det sant?

Civita har analysert alle tidligere statsbudsjett de siste 20 år. I rapporten Spiller det noen rolle? (kan lastes ned på www.civita. no) fremkommer det at bevilgningene til offentlig forvaltning i all hovedsak er upåvirket av regjeringenes farge.

Rapporten tar for seg Statistisk Sentralbyrås budsjettall for offentlig forvaltning fra 1991 til og med 2008. I denne perioden har vi hatt flere forskjellige regjeringskonstellasjoner – rene Ap-regjeringer, en sentrumsregjering med Krf, Venstre og Sp, en sentrum-høyre-regjering med Høyre, Krf og Venstre, og nå en rødgrønn regjering med Ap, SV og Sp.

I samme periode har de offentlige utgiftene økt jevnt og trutt hvert år, med 1995 som eneste unntak. Mens offent- lige budsjetter i 1991 tilsvarte om lag 565 milliarder kroner i dagens pengeverdi, har de nå passert 1000 milliarder kroner. Både den største og den minste årlige prosentvise økningen har kommet under Stoltenberg- regjeringene, fulgt av Bondevik- regjeringene. Siden 1991 har den gjennomsnittlige årlige veksten til offentlig forvaltning vært noe større under ikke-sosialistiske regjeringer enn under regjeringer der Arbeiderpartiet har vært alene eller i koalisjon, med henholdsvis 3,6 og 3,1 prosent.

Rapporten viser at alle partier i praksis prioriterer økte bevilgninger til offentlig velferd høyt. Områdene helse, utdanning, omsorg og sosiale ordninger har fått kraftig økte bevilgninger under alle regjeringer de siste to tiårene. Den store «budsjettvinneren» er sosial beskyttelse, det vil si trygder og overføringer, som nesten er doblet siden 1991. Dette området står for nær halvparten av de totale offentlige utgiftsøkningene i perioden, og som vi vet, skal de øke enda mye mer.

Hvorvidt økningen har vært stor eller liten på de ulike områdene er mer påvirket av den økonomiske situasjonen enn av fargen på regjeringen. Det kommer til dels av at mange av utgiftene er bundet opp i regelstyrte ordninger, som de ulike regjeringer i liten grad har valgt å endre på. Da er det naturlig at utbetalingene av sykepenger øker i tider med økende sykefravær, noe som påvirker handlingsrommet i budsjettet for øvrig, samtidig som det reduse- rer skatteinntektene – mens det er motsatt hvis folk bli mindre syke. De ulike regjeringskonstellasjonene reagerer i hovedsak likt på konjunkturene og de er omtrent like dårlige eller gode til å gjøre noe med den sterke automatiske utgiftveksten i budsjettet.

Da de rødgrønne tok over i 2005, var landet inne i en kraftig oppgangsperiode – så god at Arne Strand i Dagsavisen skrev at «aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap, SV og Sp nå gjør.» Nå er imidlertid situasjonen en annen. Det må spares, og muligheten til å gjennomføre store og kostbare reformer er mindre enn i forrige periode. I Soria Moria I heter det: «Hvor langt vi lykkes i å nå målene vil avhenge av det øko- nomiske handlingsrommet.» Den setningen vil bli viktigere nå.

At bevilgningene øker uansett regjering kan tolkes på minst to måter. Den ene tolkningen er at de rødgrønnes retorikk om at de borgerlige partiene nærmest vil rasere velferdsstaten, og at de selv står for en helt ny retning,
er misvisende. Bevilgningene til ulike velferdsoppgaver øker like mye under alle regjeringer.

Den andre tolkningen er at de offentlige utgiftene uansett øker, og at vi ikke har tydelige alternativer i norsk politikk. Selv synes jeg det er synd. Jeg tror både landet, politikken og det politiske ordskiftet hadde vært tjent med en situasjon der det også fantes partier som stilte spørsmål ved mange av de vedtatte sannhetene om budsjett- og velferdspolitikken i Norge. Frp har aldri sittet i regjering, men representerer neppe et slikt alternativ i den budsjettfinansierte velferdspolitikken – snarere tvert om.

Vi har en stor stat i Norge, og mye av pengebruken er fornuftig. Samtidig bør det ikke være slik vi pengene? Hvilke resultater når vi? Og hva skjer med det personlige ansvar når så mye av ansvaret overlates til det offentlige?

At regjeringenes farge har lite eller ingenting å si for utgiftsveksten og innretningen på statsbudsjettet, betyr selvsagt ikke at politikk ikke er viktig. Politikk er viktig. Rapporten fra Civita sier nemlig ingenting
om hvordan partiene vil bruke pengene eller om partienes holdninger til valgfrihet og private løsninger. Den sier heller ingenting om andre og mindre målbare politiske saksfelt som for eksempel utenrikspolitikk, integrering eller lovgivning, og den sier heller ingenting om resultatene av pengene vi bruker.

Det siste er viktig, og bør kanskje være konklusjonen vi trekker fra funnene i rapporten: Når vi vurderer de politiske alternativene, må vi vurdere resultatene, ikke bare innsatsen. I et land som Norge er det lett å øke bevilgningene. Det vanskelige er å satse på en måte som gir gode resultater.

Innlegget sto på trykk i Ukeavisen Ledelse 26. mars 2010.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »