På mirakuløst vis hadde barna i barnehagen fått mat av sine foreldre, men i 2008 fikk danske politikere det for seg at dette ikke var bra nok. Et skikkelig kommunalt måltid ville både fremme sunt kosthold, redusere fedmeproblemer, bidra til sosial mobilitet og avlaste foreldrene i en travel hverdag.

Forleden skrev jeg et innlegg i Aftenposten om personlig ansvar og mat i skolen. Som vanlig når jeg skriver denne typen innlegg, fikk jeg enormt mange reaksjoner, hvorav samtlige var positive. Mange sier at de savner politikere og partier som ber dem ta ansvaret selv. De fleste politikere tør ikke å si det, fordi andre politikere, journalister og ”eksperter” vil ile til og omtale det som en skandale. Ethvert problem skal ha en offentlig løsning. Det er også en del av den nordiske modellen.

I artikkelen min stilte jeg også spørsmål om hvorvidt det er så sikkert at statlig mat virkelig er bedre enn den private maten vi er vant til å spise. Kan den fremskaffes like effektivt? Er den like god? Er den like sunn? Og er det sikkert at vi ikke mister noe på veien, som for eksempel gode holdninger til personlig ansvar?

En historie fra virkeligheten, nærmere bestemt fra Danmark, burde få noen hver til å sperre øynene opp, skriver leder i Civita Kristin Clemet.

Les hele kronikken i Minerva her.