Rikdom gjør deg lykkelig, tross alt

Midt i finanskrisen ble det torsdag 16. april arrangert en debatt om lykke på Litteraturhuset i Oslo. Lykke er et tema som er i vinden. Det idéhistoriske tidsskriftet ARR er i disse dager ute med et temanummer om lykke. Med den formidable økonomiske veksten vi har opplevd de siste tiårene før finanskrisen i høst, kan det være verdt å reflektere over hvorvidt rikdom gjør oss lykkeligere eller ikke.

Tvetydighet. Adam Smith, samfunnsøkonomiens far, svarte tvetydig på spørsmålet. Dette er et moment ved hans tenkning som har vært lite belyst. Smith var opptatt av hvordan det vi i dag betegner som kapitalismen, ville prege vår kultur, og mer fundamentalt, oss som mennesker. Smith, som selv var tilhenger av markedets selvregulerende mekanismer for å oppnå størst mulig økonomisk vekst og velstand for alle, insisterte samtidig på at stadig higen etter materielle goder ikke gjør en umiddelbart lykkelig. I sitt moralfilosofiske verk, Theory of Moral Sentiments (1759), som utgis på norsk i begynnelsen av juni, hevder han at higen etter stadig å forbedre sin økonomiske situasjon kun leder til rastløshet og uro. Lykke er først og fremst oppnåelig gjennom ro og harmoni i sjel og sinn. En rastløs søken etter materielle goder utgjør snarere et selvbedrag omkring hva som er de egentlige endemålene i livet, og den er derfor uforenelig med følelsen av ekte lykke.

Materialisme og den moderne tid. Drivkraften etter å forbedre sin økonomiske situasjon har ifølge Smith vært en sentral del av menneskets natur siden tidenes morgen. Denne tilbøyeligheten får et klarere utløp i den moderne, kapitalistiske tid. Industrispesialisering og storskalaproduksjon tilgjengeliggjør et mangfold av varer og tjenester for stadig flere. Det skaper vekst og velstand, men det frister samtidig folk til stadig å ville erverve mer. Og veksten har utvilsomt ført til at vi i dag har det bedre enn før, noe også Smith mener. Men dersom materialisme kun er en kilde til uro og rastløshet som ikke er forenelig med ekte lykke, hvordan kan Smith da samtidig hevde at vi har det bedre nå enn før?

Bedre i dag enn tidligere. Opplysningstenkerne på 1700-tallet var helhetstenkere. Smith opptrer ikke kun som økonom og filosof. I Wealth of Nations (1776) går han også historisk til verks. Smith fremhever det faktum at den før-moderne økonomien hovedsakelig besto av en jordbruksdominert føydaløkonomi, der størsteparten av befolkningen var leilendinger underlagt føydalherrene. Man var verken fri økonomisk, eller som individ. Det å ikke kunne råde over sin egen økonomiske situasjon eller å foreta egne, frie valg, ser Smith som en kilde til utrygghet og uro, som i seg selv gjør en ulykkelig. Med fremveksten av storbyene som følge av økt handelsvirksomhet i Europa, oppsto alternative arbeidsmuligheter. Resultatet ble en allmenn frigjøring fra føydalherrene, og således en gradvis demokratisering av økonomien. Idet folk kunne ta seg lønnet arbeid og velge yrke etter egne evner og ønsker, sto de fritt til å delta i et økonomisk samspill på egne premisser. Når økonomien ikke lenger er dominert av en privilegert elite begrenset til aristokratiet, men består av folk flest, er vekst- og lykkepotensialet formidabelt, påpeker Smith.

Et produktivt selvbedrag. Svaret på hvorfor den moderne tid likevel skaper mest mulig lykke for flest mulig, er at selv om higen etter rikdom og luksus ved første øyekast kun ser ut til å føre til rastløshet og uro, så får denne higenen en utilsiktet positiv effekt. Det å råde over sin egen økonomiske situasjon og foreta frie, selvstendige valg, er i seg selv en kilde til trygghet og ro, og derfor også lykke, mener Smith.

Av Ulla Christensen Fjeldstad, prosjektleder i Civita.

(Idehistoriker og BSc. i samfunnsøkonomi)