Natos fremtid og alliansens rolle i Afghanistan var tema for debatt på Civitas frokostmøte på Christiania Cafe.

I panelet satt Stanley R. Sloan, leder av The Atlantic Community Initiative, Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, og Asle Toje, seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier.

Stanley Sloan innledet debatten med å understreke at spørsmålet om Natos fremtid ikke er et nytt stridstema, tvert om har alliansens fremtid blitt diskutert med jevne mellomrom helt siden dens opprettelse i  1949. Han mente spørsmålet like gjerne kunne være hvorfor Nato har overlevd så lenge.

Etter den kalde krigens slutt har likevel Natos mål og rolle måtte tilpasses en ny virkelighet. Sloan ga en kort gjennomgang av Natos rolle i Europa siden Warsawapaktens oppløsning, og viste til at alliansen har vært en nødvendig kompliment til EU og OSSE i å opprettholde sikkerhet og samarbeid i Europa.

Om Natos fremtid og rolle i Afghanistan mente han at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner, men påpekte at kampen mot terrorisme og Al-Qaida er et hovedformål for Nato, og at alliansens eksistens er nødvendig, men ikke tilstrekkelig til å skape fremtidig stabilitet.

Janne Haaland Matlary ga i sitt innlegg uttrykk for at man må se gjennom retorikken og analysere hva Nato-landene faktisk bidrar med. I Europa er det en gjennomgående trend at den nasjonale politikken dominerer enkeltmedlemmenes evne og vilje til å bidra til internasjonal sikkerhet. Matlary mente bl.a. at det var påfallende hvordan Tysklands debatt om sikkerhet i dag er dominert av innenrikspolitiske spørsmål. Den risikoaversjonen som råder i Europa har også skapt en uheldig nivå-rangering mellom landene hva gjelder deres Nato-bidrag. De forskjellige nasjonale forbehold og restriksjoner på styrkebidragene skaper dermed en uro internt i alliansen som Nato ikke er tjent med.

Asle Toje poengterte at de nødvendige elementene for å skape synergieffekter i Afghanistan ikke er tilstede i dag, og dette hindrer Nato i å lykkes. De europeiske landenes nølende holdning er etter hans syn et problem for alliansen. Også EU fikk kritikk for bl.a. manglende respons på Kosovos nylige uavhengighetserklæring, dette til tross for at uavhengigheten var varslet og forventet blant EU-landene.

Toje fremholdt at den idealistiske doktrinen og altruismen som preger Europeiske land må erstattes med ny geo-strategisk tenkning. Og samtidig som Europas militærmakt avtar i styrke, er Afghanistan og respektive styrkebidrag i økende grad et spørsmål landene er splittet i synet på.

Debatten og spørsmålene fra salen viste at Nato, og kanskje Europa spesielt, står foran viktige utfordringer i Afghanistan og i utviklingen av videre sikkerhetsmessig samarbeid – utfordringer som også vil omfatte EUs og OSSEs institusjoner