Kapitalismens ikonoklast

De er kanskje litt dårlig gjort å skrive en artikkel i Dagbladet om 150-årsbursdagen til en mann som insisterte på at ingenting av det han etterlot seg skulle tas vare på, og at asken hans skulle kastes i havet uten at det ble reist noen gravstøtte. Den norskættede økonomen Thorstein Veblen (1857-1929) var nemlig en mann med dyp forakt for menneskelig forfengelighet. En sint mann. Han var sint på kapitalismen. Han mislikte rovdyr-instinktet han mente den bygget på, skriver Torkel Brekke i Dagladet.


 


Veblen mislikte kapitalismens institusjoner, som han mente utnyttet den jevne mann. Og han var sint på økonomene rundt seg, som forsvarte det kapitalistiske system ved sin henvisning til antatte naturlover om marked, fri konkurranse og privat eiendomsrett.


 


HOMO ECONOMICUS Et menneske er en organisme som vil skaffe seg mest mulig materielle fordeler gjennom minst mulig arbeid. Et individ har visse preferanser og behov, og når man har oversikt over disse, er det også i prinsippet mulig å regne ut hva som er rasjonelle handlinger og valg med de muligheter og den informasjon individet har tilgang på. Dette er den grunnleggende antagelsen til nyklassisk økonomisk teori, som er det man stort sett lærer på skolen i vår tid. Økonomifaget var i utgangspunktet et forsøk på å beskrive menneskelige handlinger slik Newtons fysikk beskrev legemers og krefter i naturen.


 


TULL OG TØYS, sa Thorstein Veblen. Kapitalismen er ikke mer naturlig enn andre elementer av menneskelig kultur. Nei, kapitalismens institusjoner er historisk betinget, og har utviklet seg over tid, i likhet med alle andre institusjoner. Verre var det at kapitalismen, slik Veblen så det, hindret videre utvikling, innovasjon og forbedring av samfunnet. Veblen mente at USA i de siste tiårene av 1800-tallet var i ferd med å bli ødelagt av industriherrer gjennom en rovdyraktig tilnærming til økonomi. Økonomien burde tas ut av deres griske hender, den burde styres av eksperter uten øye for personlig vinning, slik at rikdommen ble jevnt fordelt, mente han.


 


VEBLEN tviholdt på at hans ironiske, satiriske og alltid sterkt kritiske bøker om kapitalismen og dens institusjoner var den reneste, objektive vitenskap. Typisk forsker, med andre ord. Sannheten er at Veblen var dypt moraliserende, og framsto mer som en pessimistisk profet, enn som en analytiker. Det er i det hele tatt et nærmest ibsensk tungsinn over Veblens dom over samtiden. Og det er faktisk godt mulig at han var inspirert av Ibsens menneskesyn. Gjengangere ble satt opp i Chicago allerede i 1882, lenge før den ble satt opp i Norge, og den ble spilt på originalspråk, noe som selvsagt var populært blant norske innvandrere. Fru Alvings dom ”Vi er alle spøkelser,” kunne uten problemer gått inn i Veblens kritikk av samtidens forbrukere. Så kanskje Veblens norske arv faktisk betydde en hel del for hans menneskesyn og oppfatning av økonomi og samfunn?


 


NORGE kjente han ganske godt selv om han var født i USA. Familien hadde utvandret fra fjellbygda Høre, like ved Vestre Slidre. Thorstein snakket norsk hjemme. Han vokste opp i et USA i rask endring, et land med voldsom framtidstro, et land som hadde tatt økonomiske og industrielle syvmilsstøvler på. Veksten la det økonomiske grunnlaget for rikdom og forbruk av helt nye dimensjoner. Veblen var og ble en andregenerasjonsinnvandrer, som så dette utrolige samfunnet delvis utenfra. Han betraktet USA med innvandrerens kritiske blikk, og han likte ikke det han så. Han brukte sine intellektuelle evner til å beskrive kapitalismen som drev samfunnet framover, men han ble alltid stående utenfor selv. De fleste Veblen-forskere har da også hevdet at opplevelsen av å være marginal, en outsider, bidro til Veblens intellektuelle ikonoklasme.


 


EN IKONOKLAST var han, en billedknuser i ordets rette forstand. Han ville knuse det bildet av mennesket som økonomisk teori hadde tegnet. Veblen er berømt fordi han var sentral i framveksten av institusjonell økonomi, en økonomisk forskningstradisjon som gikk imot mange av de grunnleggende antagelsene til mainstream økonomisk teori. Når man leser Veblen, får man ofte inntrykket av at han var like inspirert av samtidens psykologiske og antropologiske teorier, som av økonomi. Hele Veblens tenkning om instinkter avslører en jakt etter menneskets mest grunnleggende natur som tar ham langt utenfor det som er økonomers gebet. Veblens teorier om instinkter, reflekser og vaner som styrer vår atferd bygger på arbeidet til samtidens psykologer, som William James og William McDougall.


 


HAN MÅTTE favne vidt i teori og empiri for han var overbevist om at den nyklassiske økonomiens nyttebegrep ikke gjorde samfunnsforskere i stand til å forstå helheten av menneskers økonomiske liv. I den bitende satiriske og essayistiske boken Theory of the Leisure Class kaster han et kritisk blikk på det amerikanske samfunnet på slutten av 1800-tallet. Veblen mente at økonomi og forbruk måtte forstås som organisk forbundet med andre institusjoner i samfunnet, og han mente at antropologiske studier av fjerne, primitive samfunn kunne lære oss noe viktig om det moderne mennesket. For vi er akkurat like rasjonelle eller irrasjonelle, akkurat like formet av samfunnet, som våre primitive forfedre. På samme måte som dem, er vi først og fremst opptatt av å tilegne oss rikdom ikke for å maksimere nytte i noen enkel, rasjonell forstand, men for å oppnå sosial status. Her er det lett å være enig med Veblen.


 


JEG INNRØMMER DET, jeg skulle gjerne byttet ut Opelen med Mercedes. Når vi kjøper dyre klær eller drar på fine ferier, handler vi ut fra samme sosiale instinkter som stammefolk i gamle dager. Vi forbruker, vi er forbrukere, for å vise oss fram. Veblen var kritisk og hånlig mot samtidens forbrukermentalitet. Men hva ville han ha i stedet? Veblen så det ikke som sin oppgave å lage et sammenhengende program for hvordan samfunnet skulle innrettes. Der hvor Marx i en forstand var optimist, fordi han regnet med at historien ville utvikle seg gjennom revolusjon til utopisk harmoni, forble Veblen en pessimist. Veblen hadde ikke store forhåpninger om at mennesker ville makte å skape et idealsamfunn. Et slikt samfunn måtte bygge på det han oppfattet som menneskets positive og konstruktive instinkter: foreldrefølelsen, arbeidsglede og den unyttige nysgjerrigheten.


 


FORRESTEN unyttig er kanskje en dårlig oversettelse av det engelske idle. Noe av det mest interessante, og i hvert fall det mest positive, hos Veblen er hans tenkning om nettopp nysgjerrigheten og dens rolle i økonomisk og sosial utvikling. Den totalt, vel, unyttige nysgjerrigheten (idle curiosity) har en spesiell plass hos Veblen. Den opphøyes til en slags dyd som er nødvendig for innovasjon. Så hvis man skal forsøke å trekke noe konstruktivt ut av Veblens samtidskritikk, kan man gripe fatt i den menneskelige nysgjerrigheten og dens potensiale til å forbedre verden.


 


 


Fra sidespalten: 


Institusjonene og økonomien


 


INSTITUSJONELL ØKONOMI undersøker hvordan institusjoner former menneskers økonomiske atferd. Siden institusjoner, som familie, religion, språk, klasse eller stat, har utviklet seg forskjellig i forskjellige kulturer og epoker, må man også ta for gitt at økonomisk atferd varierer i forskjellige deler av verden. Noe naturlig økonomisk system finnes dermed ikke, i følge Veblen. Utviklingen av sosiale strukturer, utviklingen av samfunn, er en kontinuerlig utvelgelsesprosess av institusjoner, mente han. Institusjoner velges ut i en evolusjonær prosess. De institusjoner som fungerer best i samfunnet overlever.


 


MEN SAMTIDIG blir institusjonene selv til miljøer for utvelgelse av mennesker. Når et individ fødes inn i et samfunn, vil det tvinges til å tilpasse seg samfunnets institusjoner, og de individene som er mest tilpasningsdyktige vil overleve og formere seg. Institusjonene vil gjøre at personer med visse fysiske egenskaper, og et visst temperament, vil være bedre tilpasset enn andre, og det er disse personene som over tid vil dominere, og i neste omgang bidra til den videre utviklingen av institusjonene. Dermed blir vekselvirkningen mellom institusjoner og mennesker den sentrale drivkraften bak samfunnsutviklingen. Veblens institusjonelle økonomi var altså sterkt påvirket av Charles Darwins tenkning om evolusjon og naturlig utvalg.


 


DEN INSTITUSJONELLE ØKONOMIEN hadde sin storhetstid i USA før den andre verdenskrig, men er blitt marginalisert av nyklassisk økonomisk teori. Derfor er det blitt vanligere å finne Veblens navn i bredere samfunnsvitenskapelig litteratur om forbruk. I nyklassisk økonomisk teori vil man anta at produksjonen og tilbudet av en vare vil gå opp når prisen er høy, mens varen blir mer attraktiv å kjøpe for forbrukere når prisen går ned. Mikroøkonomisk teori vil si at i et fritt marked vil tilbudet og etterspørselen etter en vare tilpasse seg hverandre slik at man får et økonomisk ekvilibrium. Veblen hjelper oss å forstå at visse varer tvert imot blir mer attraktive for forbrukeren når prisen går opp fordi de da symboliserer rikdom. Prisene på luksusvarer må altså forstås i en større kulturell og symbolsk sammenheng.


 


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »