|
onsdag 18. august 2010 |
|
Finanskrisen og den relaterte gjeldskrisen vil forandre kapitalismen. Men hvordan? "I fremtiden vil staten være mer aktiv som regulator og tilrettelegger, men mindre aktiv på viktige områder som skole, helse og pensjoner," skriver Marius Doksheim, rådgiver i Civita, på Minerva.as. "Vi har havnet i en situasjon der vi vet vi trenger bedre fungerende spilleregler, samtidig som vi har en velutviklet skepsis til dem som skal bestemme dem."
|
|
Les mer...
|
|
|
fredag 23. juli 2010 |
|
Finanskrisen har avdekket mangler ved dagens økonomiske system. Hva slags kapitalisme var det som ledet opp til krisen, og hva slags kapitalisme ser vi for oss etter krisen? Det er nødvendig å stille en diagnose på dagens kapitalisme for eventuelt å komme frem til hvilken form for system som vil bringe en større grad av stabilitet og bærekraft. I dette notatet forsøker økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, å gjøre nettopp det, ved å se på utviklingen i verdensøkonomien.
|
|
Last ned og les notatet her...
|
|
|
tirsdag 13. juli 2010 |
|
Finanskrisen brakte i 2008 og 2009 fall i verdens samlede produksjon,
sysselsetting og handel - til sammen utgjorde dette den største
nedgangen i økonomisk aktivitet siden depresjonen. I nedgangsperioden
har alt fra avanserte økonomier i Australia og Vest-Europa til
utviklingsland som Thailand og Kazakhstan innført reguleringer som skal
holde nye immigranter ute og oppmuntre tidligere innvandrere til å dra,
viser en undersøkelse fra Federal Reserve Bank.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 12. juli 2010 |
Hvorfor har ikke den finanspolitiske stimulansen fungert som tenkt? Var pasienten sykere enn man trodde, var medisinen for svak, eller foreskrev man feil medisin? Harvard-professor N. Gregory Mankiw skriver i National Affairs om finanspolitikk, skattelette og offentlig forbruk.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 05. juli 2010 |
"Lærdommen fra historien er at regulering alene ikke leder til finansiell stabilitet. Tvert i mot kan for komplisert regulering bli sykdommen man tror den kurerer," skriver Niall Ferguson, forfatteren av The Ascent of Money, i The Daily Telegraph. Bankansatte må spørre seg "Gjør vi dette rette?", heller enn "Slipper vi unna med dette?"
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 01. juli 2010 |
|
Stemningen blant politikerne er dyster: Den store statens ekspansive fase er over. Den nye finansreguleringen ville ikke restrukturere det økonomiske systemet. Demokratiet er, som markedet, selvkorrigerende. Nå svinger pendelen tilbake mot sparsomhet og moderasjon, skriver Tyler Cowen, professor i økonomi ved George Mason University, i New York Times.
|
|
Les mer...
|
|
|
mandag 28. juni 2010 |
"Ideen om at man kunne stimulere en økonomi ut av en depresjonslignende krise var kun akademisk — ingen land hadde forsøkt noe slikt før. Det nærmeste man kom var Japan på 1990-tallet. Men de statlige kriseprogrammene førte isteden til en omfattende oppbygging av statsgjeld og i mange tilfeller ren ressurssløsing," skriver Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, på E24.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 22. juni 2010 |
|
"Spetalen har rett i at det er klare forbedringspotensialer i dagens
økonomiske system. Det er flere områder å gripe fatt i. Myndighetene bør
være mer ydmyke overfor utfordringene knyttet til å finstyre økonomien
med pengepolitikken. Kredittbobler og gjeld på ikke-bærekraftige nivåer
er særdeles skadelig, både i privat og offentlig sektor. Reguleringen av
finanssektoren må bedres," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje i Dagens Næringsliv. "Det kapitalistiske system er et svært dynamisk system. Det har overlevd
og tatt lærdom av utallige kriser tidligere. Det er å håpe at så vil
skje også denne gang."
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 17. juni 2010 |
|
Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt og britenes David Cameron skriver sammen en artikkel i Financial Times om veien ut av finanskrisen og gjeldskrisen i Europa. Fire mål står frem: Reduser gjelden, reformér finanssektoren, skap ny vekst (blant annet ved å gi flere rettigheter til Europas kvinner) og unngå proteksjonisme. Om det siste skriver statsministrene: "Vi må fremme frie markeder innenfor EU, men EU må også fremme dem i andre deler av verden. Ikke bare fordi det frie marked har vist seg å være den beste vekstskaper som finnes, ...men også fordi EU er verdens største eksportør og helt avhengig av åpne markeder." Les hele artikkelen her.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 12. mai 2010 |
Opplysningsfilosofen Adam Smith var ikke den markedsfundamentalisten mange tror han var. Hans ideer har stor relevans til dagens finanskrise, skriver Amartya Sen i New Statesman. Smith så nødvendigheten av en velfungerende markedsøkonomi, men den var ikke tilstrekkelig.
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 25. mars 2010 |
|
Det er lite som tyder på at en Tobinskatt, dvs. en skatt på valutatransaksjoner, ville ha hindret finanskrisen. Heller ikke andre skatter som er blitt foreslått ville hindret problemene. Og det er ingen grunn til å tro at en slik skatt ville ha gjort finansindustrien bedre og mindre utsatt for systemrisiko, skriver Marius Gustavson på Reason.org.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 23. mars 2010 |
|
Norge og Canada har kommet relativt godt ut av finanskrisen. Det er fortsatt uklart hva som vil skje med det norske boligmarkedet, men selv om prisene skulle falle, er det lite ved den norske boligfinansmodellen som skulle tilsi en boligfinanskrise a la den man har opplevd i USA. Hovedgrunnen er at det norske boligfinansmarkedet er langt friere og er utsatt for svært få forstyrrende statsinngrep av den type man ser i USA. Les Marius Gustavson på Aftenposten.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 17. mars 2010 |
Sjefsøkonom i det internasjonale pengefondet (IMF), Olivier Blanchard, har luftet tanken om at høynet inflasjonsmål kunne gjort det enklere å unngå finanskriser. Men høyere inflasjon og løsere pengepolitikk er neppe løsningen, skriver Marius Gustavson for Mises Institute.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 10. mars 2010 |
Faren for en bølge av gjeldskriser i etterkant av finanskrisen er nylig kommet i fokus. Men denne faren burde ikke overraske noen, skriver Marius Gustavson for Mises Institute. Finanskriser etterfølges normalt av gjeldskriser.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 02. mars 2010 |
|
"Tilnærmet alle nordmenn ønsker en velferdsstat. Alle fremtidige regjeringer, uansett politisk farge, vil ha det som et fundament. Likevel bør det, nettopp for at velferdsordningene skal kunne være gode også i fremtiden, tas en diskusjon også om finansieringen nå," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Bergens Tidende.
|
|
Les mer...
|
|
|
tirsdag 23. februar 2010 |
I en artikkel i Washington Post forrige uke kunne man lese om det norske oljefondets investeringer i amerikanske boliggjeldsobligasjoner. Marius Gustavson kommenterer saken på sin blogg på Aftenposten.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 17. februar 2010 |
|
Hvorfor har økonomene hatt så lite meningsfullt å si om finanskrisen? Når og hvor gikk vitenskapen feil? Hvordan skal økonomene vinne tilbake respekten? James Buchanan, amerikansk Nobelprisvinner i økonomi, tar for seg disse spørsmålene i essayet "Economists Have No Clothes".
|
|
Les mer...
|
|
|
torsdag 21. januar 2010 |
Hvor er den europeiske venstresiden, spurte Financial Times for et år siden. Svaret er fortsatt at venstresiden er fraværende. Selv i den kraftigste nedgangen siden andre verdenskrig har ingen kommet opp med noen alternativ organisering av økonomien, skriver Financial Times. Og ikke bare mangler de intellektuelle begrunnelsene for en større stat. Det motsatte - en permanent reduksjon - ser mer sannsynlig ut.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 20. januar 2010 |
De statlige inngrepene under finanskrisen har forsterket problemene som oppstår når en beslutningstager tar mer risiko enn det han ellers ville tatt, fordi noen andre plukker opp regningen når det går galt. Samtidig ser vi at de selskaper som har overlevd krisen har vokst seg enda større. Les Marius Gustavson om finanskrisens vinnere på Aftenposten.no.
|
|
Les mer...
|
|
|
onsdag 06. januar 2010 |
|
Etter finanskrise og realøkonomisk krise i 2008 og 2009, ser 2010 ut til å bli et bedre år for verdensøkonomien. Men fortsatt ligger store utfordringer framfor oss. De mest alvorlige problemene er en pågående privat innstrammingskrise, en kommende statsfinansiell krise, globale ubalanser og uløste problemer i finanssektoren. Les innlegget til Marius Gustavson, prosjektleder i Civita og forfatter av rapporten Finanskrisens årsaker.
|
|
Les mer...
|
|