Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Legger man til grunn en kvalitetsvekst i offentlig sektor på linje med den historiske utviklingen, vil velferdsstaten stå overfor et finansielt inndekningsbehov i 2060 på vel 19 prosent av BNP for Fastlands-Norge, anslagsvis 390 mrd. 2012-kroner. Offentlig bemanningsbehov vil også stige markant fremover. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

Selv om politikken på velferdsområdet først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette venstresidens retorikk. Venstresidens velferdspolitikk er forsøkt definert som moralsk «riktig», som «bedre» enn alternativet og som «den norske måten» å gjøre det på. Resultatet er at velferdsdebatten er preget av en tilbyderpolitikk, der folket primært forstås som mottakere av offentlige goder og tjenester, mens staten og politikerne får rollen som givere. Jo mer de gir, jo bedre gjør de jobben sin, skriver språkviter Eirik Vatnøy.

Innretningen av skattesystemet er på nytt sentralt i samfunnsdebatten. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. En reform av skattleggingen av formue og eiendom vil kunne gi økt velstand og sysselsetting, en mer robust økonomi, og det kan lette adgangen til boligmarkedet for personer som i dag ikke eier egen bolig. Det er målsettingen med skattereformen som foreslås i denne rapporten.

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.