"Sosial dumping er et upresist og sterkt politisert begrep, som tilslører høyst reelle interessemotsetninger og verdikonflikter. Det er derfor oppsiktsvekkende at Høyesterett bygger sin argumentasjon på dette uten den minste antydning til problematisering av den virkelighetsforståelsen," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.

Det er ikke tobakksindustrien vi vil beskytte. Vi vil ha beskyttelse fra politikere som bidrar til ytterligere detaljregulering av våre liv. Torstein Ulserød og Morten Kinander i Dagbladet Meninger.

Kampen mot røyking er viktig ut fra folkehelsebetraktninger. Det er likevel grunn til å spørre om norske myndigheter nå er i ferd med å gå lenger enn vi bør akseptere i et liberalt samfunn. Torstein Ulserød og Morten Kinander i Dagbladet.

"I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen." Morten Kinander og Torstein Ulserød i DN:

"I en kronikk i Dagbladet 30. juni, har advokat Frode Elgesem en utlegning av mine synspunkter om forholdet mellom Høyesterett og demokratiet som gir grunnlag for noen kommentarer", skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Riksrevisjonens rapport om samfunnssikkerhet og beredskap gir ikke dekning for de dramatiske medieoppslagene. I tillegg misbrukes den politisk, og det blir dobbelt feil", skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød på NRK Ytring.

"Man skal være på vakt mot ambisiøse maktinstitusjoner. Kanskje mer enn det Rune Slagstad synes å ville være", skriver Morten Kinander i VG.

"Streiken i Norwegian rammet over 200.000 reisende og kostet samfunnet flere hundre millioner kroner. Dette på grunn av en konflikt mellom ulike særinteresser. Hvor rimelig er det?" Morten Kinander i Civita skriver i VG med professor Geir Woxholth, UiO.

"Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere?" Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.

"Ytringsfriheten rekker langt, og med god grunn.Vi må få vite hvor folk står, vi kan imøtegå uttalelsene, og muslimer som føler seg urettmessig plassert i samme bås kan reagere og vise sin avsky. Men dette kunnskapsbehovet må ikke få lov til å trumfe folks sikkerhet, slik Krekar-intervjuet har medført. Der går grensen," skriver Morten Kinander hos NRK Ytring.

"Ansvaret for «rutinesvikt» bør ikke pulveriseres utover offentlige budsjetter, hvor det personlige ansvaret forsvinner," skriver Torstein Ulserød og Morten Kinander om foretaksstraffen i Monika-saken.

"Charlie ble angrepet fordi de stod ganske alene, mens resten snakket om andre ting. Svært få valgte å publisere karikaturene eller faksimiler av dem. Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå at det ble sånn, men å snakke høystemt om at selvsensur er forkastelig og at man nå skal være modige, er etterpåklokt," skriver Morten Kinander og Bård Larsen på VG Nett.

"Mange spør om ikke feil i forvaltningen bør få større konsekvenser for de ansvarlige. Men er det riktig å kreve økt ansvarliggjøring på lavere nivåer når politikerne selv ikke tar konsekvensen av at de gjør feil?" Morten Kinander og Torstein Ulserød skriver på Minervanett.

"Det er på tide at Høyre og KrF tar en kikk på om Viktor Orbán og Fidesz er skikket til å være med i en forening, hvis politiske plattform skal fremme politisk og personlig frihet, liberale rettstatsprinsipper der makten er spredt vidt blant frie institusjoner, frihet til å organisere effektiv parlamentarisk opposisjon til regjeringen og retten til frie og uavhengige medier", skriver Bård Larsen og Morten Kinander i VG.

"Fra dette kan vi trekke to lærdommer. Den første gjelder jusens utilstrekkelighet ved å tro at endrede regler har en direkte effekt på hvordan beslutninger tas. Den andre lærdommen er om våre behov for å behandle ekstreme tilfeller politisk. Vi må bare forstå, selv om det ikke nødvendigvis er noe å forstå," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.

"Poenget vårt er selvsagt ikke at vi ikke skal forsøke å forebygge og bekjempe høyreekstremisme. Det bør vi fortsatt gjøre, men uansett hvor vellykket arbeidet er, er det illusorisk å tro at ekstreme holdninger kan fjernes helt. Derfor er også arbeidet med beredskap viktig, og det var dette manglende arbeidet som var tema for vår kronikk," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.

"Det er få forskjeller i lovgivningen av streik i privat og offentlig sektor, selv om de fungerer på ulike måter. I forhandlinger i privat sektor har begge parter noe å risikere, nemlig overskuddet, konkurransekraften og arbeidsplassene. Dette maner til en forholdsmessighet i bruk av virkemidlenes art og omfang. Denne forholdsmessigheten finner ikke sitt motstykke i det offentlige," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.

"I motsetning til streik i privat sektor rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter. I tillegg har de nesten utelukkende i oppgave å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Kort sagt, streik i offentlig sektor ser ut til å være noe man gjør for å vise seg, på bekostning av vanlige folk som ikke har noe med konflikten å gjøre. Er det greit?" Morten Kinander skriver i Aftenposten.

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "

"Spørsmålet er hvilken legitimitet mediene har i slike saker, når store deler av den opptrer med dobbel dagsorden, noe som nå helt tydelig er blitt «bevist» gjennom formidlingen av ombudsmannens vedtak," skriver Geir Woxholth og Morten Kinander hos Aftenposten.

"I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet," skriver Morten Kinander i DN.

"Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød i Dagens Næringsliv.

"Når Aschehoug, til tross for at de ikke hadde samtykke fra hovedpersonen, velger å gå videre med prosjektet, skulle man forvente at de var på soleklar juridisk grunn. Da kunne man diskutert ytringsfrihet, ytringsansvar og samfunnsoppdrag. Når dette juridiske grunnlaget er så tynt som det synes slik saken står nå, er imidlertid skandalen komplett," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.

"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.

"Anders Behring Breiviks utdanningsønsker har på nytt aktualisert grunnleggende tanker om straffens formål og begrunnelse. Vil vil at han skal lide, var vel det grunnleggende budskapet til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er bare det at dette ønsket er i dramatisk konflikt med den offisielle begrunnelsen for straff i norsk strafferett", skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Oslo Freedom Forum har helt siden oppstarten skapt debatt. Det hevdes, særlig fra venstrehold, at konferansen vektlegger ”feil” type menneskerettigheter, nemlig de sivile og politiske rettighetene på bekostning av de sosiale og økonomiske", Bård Larsen og Morten Kinander svarer på innlegg i Aftenposten fra 18 norske latinamerikaforskere.

"Leraands debattstil begynner å ligne mer og mer på steinkasting enn saklig argumentasjon", skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Klassekampen.

"Dagens autoritære regimer ønsker seg en type legitimitet som kun loven kan frembringe. Går Leraand på limpinnen?", spør Bård Larsen og Morten Kinander i Klassekampen.

"I et svar til vårt innlegg om menneskerettigheter kritiserer Rødts nestleder Marielle Leraand opplysningsfilosofene og særlig John Locke for ikke å ha vært opptatt av å avskaffe slaveriet. Dette er feil", skriver Morten Kinander og Bård Larsen i Klassekampen.