Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Liten, rik og ekkel nasjon?

Kristin Clemet

Publisert: 18. mai 2007

Gjør det noe om vårt selvbilde både er urealistisk og usammenhengende? Norges selvbilde trenger en realitetssjekk, skriver leder i Civita, Kristin Clemet, i Morgenbladet.

Forleden la NUPI frem en rapport om norske selvbilder. Det var interessant lesning og et budskap som de fleste vil kjenne seg igjen i. De norske selvbildene er preget av at vi ser på oss selv som en fredsnasjon, som en venn av FN, som en altruistisk nasjon som deler av vårt overskudd med verdens fattige, som en atlantist og som et utenforland i Europa. Det siste er vi ikke fordi vi er egoistiske, men simpelthen fordi vi er bedre enn andre europeiske land.

Spørsmålet som NUPI reiser, er i hvilken grad utenrikspolitikken bidrar til å vedlikeholde disse bildene og om de har rot i det virkelige liv. Er det for eksempel sammenfall mellom liv og lære, og har andre land og folk det samme inntrykk av Norge som vi har av oss selv?

Svaret på begge spørsmål er i grunnen nei. Det er ikke alltid sammenfall mellom liv og lære. Vi har et betydelig fredsengasjement mange steder på kloden, men vi skaper ikke alltid fred. Noen vil hevde at det er tvert om, og at vi av og til gjør vondt verre. Vi yter også store beløp i bistand, men bidrar ikke alltid til utvikling. Utviklingspolitikken har i for stor grad vært preget av sinnelagsetikk og ikke konsekvensetikk. Det viktigste er at vi bevilger penger, ikke hvilke resultater vi når.

Det er heller ikke slik at andres bilder av Norge er lik våre egne. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i åtte europeiske land var det ingen – ingen – som uhjulpet nevnte norsk humanitær innsats eller fredsarbeid som noe de forbandt med Norge. Og som NUPI skriver: I et overordnet perspektiv er det kanskje greit å minne om at store deler av verdens befolkning neppe aner at Norge eksisterer overhodet.  Mange forbinder ikke Norge med noe som helst. Andre har freidig gitt Norge karakteristikken ”liten, rik og ekkel”.

Spørsmålet er: Gjør det noe? Gjør det noe om vårt selvbilde både er urealistisk og usammenhengende? Ja, jeg tror det. Jeg tror i alle fall det kan være nyttig med en viss realitetsorientering. De norske selvbildene, som bl.a. utenrikspolitikken bidrar til å vedlikeholde, tilslører viktige forhold som burde diskuteres mer.

For det første blir det underkommunisert hvor marginalisert Norge er i Europa. Etter folkeavstemningen i 1994 skrev den danske Weekendavisen ganske treffende: ”At Norge nu har en mission som et frihedens fyrtårn, der skal lyse i mørket og vejlede verden, lyder storslået. Men enhver navigatør ved, at man ikke lægger til ved et fyr. Det sejler man forbi.”

Alle som har opptrådt på Norges vegne vet hvor travelt og vanskelig det kan være å fremme Norges bidrag og interesser. Vi må bygge og opprettholde kontakten med svært mange, og vi er, i langt høyere grad enn EU-landene, avhengig av personlige relasjoner. Det fører til en slags privatisering av utenrikspolitikken, fordi graden av medansvar og –innflytelse i Europa blir avhengig av den enkelte ministers innsats.

For det annet gjør selvbildene det vanskeligere med en åpen og konstruktiv debatt om Norges rolle i en verden der maktforholdene er i sterk endring. USA og Vest-Europa er i ferd med å miste sitt økonomiske og kulturelle hegemoni. Utviklingslandene og de såkalte BRIC-landene  (Brasil, India, Kina og Russland) får en stadig viktigere posisjon. Også deres selvbilder er i endring, og de blir ikke mindre selvsikre etter hvert som bl.a. velstanden vokser og de åpner seg opp mot omverdenen. Men hva da med Norge, som ikke engang er medlem av EU?

For det tredje er det ønskelig med en mer realistisk debatt om hva Norge har fått til og kan få til, både med sitt fredsengasjement og med utviklingspolitikken. På dette området skjer det heldigvis mye positivt med debatten, etter at flere forskere har bidratt til å nyansere bildet av norsk bistandspolitikk. Andre bidrar på tilsvarende måte når det gjelder Norges fredsoperasjoner. Hvis politikken bare er ledd i en hjemlig konkurranse om å bevilge mest mulig penger uten hensyn til hvilken effekt de har – eller hvis den bare skal bidra til å opprettholde våre egne, til dels falske selvbilder – ja, da bør den justeres.

Regjeringen har lansert behovet for en bred gjennomgang av hva som er Norges utenrikspolitiske interesser og mål og hvilke virkemidler som er best egnet til å fremme dem. Det er positivt.

Men det viktigste ”tiltaket” vi kunne gjennomført for å realitetsorientere norske selvbilder, ville antagelig være å melde Norge inn i EU.

Dessverre vil dét neppe skje med det første.

Morgenbladet, fredag 18. mai 2007.

Publisert: 4. september 2025
Utenrikspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald Trump
Eirik Løkke

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.
USA
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
kristendom kors
Lars Fr. H. Svendsen

Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ

Kristenkonservatismen har et påfallende selektivt forhold til frihet.
KonservatismeIdeer
MacIntyre
Morten MagelssenEilev Hegstad

Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?

På skolen lærer man om plikt-, dyds- og konsekvensetikk. Det er naturlig, og alle som skal lære etikk må begynne et sted. Men måten de etiske teoriene fremstilles på kan også gi opphav til misforståelser.
IdeerPolitisk filosofi
Jesus kristendom
Kjetil Wiedswang

Kamerat Jesus vender tilbake

To av Rødts stortingsrepresentanter har lansert en guide til Bibelen. De har problemer med noen korsveier.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo