– Jeg savner svar på hvor kapitalismen fungerer, sier Kirsti Bergstø, leder i Sosialistisk Ungdom, i et intervju i DN lørdag 28. oktober. SVs ungdomsorganisasjon er mot privat eiendomsrett og ser ingen tegn til at kapitalismen fungerer. Heldigvis er dette ekstremversjonen av den markedsskepsis som har blitt stadig tydeligere siden midten av 1990-årene, da deler av venstresiden erstattet klassekamp med mer subtil og tidsriktig kamp mot ”nyliberal globalisering”, skriver Dag Ekelberg i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Journalisten Martin Wolf i Financial Times skriver i sin bok ”Why Globalisation Works” at ”anti-liberale holdninger som ble med ned da det 20. århundres nasjonalisme og totalitarisme forliste, er i ferd med å boble opp igjen til overflaten i det politiske liv”. Mye tyder på at Wolf har rett.
Til tross for at det har gitt overveldende resultater i forhold til alternativene er det markedsøkonomiske systemet fremdeles på tiltalebenken, i hvert fall moralsk sett. Den liberale markedsøkonomien har få venner. Med sin nøkternhet og appell til fornuft er det forståelig at den sjelden får blodet til å bruse hos unge idealister. På den annen side burde sosialismen og kommandoøkonomiens mildt sagt nedslående resultater avskrekke nye generasjoner. Det motsatte skjer, selv om alle forsøk på å konstruere himmelriket på jorden har endt i fordervelse. Hva er det som får noen til å tro at det skal gå bra neste gang? Det eneste som er jevnt fordelt i sosialistiske samfunn er fattigdom og ufrihet.
Hvert år utgis rapporten Economic Freedom of the World av den canadiske tankesmien Fraser Institute i samarbeid med en rekke tankesmier, deriblant Civita. Dette er en meget omfattende empirisk studie av sammenhengen mellom et lands økonomisk-politiske prioriteringer og landets velferdsutvikling. Rapporten, som i år utgis for tiende gang, rangerer 130 land etter grad av økonomisk frihet. Metoden for de omfattende målingene ble utarbeidet av blant andre nobelprisvinnerne i økonomi, Gary Becker og Milton Friedman. Målet var å lage en så dekkende oversikt som overhodet mulig over sammenhengen mellom økonomisk frihet og velferd.
Årets rapport rangerer landene for 2004 (det siste året det foreligger tallmateriale for). Norge havner på en 30. plass. Stort offentlig forbruk, liten privat sektor, høyt skattetrykk og omfattende subsidier bidrar spesielt til at Norge ikke havner høyere på listen, mens vi scorer høyt på andre viktige variabler. Sverige, som lenge har vært sosialdemokratisk styrt, havnet på en 24. plass).
Trenden de siste 25 årene mot stadig større økonomisk frihet i verden fortsetter. Det gleder neppe Bergstø, men følgende funn burde kunne gi Bergstø det svaret hun savner:
Økonomisk frihet – og politiske og sivile rettigheter: Politiske rettigheter, som f.eks stemmerett og frie valg, og sivile rettigheter, som f.eks ytringsfrihet, går hånd i hånd med økonomisk frihet. Her scorer Norge høyt.
Økonomisk frihet og ”human development” (jf. FNs Human Development Index): Det er en positiv sammenheng mellom graden av økonomisk frihet og ”human development”, slik det er målt av FN.
Økonomisk frihet og livslengde: Gjennomsnittlig levealder er mer enn 20 år høyere i landene med størst økonomisk frihet enn i landene med minst økonomisk frihet.
Økonomisk frihet og barnedødelighet: Barnedødeligheten er dramatisk lavere i landene med høy grad av økonomisk frihet enn i landene med mindre økonomisk frihet.
Økonomisk frihet og barnearbeid: Jo friere økonomi, desto mindre barnearbeid. Barnearbeid er omtrent ikke-eksisterende i landene med friest økonomi. Derimot er nærmere 20 prosent av barn mellom 10 og 14 år i arbeid i landene med minst økonomisk frihet.
Økonomisk frihet og økonomisk vekst: Landene med størst økonomisk frihet har størst økonomisk vekst.
Økonomisk frihet og tilgang til renset vann: I landene med friest økonomi har nær sagt alle tilgang til renset vann. I land med mindre økonomisk frihet har færre tilgang til renset vann.
Økonomisk frihet og arbeidsledighet: Jo større økonomisk frihet i et land, desto lavere er arbeidsledigheten.
Økonomisk frihet og korrupsjon: Jo friere økonomi, desto mindre korrupsjon, bl.a. i henhold til Transparency International.
Økonomisk frihet og miljø: Det er en positiv sammenheng mellom miljøkvalitet og fri økonomi
Økonomisk frihet og globalisering: Nærmest selvsagt er økonomisk frie land mer integrert i den globale økonomien enn land med mindre fri økonomi .
Kapitalismen fungerer altså ganske bra. Så retorisk kunne vi kanskje spørre tilbake: Hvor fungerer egentlig sosialismen?
Relatert
Hva skal vi med sentralbanker?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Den økonomiske politikken er i spill
Retorikk får ikke budsjetter i balanse
Uklokt å gå over til LOs nye renteregel
