Politisk filosofi og idédebatt

Historiker Jan Eivind Myhre avliver myten om at Norge var fattig for 100 år siden i ukens episode av vår podcast Liberal halvtime.

Hvorfor sa Norge nei til EU og samtidig ja til EØS? Hør ukens gjest Jan Erik Grindheim, Civita-kollega og tidligere leder av Europabevegelsen, forklare hva som skjedde i 1994 og hva EØS-avtalen betyr.

Når noen truer med vold, er det andre verdier som står på spill: Ytringsfrihet kan ikke ofres på grunn av frykten for hevnaksjoner, skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

Bjørgulv Braanen har rett når han skriver at samfunnsdebatten havner i grøfta når vi er mer opptatt av hvem som sier noe, enn hva som blir sagt. Kristin Clemet i Minerva.

Ukens gjest i studio med Eirik Løkke er journalist og forfatter Inger Merete Hobbelstad.

Skal de borgerlige partiene vinne valget i 2021, må de gjøre jobben selv. Et godt sted å starte, er å ta bedre vare på de gode vennene og de gode sakene de allerede har. Kristin Clemet blogger.

Konverteringsterapi kan være skadelig. Men det kan være enda mer skadelig med politikere som tror det er «veldig enkelt» å lovregulere fenomener som samtaler og andre former for helt normal kontakt mellom mennesker.

«Fukuyama spådde slutten på historien før muren falt. Nå frykter han at de liberale demokratiene trues innenfra.» Mathilde Fasting i Klassekampen.

Vi har samlet noen av de bøkene Civitas ansatte har lest og skrevet om i det vi har kalt en «politisk bokhylle».

Vi bør huske Murens fall, for det symboliserer at den frie, demokratiske verden vant frem. Det er særlig viktig i dag når vi ser at demokratiet må ivaretas og forsvares mot krefter som vil ødelegge verdiene og institusjonene det bygger på.

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama er en av verdens mest innflytelsesrike akademikere. I denne bonusepisoden forteller Mathilde Fasting om sine møter med Fukuyama, som hun har oppsummert i den nylig publiserte boken «Etter historiens slutt. Møter med Francis Fukuyama». I samtale med Eirik Løkke diskuterer Fasting Fukuyamas akademiske arbeid med særlig vekt på hans teori om demokratiets utvikling.

For den som for første gang vil gi seg i kast med Hayeks tenkning er fortsatt The Road to Serfdom et godt sted å starte.

Forleden skrev jeg en omtale av boken til Knut Arild Hareides tidligere rådgiver, Emil André Erstad – om Hareides fall. Erstad kommenterte min omtale i et intervju, hvilket gjorde at jeg tillot meg å skrive en kommentar til. Poenget mitt i det siste innlegget er veldig […]

I denne episoden diskuterer vi perspektivmelding, demografisk utvikling og hva som avgjør hvordan statsfinansene blir i fremtiden med forsker i SSB, Erling Holmøy.

«Når vi ikke lenger kan gjøre narr av det narraktige er vi over i en form for puritansk bokstavtrohet – av gartnerånd – som i et lenger tidsperspektiv vil kunne tjene krefter vi ikke ønsker skal komme til makt.»

I det lange løp kan likevel ikke et parti leve av samarbeidskonstellasjonen det inngår i. Det må ha en egen politikk som tiltrekker velgere. Så hva skal KrF stå for politisk, og hva skiller de «røde» og de «blå», siden avgrunnen mellom dem virker så uendelig dyp?

Jan Erik Grindheim har med utgangspunkt i Civita-rapporten «Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?» publisert en engelsk versjon i det akademiske tidsskriftet The Political Quarterly.

Ukens gjest er Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Kåkånomics og Civita inviterte til debattmøte med alle ungdomspartiene om landets økonomiske fremtid.

Ukens gjester i vår podcast Liberal halvtime er Heidi Aven, grunnlegger av She-community og Christin Erichsen Bøsterud, administrerende direktør i EY Norge.