Politisk filosofi og idédebatt

Ved å fjerne, retusjere og omdøpe sporene fra fortiden mister vi av syne at historie er endring. Det er noe reaksjonært over det hele, og det kan man saktens undre seg litt over, skriver Bård Larsen.

Magnus Marsdal kan ha forståelse for Listhaug og Frps kultur og folkelighet. Men hans forakt slår ut i full blomst når temaet er økonomi, skriver Lars Kolbeinstveit.

Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie viljen ikke er annet enn en illusjon, og at dine handlinger er like fastlagt som en planets ferd rundt en stjerne.

«Noen vil sikkert hevde at det er illiberalt å foreslå så strenge betingelser for utleie av elsparkesykler. Det har de også rett i. Men liberale prinsipper kan vanskelig rendyrkes ute i trafikken», skriver Bård Larsen.

Hvor vanskelig er det å utvikle vaksiner og hvorfor har man lykkes så bra med å utvikle vaksine mot Covid-19? Hvor effektive er vaksinene, og vil de virke mot muterte versjoner av viruset? Og hvordan vil vaksiner utvikles i fremtiden?

«Å bekjempe rasisme gjør vi gjennom å legge vekt på toleranse og mangfold, ikke ved å erstatte liberalisme med en autoritær woke-ideologi», skriver Eirik Løkke.

Vi har samlet noen av de bøkene Civitas ansatte har lest og skrevet om i det vi har kalt en «politisk bokhylle». Her er en oversikt over noen av de bøkene vi har skrevet om de siste månedene.

Høyres vedtak om å fjerne kontantstøtten er et steg i retning sosialdemokratisk A4-tankegang, og et steg bort fra borgerlig valgfrihet. Borgerlige politikere, med sans for mangfold og valgfrihet, burde la familiene beholde denne lille lommen av valgfrihet som kontantstøtten utgjør.

Hør ny podcastepisode med generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen, som mener at likestilling er lønnsomt, både for norske bedrifter og for næringsutvikling verden over. Pandemien har gått ut over kvinners situasjon, men i et lengre perspektiv går utviklingen i riktig retning for de landene som satser på kvinner.

«I sum er Rødt et dypt problematisk parti, men det er problematisk helt uten Hitler», skriver Bård Larsen.

Hør ny episode av Liberal halvtime med Charles Murray, W. H. Brady Scholar at the American Enterprise Institute, i samtale med Eirik Løkke, om konservatismens fremtid etter Trump.

Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen? Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.

Dersom wokeness og identitetspolitikk blir en dominerende kraft i samfunnet, ser det mørkt ut for det liberale demokratiet.

Hvem har den beste politikken for fremtiden? Se video fra Civitakveld og debatt mellom Kari Elisabeth Kaski og Henrik Asheim.

Når tiltakene lettes på, er ikke politikerne vennlige som gir oss mer frihet. De bruker mindre makt inn i sivil- og privatsfæren.

Vedtaket om gatenavn i Bergen skader likestillingen, både prinsipielt og i praksis. Vanlige folk kan gå lei. Debatten overlates til krefter som verken er særlig moderate eller liberale.

Hva kjennetegner dagens KrF? Klarer KrF å sette grenser for politikk og offentlige utgifter? Hvordan kan KrF klare å reise kristendemokratiet i Norge? Bør partiet slå hardere tilbake mot kritikk, eller snarere være en moderat kraft i norsk politikk? Hør ny episode av Liberal halvtime med Kjell Ingolf Ropstad.

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok «Liberalisme på norsk» på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.