Økonomisk frihet og utvikling

Dagsavisen mener at brexit-avtalen britene har fått med EU viser at EØS er en bedre løsning for Norge. Absolutt, men et norsk medlemskap i EU ville vært enda bedre., skriver Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

Markeder er absolutt ikke egnet til alt her i verden. Derfor brukes de heller ikke til alt. Men virksom konkurranse vil alltid få oss på sporet av bedre og mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.

EUs grønne taksonomi skal klassifisere økonomisk aktivitet basert på klima- og miljøhensyn. Det finnes bedre løsninger for å kutte utslipp og skape grønn vekst.

Kronekursen er ganske passe ut fra situasjonen i norsk økonomi, og kan godt svekkes mer uten at det vil være noe problem, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Kanskje skulle en norsk kronprinsesse reise over Nordsjøen og forsøke å overtale statsminister Boris Johnson til å melde Storbritannia inn igjen i EU?

Halvorsen har tydeligvis ikke forstått ironien, og heller ikke fått med seg at poenget var å påvise hvor galt det kan bli å bruke egenkapitalavkastning som indikator for superprofitt uten å ta hensyn egenkapitalens størrelse og virksomhetens art, skriver Steinar Juel i Rogalands Avis.

Handelsnæringen har spådd at julehandelen blir større enn noensinne. Men tåler jordkloden økt forbruk og fortsatt økonomisk vekst? Se video fra frokostmøtet her.

Risikoen er stor for at Rødts politikk vil krympe økonomien og føre til økt ulikhet i makt, muligheter og personlig frihet. Rødts utkast til stortingsvalgprogram er langt mer konkret og innholdsrikt enn tidligere. Dermed er det blitt lettere å forholde seg til hva Rødts økonomiske politikk egentlig går ut på, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Dette må da være super-super-superprofitt, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel. Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Atle Hagtuns replikk til meg 2. desember viser hvor viktig det er å søke kunnskap fremfor å sette seg fast i gamle forestillinger og alternative fakta, skriver Gard Løken Frøvoll i Klassekampen.

Kristin Clemet og Mathilde Fasting svarer Hadia Tajik i Trønderdebatt.

Påstanden om at det for Civita bare handler om «lavest mulig skatt» for norske eiere gir ingen mening.

Dersom Senterpartiet mener alvor med ønsket om å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter vil en fjerning av de særnorske tollmurene halvere prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer, skriver Gard Løken Frøvoll i NRK Ytring.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut. Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte. Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

«Enkle økonomiske mekanismer kan forklare hvorfor situasjonen ble som den ble, og de samme mekanismene forklarer hvorfor det nye systemet sannsynligvis vil fungere bedre.»

Noen mål på sosial mobilitet blir stadig vanskeligere å nå i land som Norge. I en befolkning der alle tar lang utdanning, vil mobiliteten kunne være lav, selv om resultatene på andre mål er gode, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Det er høyst uklart hva Arbeiderpartiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene.

Noen ganger blir det overtydelig hvor lite dialog det er, og hvor lite mange politikere egentlig hører etter. Det fikk vi et eksempel på i NRK Debatten i forrige uke, da temaet var formuesskatt, skriver Kristin Clemet.

Gjest i denne episoden av vår podcast Liberal halvtime er, Siri Kalvig. Hun har vært gründer siden 1990-tallet. og bruker investeringer og kunnskap om vær og klima for å bidra til et grønt skifte i Norge.