Økonomisk frihet og utvikling

Det er gode grunner til at de som sliter med å betale strømregningen, skal få hjelp. Men vi bør ikke skrote et kraftmarked som fungerer etter hensikten, selv om prisene er høye akkurat nå.

Hvordan vet SV og Rødt at vi får mer igjen for pengene hvis vi forbyr «profitt på velferd»?

I norsk økonomisk historie er det mange eksempler på statlige satsinger som har mislyktes. Erfaringsgrunnlaget er så omfattende at jeg ikke ser noen grunn til å gi slipp på barnetroen: Effektive markeder er normalt langt å foretrekke fremfor en såkalt aktiv stat.

For investorer er målet høy risikojustert avkastning. Kan de tjene godt på prosjekter hvor skattebetalerne tar det meste av risikoen, ja, så velger de slike prosjekter fremfor dem hvor de må ta hele risikoen selv. Skjer det, svekkes produktivitetsveksten og lønnsevnen til norsk næringsliv, og handlingsrommet til å finansiere våre velferdsordninger. Det er uforståelig at lederen for tankesmien Manifest synes at dette er helt greit.

Det er menneskelig å bekymre seg unødvendig. Det er ingen grunn til at et stort underskudd på handelsbalansen til Fastlands-Norge skal holde næringsministeren våken om natten.

Som med de fleste systemer kan det alltids gjøres mer finmasket og komplekst, men at systemet er enkelt og forståelig har også en verdi. Derfor bør Ruter beholde dagens sonesystem, og erstatte dagens ulike billettkategorier med en variant av konseptet klippekort, der travle perioder er dyrere enn mindre travle perioder.

Det er ikke illiberalt, slik Thomassen påstår, å legge vekt på ulike kvaliteter ved ulike typer investorer og eiere. Det er forskjell på offentlige og private eiere, på aktive og passive eiere

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, skriver Jon Nicolaisen.

Det er ikke dette kostbare og illusoriske skiftet norsk økonomi trenger nå, men snarere en revitalisert markedsøkonomi, som, utstyrt med de riktige rammebetingelsene, vil ta oss gjennom det grønne skiftet på en produktiv måte – til vårt felles beste.

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Norsk kapital og eierskap er like viktig når en bedrift etableres, som når de vokser, og over tid skaper nye arbeidsplasser og verdier.

Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.

Skattepenger blir ofte kastet bort på prosjekter uten særlig verdi for andre enn noen få. Flere av oss er derfor svært kritiske til såkalt aktiv næringspolitikk.

Solberg-regjeringen har lagt frem sitt siste statsbudsjett. Her er en kort oversikt over hvorfor dette kan skape trøbbel for Ap/Sp-regjeringen.

Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt. Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier. Men så kan bruken av midlene skape nye verdier som retter opp dette.

Byrådene i Oslo og Bergen sitt forslag om å pålegge private å ta betalt for parkering, vil nok føre til at flere lar bilen stå. Men, det vil også innebære en klar begrensning av eiendomsretten.

Arbeiderpartiet står «klippefast» på EØS-avtalen ifølge eget program. Kun tidvis er Jonas Gahr Støre like forbilledlig klar i spørsmål om Norges tilknytning til EU.

«Det er synd at Pletten ikke kan fremføre sine egne argumenter uten å karikere andres.»

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.