Økonomisk frihet og utvikling

«Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt.»

«I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg.»

«Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned.»

Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med jurist og stipendiat Marie Meling, om hva et effektivt konkursrettslig regime har å si for en velfungerende økonomi, både med og uten korona.

På kort sikt er det to effekter som er tydelige. For det første har krisen en positiv effekt på selve utslippsnivået mens krisen pågår. For det andre har krisen en direkte negativ effekt på fremdriften i den internasjonale klimapolitikken.

Det er liten grunn til å tro at utnyttingen av data og andre typer digitalisering vil bli mindre viktig som forretningsmodell i tiden fremover. Om noe vil koronakrisen forsterke trendene.

Vi kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid tuftet på åpenhet og like spilleregler for alle, uansett om det gjelder handel og investeringer, eller helse- eller klimautfordringer.

Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken og forfatter av boken Capitalism Alone, Branko Milanovic forklarer utviklingen i ulikhet, hva som vil skje etter koronoakrisen og hvorfor kapitalismen er det systemet vi må satse på.

Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.

Tiltakene som er satt i verk, slik som statsgarantier, obligasjonsordninger og kontantstøtte, har vært nødvendige. Men de har ikke på varig basis flyttet grensene mellom den offentlige og den private sfæren i næringslivet.

Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles, skriver Mathilde Fasting i sitt svar til Kaia Storvik i Dagsavisen.

«Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte», skriver Mathilde Fasting i et svar til Hadia Tajik.

«Kapur må ta inn over seg at det i realiteten ikke er gitt skatteletter til bedriftene, bortsett fra i selskapsskatten, som også Arbeiderpartiet har stemt for.»

En mulig og sannsynlig effekt av en langvarig koronakrise er at alle blir fattigere, men at de rikeste taper mest i absolutte beløp. Det vil gi redusert ulikhet, noe som mest av alt viser problemet med å fokusere for mye på ulikhet alene.

Ny episode med NHH-professor Ola H. Grytten om økonomiske kriser før og nå.

«Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet.»

«Når investorer fra mange land skal investere sammen, når investeringen er veldig langsiktig eller når man skal investere i noen av verdens vanskeligste markeder, trengs det et rammeverk som er tryggere og mer forutsigbart enn det mange land normalt kan tilby.»

Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

Profitt er et viktig prissignal i markedet. Men gjelder det også midt i en krise, spør Mats Kirkebirkeland i Minerva.

«Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse.»