Økonomisk frihet og utvikling

Grunnrenter er et godt skatteobjekt som hindrer effektivitetstap i økonomien. Men det er ikke gitt at det er rettferdig å innføre grunnrenteskatt likevel, skriver Mats Kirkebirkeland i Finansavisen.

Kaia Storvik hevder vi overhodet ikke ser angrep på næringslivet i Norge. Det gir dessverre liten mening. Lars Kolbeinstveit i Agenda Magasin.

Siden 2011 har utbytteskatten og formuesskatten på arbeidende kapital økt betraktelig. Provenyet fra dette er til sammen beregnet til over 31 milliarder kroner i 2020 – 13 ganger mer enn i 2006.

«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Solide private eiere er et stort pluss for Norge. De betaler store mengder skatt, de skaper arbeidsplasser, og jeg håper at de er der når vi skal «leve av noe etter oljen». Mathilde Fasting i Minerva.

En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

«Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.»

«Hadde me vore medlemmer av EU, kunne me òg ha påverka den politiske utviklinga i den felles rettsordenen me no fyljer utan eigentleg å skjøne kva han handlar om.»

De siste femten årene har Norge sakket akterut, også når vi sammenligner med de øvrige nordiske landene, på et av de aller viktigste områdene for fremtidig jobb- og verdiskaping: Oppstart av nye innovative bedrifter med et stort verdiskapende vekstpotensial. Lars Peder Nordbakken i Aftenposten.

I Norge er det bred politisk enighet om at relativt små økonomiske forskjeller er et gode, og et trekk som bør bevares. Derfor er det bekymringsfullt dersom topplederes lønnsutvikling gjør at avstanden til den vanlige lønnsmottaker øker mye. Torstein Ulserød i Minerva.

Det er ingen grunn til å gjeninnføre arveavgiften. Skal vi greie overgangen til en grønnere økonomi, bør arbeid og bedrifter beskattes mindre, mens eiendom og forurensende adferd bør beskattes mer, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

«Det grønne skiftet, økonomisk vekst uten økning i klimagassutslipp, har i betydelig grad allerede skjedd i fastlandsindustrien.»

WWF, Norsk klimastiftelse og Civita har nedsatt et utvalg som skal undersøke hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen. Utvalget skal ta utgangspunkt i hvordan en rask, global energiomstilling bort fra fossil energi, vil påvirke norsk økonomi, og foreslå en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å takle den kommende omstillingen.

«Argumentasjonen som Hansmark brukte i dag, fremsto som en kopi av venstresidens argumentasjon», blogger Kristin Clemet.

Foredragsrekken om verdenshistorien av Terje Tvedt ved Nasjonalbiblioteket viser en faglig bredde, innsikt og formidlingsevne som er unik i Norge.

Detaljstyring av Equinor vil ikke løse verdens klimaproblem – det vil bare ødelegge vårt mest vellykkede selskap. Aslak Versto Storsletten i Dagbladet.

Mediene har vært for ensidig opptatt av klima og miljø i dekningen av Norges største selskap, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

    Civita inviterte til frokostmøte torsdag 28. november Har statens direkte eierskap i selskaper noen fordeler, som ikke ivaretas med private eiere? Hvordan kan vi for eksempel utnytte det statlige eierskapet i klimaomstillingen? Og hvilke ulemper er det med […]

Thomas Hylland Eriksen skrev i en kronikk i helgen at det er på tide å legge kapitalismen bak seg, og at vi trenger nye samfunnsmodeller. Alt for å løse klimakrisen. Det er ingen god idé, svarer Lars Kolbeinstveit i Aftenposten meninger: