Økonomisk frihet og utvikling

Noen mål på sosial mobilitet blir stadig vanskeligere å nå i land som Norge. I en befolkning der alle tar lang utdanning, vil mobiliteten kunne være lav, selv om resultatene på andre mål er gode, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Det er høyst uklart hva Arbeiderpartiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene.

Noen ganger blir det overtydelig hvor lite dialog det er, og hvor lite mange politikere egentlig hører etter. Det fikk vi et eksempel på i NRK Debatten i forrige uke, da temaet var formuesskatt, skriver Kristin Clemet.

Gjest i denne episoden av vår podcast Liberal halvtime er, Siri Kalvig. Hun har vært gründer siden 1990-tallet. og bruker investeringer og kunnskap om vær og klima for å bidra til et grønt skifte i Norge.

Etter 25 år er det både nødvendig og mulig å gi det multilaterale handelssamarbeidet ny relevans og økt betydning.

Det er ikke forutsigbart for norsk privateid næringsliv når Arbeiderpartiet øker formuesskatten i 2021 med over ni milliarder kroner. Det gir dårligere rammevilkår og stor uforutsigbarhet for norske eiere, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Mens Frp jevnlig kritiseres knallhardt for manglende solidaritet og humanisme, slipper SV stort sett unna slik kritikk når partiet åpent leker med tanken om stengte grenser.

Skal vi unngå økte strømpriser, må Norge bygge ut mer fornybar energi. Regjeringens innstramninger i vindkraftregelverket er trolig siste sjanse til å sikre lokal forankring for ny vindkraft på land i Norge, og det bør suppleres med lokale skatteinntekter, skriver Simon Seland i E24.

For norske private eiere av bedrifter som kanskje må takle negative konsekvenser av koronapandemien og bortfall av inntekter over lang tid, betyr skatteopplegget til Arbeiderpartiet mindre forutsigbarhet, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Det finnes knapt et bedre sted å starte gjenoppbyggingen og fornyelsen av den liberale verdensorden enn i en tillitsbyggende atlantisk samtale. Men denne gangen bør ikke Europa vente på USA, men heller aktivt rekke ut en hånd til et nytt USA under ledelse av Joe Biden og Kamala Harris.

I denne episoden av vår podcast Liberal halvtime diskuterer Kjetil Wiedswang, kommentator i DN, og Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita, hva som skjer med landbruk, fisk og med Norges forhold til EU og til Storbritannia fremover.

Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt.

Liberaliseringen vil gjøre drosjenæringen mer velfungerende, og det vil komme både sjåfører og kunder til gode. Vi bør aldri tilbake til den reguleringen Raymond Johansen forsvarer, skriver Gard Løken Frøvoll i Nettavisen.

Og hvordan vil det påvirke utviklingen i det europeiske samarbeidet innen EU og hva vil det bety for Norges forhold til EU og til USA? Se video fra Civitalunsj med Kate Hansen Bundt, Ulf Sverdrup og Asle Toje.

Video fra Civitasamtalen med den franske økonomen Thomas Philippon, ser du på civita.no og snart også på YouTube.

Vi må akseptere at det finnes nordmenn som eier og driver bedrifter. Går de bedriftene bra, øker formuene, men også verdiskapingen, aktiviteten og sysselsettingen.

Norge har klart å håndtere denne naturressursen godt, men nå mener Mork oljeproduksjonen må fases ut. Hør podcastepisoden her!

Skattesystemet legger opp til at penger skal investeres i virksomheter, og at det er bedre at eiere beholder dem i bedriftene til nye investeringer, enn at de tar dem ut til privat forbruk, skriver Mathilde Fasting i Morgenbladet.

Politikk handler om prioriteringer. Regjeringens budsjettpolitikk gjør at vi kanskje må lære dette på den harde måten, skriver Gard Løken Frøvoll.

Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.