Økonomisk frihet og utvikling

«En nasjonalstatlig politikk for å sikre vår frihet og våre rettigheter i en vanskelig tid som den vi nå opplever, er helt sentral for at vårt moderne samfunn skal kunne fungere mest mulig effektivt og trygt for alle. Men samtidig må vi ikke glemme at arbeidsplassene våre er lokale og avhengige av globale markeder, og at den nasjonalstatlige politikken derfor må være internasjonalt orientert», skriver Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten i Morgenbladet: «Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden.»

Mangelen på prioriteringer ser ut til å skape en egen raushetslogikk, som smitter nesten like fort som Korona, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.

«Vi bør være glade for hver eneste bedrift som overlever eller finner nye forretningsmuligheter i en vanskelig tid. De vil være avgjørende for at vi skal sikre velferden og en stat som økonomisk sett er like solid også i fremtiden.»

For å unngå en vanskelig håndterbar økonomisk krise bør politiske tiltak respektere faseskillene mellom stabilisering, normalisering og stimulering, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

En av de viktigste lærdommene fra 1930-tallet er hvor ødeleggende proteksjonistiske tiltak er, skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Dersom koronakrisen blir langvarig, bør man benytte ressurser på å vedlikeholde humankapitalen. Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Koronakrisen tilsier kraftige offentlige tiltak, men å gå tilbake til mer planøkonomi er ingen god løsning. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.

Partier på venstresiden vil neppe ha en arveavgift på 90 prosent, slik Thomas Piketty foreslår. Men hva slags arveavgift vil de ha, spør Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Rødt-politiker Mimir Kristjansson skriver i Dagbladet at ingen trenger finansnæringen i en krise. Det er en absurd påstand.

Steinar Juel om hva som virker og hva som blir konsekvensene på kort og lang sikt. 

«Fremover kan myndighetene vanskelig lå være å foreta kost/nytte-vurderinger, dimensjonere tiltakene etter alvorlighetsgraden og være åpne om hvilke alternative scenarier de ser for seg», skriver Steinar Juel i VG.

«Det er én gruppe som så langt virker glemt, nemlig små næringsdrivende og dem som i praksis ble ilagt et næringsforbud den 12. mars. En som driver frisør eller fotpleie, gikk da fra 100 prosent inntekt til null inntekt på fire timer.» Kristin Clemet blogger.

De økonomiske tiltakene mot korona må være langvarige, men handlingsrommet finnes for de landene som vil. I flere land kan det raskt bli aktuelt å ty til seddelpressen, skriver Haakon Riekeles i Minerva.

Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres mangler i det meste av den offentlige debatten.

Problemet for lille Norge i denne økonomiske krisen er at vi i mye større grad enn under finanskrisen er prisgitt utviklingen internasjonalt.

Kristin Clemet svarer om KrF og bistand.

«At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med», skriver Steinar Juel.

De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.