Menneskerettigheter og demokrati

I denne podcastepisoden går Bård Larsen gjennom utfordringene for liberale demokratier. Det er alt fra falske nyheter, populister og knebling av ytringsfrihet, til oppfatninger om «folket» som ekskluderer og hindrer mangfold og meningsbrytning.

MDGs valgkampevaluering peker mot et mindre polariserende og bredere parti.

Selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge er ytringskulturen under press fra flere hold.

Det burde være innlysende: Liberale, sosialdemokrater, venstreliberale og liberalkonservative har langt mer til felles med hverandre enn det de har med sine egne ytterfløyer.

I Norge er det straffbart å ytre seg diskriminerende eller hatefullt mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Hvilke konsekvenser har denne loven? Er det en nødvendig beskyttelse av minoriteter, eller er loven – og måten den blir håndhevet på – et uttrykk for klare mangler på ytringsfriheten i Norge? Se video fra møtet her!

Autoritær maktutfoldelse kan skje i det små.

Er vi vitne til en ny kald krig mellom USA og Kina? Er Kina i ferd med å overta rollen som verdens ledende supermakt? Hør ny episode med Jan Arild Snoen, forfatter av boken «Den nye kalde krigen – USA mot Kina».

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.

Se video fra Civitakveld og boklansering om boken «Lov og rettferdighet! – Slik lærte jeg å elske det autoritære».

Sett med norske øyne fremstår beskrivelsen av at woke har kapret institusjoner og strukturer og den endelige definisjonsmakten over kulturen «vår» nesten absurd i sin overdrivelse.

Tåler det offentlige rom politikere som mener at det kun finnes to kjønn eller er skeptiske til innvandring, sykepleiere som mener at abort ikke skal være selvbestemt eller naturfaglærere som ikke aksepterer evolusjonslæren? Se video fra møtet her!

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Å bygge bro mellom konservative, som Kathrine Jebsen Moore etterlyser, er vel og bra, men det kan ikke bygges bro mellom liberale verdier og autoritære krefter.

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.

Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore.

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Ingen som bruker friheten sin, kan være fritatt for kritikk og debatt. Kritikk er både en anerkjennelse av og en forutsetning for at forskningen hele tiden skal strekke seg etter sine egne idealer. Men hets, konformitetspress og scenenekt trenger vi ikke.

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa.

Når mine kolleger og jeg har skrevet om journalisters holdninger og stemmegivning, er det basert på de årlige undersøkelsene som Nordiske Mediedager får gjennomført.

Hvilke forbrytelser velger vi å straffe? Og hvor mye straff er rimelig? Hvor sikker kan vi være på at vi straffer riktig person?  Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen.