Notater

I dette notatet argumenterer Steinar Juel for at et forsikringsfond vil bety økte kostnader for staten, og heller svekkelse enn bedring i den finanspolitiske styringen.

I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.

I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973  ikke er noe alternativ.

Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

Yrkes- og håndverksfagene har lange og stolte tradisjoner i det norske samfunnet. I dette notatet lanseres derfor 17 konkrete tiltak som kan få flere til å velge og fullføre yrkesfag ved videregående opplæring, og heve yrkesfagenes status.

De siste årenes fremvekst av politiske krefter som angriper og undergraver det liberale demokratiet har utløst mange pessimistiske kommentarer og dystre spådommer om fremtiden. Men det mange pessimister overser, er at det også finnes en rekke dypereliggende krefter som kan gi grunnlag for det motsatte.

Dette notatet ser på de signaler og rammer som angis i felleserklæringen og hva vi i Norge kan lære av den.

Måten Storbritannia går ut av EU på, hva som blir det endelige resultatet på lang sikt og hvilke overgangsordninger som blir valgt, vil også få betydning for tredjeland som Norge. Dette notatet ser på den britiske Brexit-prosessen og betydningen Brexit vil ha for Norge og norsk næringsliv.

Forholdet mellom Storting og regjering er ikke gitt. Parlamentarismen kan praktiseres på forskjellige måter. I dette notatet ser vi på hvordan alle disse faktorene har påvirket norsk parlamentarisk praksis i de siste tiårene, og spesielt på den «den solbergske parlamentarismen» regjeringen i dag fører.

Trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden, har endret seg mye i løpet av årene. I dette notatet sees det på hvordan det har fungert og utviklet seg på to områder, lønnsdannelsen og sykelønnsordningen.

Forståelse av metode er av stor betydning for at studenter skal forstå hvordan kunnskap i et fag dannes. Målet med dette notatet er å undersøke om studenter på bachelorgrader i humanistiske fag får for lite undervisning i metode.

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Dette notatet ser på de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

I dette notatet gis en kort drøfting av tillit og innvandring i Norge.

Dette notatet ser på hvordan en barnefamilie med vanlig inntekt kommer ut i skattesystemet, og med velferdsstatens kontantytelser, sammenlignet med en familie uten barn. Notatet sammenligner situasjonen i 2017 med situasjonen i 1997, som er før mange store endringer ble iverksatt. Konklusjonen er at barnefamilier kom vesentlig bedre ut etter denne målestokken for 20 år siden enn i dag.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet er det en tendens til at omfanget av problemene overdrives. I dette notatet ser vi nærmere på hva vi vet om omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge.

Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.

Dette notatet sammenfatter noen sentrale, generelle lærdommer ti år etter finanskrisen.

I Fagbladet Samfunn Økonomi 1-2018 hevdes det at det er feil at forsørgelsesbyrden vil øke. Analysene som leder opp til disse konklusjonene holder imidlertid ikke mål. Dette notatet viser hvorfor eldrebølgen medfører økt forsørgerbyrde for de som er i arbeid, og derfor krever politiske tiltpasninger.

Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?

I de senere årene har ordet liberal vært en gjenganger i den ideologiske og prinsipielle samfunnsdebatten i mange europeiske land. Hensikten med dette notatet er å tilby en aktuell tolkning av det liberale, med utgangspunkt i et moderne integrert perspektiv på liberalisme, i europeisk forstand.