Notater

Dette notatet ser på de økonomiske drivkreftene bak bosettingsmønsteret, og hvordan økt grad av urbanisering både er en følge av produktivitetsveksten og velstandsutviklingen, og bidrar til den.

Hvilken rolle kan samarbeidet i EU spille for at sosialdemokratiet eventuelt skal kunne gjenvinne sin fordums storhet?

Spørsmålet som diskuteres i dette notatet, er hvordan regjeringen og Senterpartiet kan ha så ulike syn på fremtidens utfordringer i kommunesektoren.

I dette notatet drøftes forholdet mellom medier og demokrati i populismens tidsalder.

En studieavgift vil bidra til en mer retterdig fordeling av verdien av høyere utdanning som et privat og offentlig gode, i favør av det siste, og spesielt ettersom de som nyter mest av gratisprinsippet, i all hovedsak er personer med god sosioøkonomisk bakgrunn.

Har velgerne forlatt sosialdemokratiet fordi politikken har gått ut på dato og ikke lenger tjener arbeidsfolks interesser, eller har sosialdemokratiet forlatt arbeiderklassen som resultat av en ideologisk evolusjon, tilpasset en ny tid og et nytt Europa?

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant alle dagens stortingspartier.

Mediene, både i Norge og i resten av verden, har de siste årene gjennomgått fundamentale endringer i brukermønsteret. Forretningsmodellene har sviktet, avisenes papiropplag har stupt. Journalister blir sagt opp. Dette notatet, skrevet av Geir Salvesen, gir en gjennomgang av noe av det som skjedde de siste tiårene, sett fra innsiden av norsk presse, før det snudde og mens det snudde. 

Hensikten med dette notatet er å belyse utviklingen i selskapsbeskatningen i OECD- området, og se på hvilke muligheter enkeltland som Norge har til å hindre en videre erosjon av beskatningen av selskaper.

Dette notatet belyser til årets vinner av Holbergprisen Onora O’Neills vektige bidrag til hvordan universelle menneskerettigheter kan begrunnes.

Dette notatet drøfter erfaringene med EØS-innvandringen til Norge. Notatet tar også opp noen av konsekvensene av økt mobilitet i EØS-området som helhet, og forsøker å vise hvordan politiske interessekamper på dette området utkjempes under dekke av å være kamp mot «sosial dumping».

Med jevne mellomrom oppstår det debatter om hvorvidt man skal innføre boikott av akademiske og kulturelle institusjoner i Israel for å presse politiske myndigheter til å endre politikk overfor palestinerne. Dette notatet tar opp prinsipielle spørsmål om akademisk boikott.

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.

Hvor effektiv er offentlig sektor? Formålet med dette notatet er å se på hvordan benchmarking og beste praksis-sammenligninger brukes i offentlig sektor i dag.

Er Enova et kostnadseffektivt klimaverktøy med formålet og rammene Stortinget har gitt organisasjonen? Eller nok et typisk eksempel på at norske politikere ikke har evne og vilje nok til å innføre lite populære klimapolitiske virkemidler?

I dette notatet gis det en introduksjon til TISA-avtalen, og det sees nærmere på dens demokratiske grunnlag og hvilke muligheter og utfordringer TISA-avtalen skaper for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Mange europeiske land har de senere årene gjennomført suksessfulle liberale reformer. Selv om våre europeiske naboland er ulike, kan gode reformer være eksempler til etterfølgelse. Dette notatet gir en smakebit på reformer som alle kan være aktuelle og relevante for Norge.

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.

I dette notatet forsøker vi å kartlegge etterspørselen etter islamsk finans i Norge. Notatet vil også si noe om den større betydningen av islamsk finans i en europeisk og norsk kontekst, og om mulige positive og negative sider ved fenomenet.