Notater

I kampen mot arbeidslivskriminalitet er det en tendens til at omfanget av problemene overdrives. I dette notatet ser vi nærmere på hva vi vet om omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge.

Dette notatet foreslår endringer i Norges klimapolitikk for å sørge for at politikken virker med, og ikke mot, kvotesystemene. Notatet forklarer også hvordan klimakvoter fungerer, svakheter og fordeler ved å bruke klimakvoter som virkemiddel.

Dette notatet sammenfatter noen sentrale, generelle lærdommer ti år etter finanskrisen.

I Fagbladet Samfunn Økonomi 1-2018 hevdes det at det er feil at forsørgelsesbyrden vil øke. Analysene som leder opp til disse konklusjonene holder imidlertid ikke mål. Dette notatet viser hvorfor eldrebølgen medfører økt forsørgerbyrde for de som er i arbeid, og derfor krever politiske tiltpasninger.

Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?

I de senere årene har ordet liberal vært en gjenganger i den ideologiske og prinsipielle samfunnsdebatten i mange europeiske land. Hensikten med dette notatet er å tilby en aktuell tolkning av det liberale, med utgangspunkt i et moderne integrert perspektiv på liberalisme, i europeisk forstand.

Alle vet at bistand kan lindre nød og gi bedre helse, og at mange lærer å lese og skrive på de nye skolene som bygges. Men rettferdiggjør suksesshistoriene utporsjonering av mer enn 35 milliarder norske bistandskroner årlig? Dette notatet er et forsøk på å se nærmere på noen av de mytene fortellingen om bistanden bygger på.

Dette notatet analyserer Høyre- og Frp-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og opposisjonspartienes alternative budsjetter.

Norge bør, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, se på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging.

Elbilpolitikken koster allerede store summer for staten, og kostnadene vil i årene fremover øke til nivåer som ikke er bærekraftige.  Er det mulig å støtte innfasingen av lavutslippsbiler på en mer rasjonell måte enn det gjøres i dag?

En moderat studieavgift kan være et virkemiddel for å redusere ulikheten og bidra til sosioøkonomisk omfordeling i samfunnet.

Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

Hvilke elementer fra borgerlønnsdiskusjonen kan være verdifulle for reformer av den norske velferdsmodellen? Hvordan kan en borgerlønn innrettes for å gi flest mulig fordeler, og færrest mulig ulemper? Er borgerlønn en god, liberal idé?

«Oktober 1917 oppfattes som kimen til prosessen som la grunnlaget for internasjonal arbeiderkamp og faglige rettigheter i årene som skulle komme. Der Lenin førte lyset og håpet inn i historien, kom Stalin til å forgifte det hele.» Langt på vei har denne romantiserende fortellingen om Lenin og bolsjevikene festet seg hos folk flest. I dette essayet forteller Bård Larsen, historiker i Civita, om den russiske revolusjonen.

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

«Her er dagens apokalypse: Liberalt demokrati er i ferd med å dø. Høres det ille ut? Noen vil hevde at liberalt demokrati ikke er noe å spare på. Mange vil hevde at spådommen er helt feil, eller hevde at pessimisme er moralsk nedbrytende.» Les Bård Larsens essay om det liberale demokratiets forutsetninger og fremtid.

Hvordan kan Norge organisere utviklingspolitikken og bistandsforvaltningen bedre? Dette notatet går gjennom dagens organisering, og legger frem forslag til forbedringer.

Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?