Notater

Alle vet at bistand kan lindre nød og gi bedre helse, og at mange lærer å lese og skrive på de nye skolene som bygges. Men rettferdiggjør suksesshistoriene utporsjonering av mer enn 35 milliarder norske bistandskroner årlig? Dette notatet er et forsøk på å se nærmere på noen av de mytene fortellingen om bistanden bygger på.

Dette notatet analyserer Høyre- og Frp-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og opposisjonspartienes alternative budsjetter.

Norge bør, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, se på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging.

Elbilpolitikken koster allerede store summer for staten, og kostnadene vil i årene fremover øke til nivåer som ikke er bærekraftige.  Er det mulig å støtte innfasingen av lavutslippsbiler på en mer rasjonell måte enn det gjøres i dag?

En moderat studieavgift kan være et virkemiddel for å redusere ulikheten og bidra til sosioøkonomisk omfordeling i samfunnet.

Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

Hvilke elementer fra borgerlønnsdiskusjonen kan være verdifulle for reformer av den norske velferdsmodellen? Hvordan kan en borgerlønn innrettes for å gi flest mulig fordeler, og færrest mulig ulemper? Er borgerlønn en god, liberal idé?

«Oktober 1917 oppfattes som kimen til prosessen som la grunnlaget for internasjonal arbeiderkamp og faglige rettigheter i årene som skulle komme. Der Lenin førte lyset og håpet inn i historien, kom Stalin til å forgifte det hele.» Langt på vei har denne romantiserende fortellingen om Lenin og bolsjevikene festet seg hos folk flest. I dette essayet forteller Bård Larsen, historiker i Civita, om den russiske revolusjonen.

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

«Her er dagens apokalypse: Liberalt demokrati er i ferd med å dø. Høres det ille ut? Noen vil hevde at liberalt demokrati ikke er noe å spare på. Mange vil hevde at spådommen er helt feil, eller hevde at pessimisme er moralsk nedbrytende.» Les Bård Larsens essay om det liberale demokratiets forutsetninger og fremtid.

Hvordan kan Norge organisere utviklingspolitikken og bistandsforvaltningen bedre? Dette notatet går gjennom dagens organisering, og legger frem forslag til forbedringer.

Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.

Partiprogrammene uttrykker kun små forskjeller i prioriteringer av verdier langs skillelinjen sentrum-periferi. Men motsetningene forsterkes gjennom retoriske utspill i den løpende politiske debatten.

Er distriktspopulismen i Norge et særegent fenomen, eller er den en del av en større europeisk trend? I dette notatet diskuteres den kulturelle dimensjonen og avhengigheten og avstanden mellom hovedstaden og distriktene i norsk politikk.

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Øker eller faller sysselsettingen? Er arbeidsledigheten rekordhøy eller ikke? Hvor bekymringsfullt er det at yrkesdeltagelsen har falt de siste årene? Formålet med dette notatet er å forsøke å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet.