Notater

Hvilke elementer fra borgerlønnsdiskusjonen kan være verdifulle for reformer av den norske velferdsmodellen? Hvordan kan en borgerlønn innrettes for å gi flest mulig fordeler, og færrest mulig ulemper? Er borgerlønn en god, liberal idé?

«Oktober 1917 oppfattes som kimen til prosessen som la grunnlaget for internasjonal arbeiderkamp og faglige rettigheter i årene som skulle komme. Der Lenin førte lyset og håpet inn i historien, kom Stalin til å forgifte det hele.» Langt på vei har denne romantiserende fortellingen om Lenin og bolsjevikene festet seg hos folk flest. I dette essayet forteller Bård Larsen, historiker i Civita, om den russiske revolusjonen.

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

«Her er dagens apokalypse: Liberalt demokrati er i ferd med å dø. Høres det ille ut? Noen vil hevde at liberalt demokrati ikke er noe å spare på. Mange vil hevde at spådommen er helt feil, eller hevde at pessimisme er moralsk nedbrytende.» Les Bård Larsens essay om det liberale demokratiets forutsetninger og fremtid.

Hvordan kan Norge organisere utviklingspolitikken og bistandsforvaltningen bedre? Dette notatet går gjennom dagens organisering, og legger frem forslag til forbedringer.

Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.

Partiprogrammene uttrykker kun små forskjeller i prioriteringer av verdier langs skillelinjen sentrum-periferi. Men motsetningene forsterkes gjennom retoriske utspill i den løpende politiske debatten.

Er distriktspopulismen i Norge et særegent fenomen, eller er den en del av en større europeisk trend? I dette notatet diskuteres den kulturelle dimensjonen og avhengigheten og avstanden mellom hovedstaden og distriktene i norsk politikk.

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Øker eller faller sysselsettingen? Er arbeidsledigheten rekordhøy eller ikke? Hvor bekymringsfullt er det at yrkesdeltagelsen har falt de siste årene? Formålet med dette notatet er å forsøke å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet.

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.

Dette notatet oppsummerer forskning på historisk inntektsulikhet i Norge. Forskningen tyder på at store deler av reduksjonen i norsk ulikhet fant sted før Norge fikk en omfattende velferdsstat.

Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

I dette notatet ser Lars Peder Nordbakken på hva som menes med verdier, samt hvordan verdier kan forstås i forhold til holdninger, kulturer, kulturuttrykk og institusjoner.

Hvordan er aldersfordelingen? Hvordan er kjønnsbalansen? Hvor mange representanter kommer fra privat sektor, og hvor mange kommer fra offentlig sektor? Hvor utdannet er stortingsrepresentantene sammenlignet med befolkningen for øvrig?